– Om klebrige hyseegg kolliderer med oljedropar, kan dropane klistre seg fast og henge ved som «fluger på eit flugepapir», seier havforskar Håvard G. Frøysa. Bilete til høgre syner seks dagar gamle hyseegg, som ikkje er eksponerte for olje.
Fotograf: Jon S. Rønning, Elin Sørhus / HavforskingsinstituttetPublisert: 04.11.2025
Oljeuhell er sjeldne, men dei skjer.
Heilt nye resultat frå Havforskingsinstituttet (HI) viser at følgjene av eit slikt uhell kan vere større enn tidlegare antatt. Ein av risikofaktorane er nemleg kraftig undervurdert:
– Studien vår viser at ei betydeleg mengd oljedropar vil kunne kollidere med sårbare fiskeegg, noko som det ikkje vert teke omsyn til i dag, seier havforskar Håvard G. Frøysa.
Tradisjonell risikomodellering vurderer berre effektane av løyst olje. Men oljeuhell fører òg til at mange oljedropar vert sleppte ut – og effektane av desse er ikkje med i risikomodellering.
No har havforskarane vurdert ei av følgjene oljedropar vil ha på omgjevnadane sine.
Resultata er publiserte i det anerkjende tidsskriftet Nature communications earth & environment.
– Dette er viktig ny kunnskap og eit godt eksempel på kvifor vi kontinuerleg må jobbe med korleis vi vurderer risiko, seier havforskingsdirektør Nils Gunnar Kvamstø.
Dei siste åra har Havforskingsinstituttet vidareutvikla måten forskarane gir råd på, og gått over til scenariobasert rådgjeving.
– Det er heilt nødvendig i den tida vi no er inne i. Ikkje fordi vi har gitt dårlege råd før, men fordi verda endrar seg raskt. Alt er i spel, vi er inne i ei klimakrise, der klimaendringane påverkar økosystema, samtidig som geopolitiske forhold og samarbeid også har endra seg radikalt på få år. Då må vi også gjere måten vi jobbar på meir dynamisk.
Dette er eit viktig poeng for havforskingsdirektøren i årets Havtale.
Frøysa har simulert eit oljesøl sørvest for Lofoten. Dette er nært gyteområda for verdas største bestand av nordaustarktisk hyse.
Det simulerte oljesølet vara i 90 dagar, frå 1. mars til 30. mai 2001 – midt i gytesesongen til hysa.
– Det er i denne perioden konsekvensane for hyseegg og -larvar ville vore størst, både akutt og i form av misdanningar og seinskadar, seier havforskaren.
Det modellerte oljeutsleppet vara like lenge som Deepwater Horizon-ulukka, som vert rekna som tidenes største oljeutslepp. I den ferske simuleringa sleppte forskarane ut omtrent halvparten så mykje olje som ulukka.
Havforskarane har utvikla ein algoritme som kalkulerer kollisjonar mellom egg og dropar. Resultata syner at fiskeegga kolliderte med oljedropar gong etter gong i simuleringa.
– Dropar spreier seg langt vidare og dekkjer eit mykje større havområde enn løyst olje for ein gitt grenseverdi. Dei opptrer også generelt i høgare konsentrasjonar, seier Håvard G. Frøysa.
Både den løyste oljen og oljedropane held seg i dei øvste 50 meterane av vassøyla – og det er også her flesteparten av egga er. Fordi hyseegga er klebrig, kan problemet vedvare:
– Sjølv om olje og egget skil veg igjen etter kollisjonen, kan oljedropar verte med egget vidare som blindpassasjerar. Slik vert egga eksponerte for olje over lenger tid, seier Frøysa.
Eit stort oljeutslepp kan dimed ha langt større konsekvensar for fisk i slike tidlege livsfasar enn det ein tidlegare har trudd.
– I sum viser studien at tradisjonell risikomodellering, der berre løyst olje er med, kraftig undervurderer konsekvensane av oljesøl, seier forskingssjef Frode Vikebø.
Vikebø peikar på at den ferske studien kan bidra til å styrke rammeverket for korleis effektane av oljedropar vert risikovurderte.
Samtidig understreker han behovet for meir forsking:
– Vi veit framleis lite om eksakt korleis eksponering frå oljedropar påverkar hyse og andre artar. Det treng vi eksperimentelle studiar for å seie meir om.