Børstemark: løsningen på slam fra oppdrett?

Fiskeskitt og uspist fôr fra oppdrettsanlegg kan påvirke miljøet på havbunnen under anleggene negativt. Samtidig er avfallet under merdene en uutnyttet ressurs som er rikt på næringsstoffer. 

I doktorgraden sin har Signe Svensson undersøkt om børstemarken Ophryotrocha craigsmithi kan slå to fluer i en smekk og løse begge disse utfordringene. 

Vokser raskt på ferske pellets

Svensson fant at børstemarken vokser raskt på ferske pellets – de små kulene av tørrfôr som er oppdrettslaksens hovedrett.  I forskersjargong betyr det at den effektivt omdanner avfall til biomasse.

– Blandingen av fôrrester og avføring mister imidlertid næringsinnhold raskt, og det vi fant under merdene, var mest slam av ganske lav kvalitet. Det klarer ikke børstemarken å omdanne effektivt, sier Svensson.

Hva med å samle opp dritten?

– Betyr funnene dine at tanken om å integrere børstemark i lakseoppdrett er død?

– Nei, men vi trenger kanskje en ny innfallsvinkel. Én løsning kan være å samle opp avfallet mens kvaliteten fremdeles er høy, og så ale opp børstemark et annet sted enn under merdene. 

– At det var mindre børstemark under oppdrettsanleggene enn vi hadde trodd, kan også tale for en slik løsning, sier Svensson.

Lager omega-3 fra bunnen

Arbeidet til Svensson har avdekket flere egenskaper hos børstemarken som viser at arten er verdt videre forskning. 

– Det mest interessante er at den er i stand til å lage langkjedete, flerumettete marine fettsyrer – som marint omega-3 – helt fra bunnen. Slike fettsyrer har positive helseeffekter for både fisk og mennesker, sier hun.

Det er ikke så mange arter som klarer å lage slike gode fettsyrer helt fra bunnen. Laksen klarer det ikke, den må ha noen ledd å starte med for å kunne lage hele kjeden.

Kan bli fremtidig fôringrediens

Siden det er knapphet på marint råstoff, er fôrindustrien på jakt etter alternative kilder til marine fettsyrer – særlig omega-3. 

– Det gjør at børstemark kan være interessant for fôrindustrien. Men det er langt fram, og det gjenstår mye forskning, ikke minst på mattrygghet. I dag sier lovverket nei til å bruke børstemark fôret på slam som fôringrediens, sier Svensson.

Andre arter av børstemark, fôret opp uten slam, brukes allerede i fôrindustrien.

Tilpasningsdyktig skapning

Fire års studier av Ophryotrocha craigsmithi har gjort Svensson til den udiskutable eksperten på den rosa børstemarken.

Hun har funnet ut mye vi ikke visste fra før – for eksempel at den har to kjønn. 

– Og så lever den forholdsvis kort – opptil 15 uker – blir tidlig kjønnsmoden og gyter flere ganger i løpet av livet. Det betyr at arten kan tilpasse seg endringer raskt og har potensial til å bli en dominerende art i bunnsamfunnet, forklarer Svensson.

Gjorde undersøkelser både på lab og i felt

I tillegg til å studere børstemarken på laben, gjorde Svensson undersøkelser av hvordan den trivdes under tre oppdrettsanlegg.

Ved to av anleggene fant ikke forskerne børstemark i forventet tetthet, heller ikke når det var maksimalt tillatt laksemengde i anleggene og mye avfall. 

– Men vi fant børstemark konsekvent under ett anlegg der det var mye fôrspill. Det styrker teorien om at kvaliteten på avfallet er veldig viktig for børstemarken. Jo mer ferskt fôr, jo høyere er andelen protein i avfallet. Det er viktig for veksten til børstemarken, forklarer Svensson.

Se også: Signe avdekkar livet til oppdrettsavfall-knaskaren

Fikk børstemark i fella

Reodor Felgen-gener har alltid vært godt representert i havforskning, og Svensson har ikke gjort skam på tradisjonen.

I forsøket på å få etablert kolonier av børstemark, laget hun feller med egenkonstruert lukkemekanisme og plastbokser fra IKEA. Det fungerte bra. 

– Det som likevel er litt overraskende, er at børstemarken bare etablerte seg godt under ett av de tre anleggene vi undersøkte. Hvorfor den trives noen steder og ikke andre, er noe vi må forske mer på, men forskningen vår viser altså at kvaliteten på avfallet har stor betydning, og at børstemarken foretrekker ferske pellets, sier hun.

Fra børstemark til blåskjell

Svensson er nå på plass som prosjektleder i FoU-avdelingen til havbruksselskapet Lerøy. Der jobber hun med tare og blåskjell.

– Det er veldig kjekt, men jeg håper jo at jeg støter på børstemarken igjen ved en senere anledning, sier hun.

Om forskingsprosjektet

Doktorgradsprosjektet var et samarbeid mellom Havforskingsinstituttet, Ocean Forest (Lerøy Seafood Group) og Universitetet i Bergen. Forskningsrådet bidro også med finansiering.

Tore Strohmeier og Nina Liland fra HI var blant veilederne på prosjektet. Det samme var Henrice Jansen fra Wageningen University i Nederland, som også er tilknyttet HI.

Referanse

Signe Gunborg Bentzrød Svensson (2025): «Waste Turnover and Valorization in Benthic IMTA: The Case of Ophryotrocha craigsmithi». Doktoravhandling ved Universitetet i Bergen.