Gå til hovedinnhold

I hælene på smolten


Tre personer står ute i elva og røkter en smoltfelle.

Her røktes smoltfella i Grasmyr. Her fanges smolten for den merkes og slippes ut i elva igjen. Når den går ut i havet kan forskerne følge den på ferden. 

Fotograf: Rune Nilsen / Havforskningsinstituttet

Slik følger vi unglaksens førstereis.

100 lyttebøyer er satt ut i sjøområdene rundt Senja. Nå skal forskere finne ut hvor ung laks og sjøørret svømmer – og hva som skjer med dem på veien.

Nettverket av lyttebøyer som er satt ut fra Straumsfjorden og Sommarøy i nord til Vågsfjorden i sør dekker alle mulige ruter fra elvene og ut til havet, helt fra Harstad til Tromsø.

– Dette er et av de største enkeltprosjektene vi har hatt i Norge på akustisk sporing av laksefisk, sier havforsker Rosa Maria Serra-Llinares.

Merker 1000 smolt

Bøyene skal lytte etter signaler fra små sendere som er operert inn i buken på lakse- og ørretsmolt, unge fisk som er på vei ut fra elvene for aller første gang.

– Små, akustiske sendere i buken på fisken sender ut lydsignaler med en unik ID-kode. Når en fisk svømmer forbi en av lyttebøyene i sjøen eller i elva, blir signalet registrert, forklarer Serra-Llinares.

Slik kan forskerne følge fiskens reise – og finne ut hvor den svømmer, hvor raskt den svømmer og hva som skjer med den underveis. Innen utgangen av 2025 vil over 1000 smolt være merket.

– Vi følger dem ut i havet, og ser både nord- og sørgående vandringer. Resultatene kan blant annet brukes i arealplanlegging og i vurderinger av nye oppdrettskonsesjoner, sier forskeren.

Smolt i pose som holdes av forsker.
Laksesmolt klare for merking i Grasmyr. Foto: Rosa Maria Serra-Llinares / Havforskningsinstituttet

Hvem blir spist?

I tillegg til å følge smoltens ferd skal forskerne finne ut hvordan lakselus påvirker fiskens sjanse til å overleve ute i havet.

For å finne ut hvor stor risiko det er for at smolt med lus spises av andre dyr, brukes spesielle merker som kan avsløre om fisken er blitt spist.

– Før utsetting blir noen av fiskene smittet med en kjent dose lakselus, mens andre holdes som kontrollgruppe uten lus. I løpet av to år skal vi merke og infisere 200 laks. Ved å sammenligne overlevelse til fisk med og uten lus får vi innsikt i hvor stor «skjult kostnad» lakselusa har for villaksen, sier Serra-Llinares.

Ber folk være oppmerksom

Lyttebøyene er satt ut på strategiske plasser i et område som strekker seg fra Harstad i sør til Tromsø i nord, og langs hele leia øst for Senja. Lyttebøyene skal tas opp igjen i slutten av august.

Serra-Llinares sier at det er viktig at folk som ferdes til havs i området er oppmerksomme.

- Vi setter veldig stor pris på om folk tar hensyn til lyttebøyene som ligger ute, og at en kontakter oss ved eventuelle sammenstøt med båt, fiskeredskap eller lignende. Også hvis lyttebøyene blir funnet på drift eller liggende i fjæra.  

Lyttebøye i vannet, et oransje flagg og en gul kule vises over vann. Bildet viser også hvordan lyttebøya ser ut over vann, en sort søyle med tupp og blått band på midten.
Slik ser lyttebøyene ut når de er i vannet, og når de ikke er det. Meld fra om du ser en bøye på avveien. Foto: Eirik Bygdnes / Havforskningsinstituttet

Har du sett en lyttebøye som er på avveie?

Ring oss på telefonnummer: 55 23 85 00 Kontakt person: Rune Nilsen

Viktig samarbeid

Nettverket av lyttebøyer er et samarbeid mellom tre ulike forskningsprosjekter i HI.

– Vi samler tre store prosjekter i ett, og får en samlet verdi av dataene som er mye større. Det gir oss et mer helhetlig bilde av hva som skjer med fisken langs hele kysten. Prosjektene har litt ulike mål, men bruker samme teknologi, forteller Serra-Llinares.

art som viser hvor lyttebøyene er plassert ut.
Her er lyttebøyene plassert. 

 

Disse prosjektene samarbeider om lyttebøyene:

Natur med elv som renner ut i havet. Grønne trær og blått hav.
Grasmyrvassdraget i Senja med fiskefelle. Foto: Rune Nilsen / Havforskningsinstituttet

 

Det første prosjektet, som inngår i det nasjonale lakselusovervåkingsprogrammet (NALO) på oppdrag fra Mattilsynet, undersøker hvilke ruter laksesmolt tar når de forlater elvene og svømmer ut i havet Dette skjer i områder hvor det tidligere har vært begrenset kunnskap om smoltens vandringsmønster.

Det andre prosjektet er en del av det større prosjektet «HITLICE», finansiert av Forskningsrådet og ledet av Havforskningsinstituttet. Her undersøker forskerne hvordan lakselus påvirker smoltens sjanser for å overleve i havet – blant annet hvorvidt lusinfiserte smolt har høyere risiko for å bli spist av rovdyr.

Det tredje prosjektet skjer i samarbeid med Nordavind Utvikling AS, og utnytter den unike muligheten som ligger i det omfattende lyttebøyenettverket i området. Ved å koble seg på merking av både laks og sjøørret i tre elver – Grasmyr, Rossfjord og Tenna – kartlegges vandringsmønstre og gir ny innsikt i hvordan disse artene bruker havområdene i Midt-Troms.