Tema: Nye marine ressurser til mat og fôr

Mytilus edulis - Førdefjorden - Engebøfjellet 22-04-2016_3.t571a1274.m1200.xBL0t6njY.jpg

Blåskjell blant tangen i Førdefjorden.

Fotograf: Erling Svensen

Bare to prosent av maten vi mennesker spiser kommer fra havet. Det finnes et stort potensial for å øke denne andelen ved å utnytte flere arter som i dag i liten grad blir brukt til mat og fôr.

Nye marine ressurser finnes ikke minst blant arter lenger nede i næringskjeden, såkalte lavtrofiske ressurser – blant annet alger som tang og tare, alge-etere som kråkeboller, og filterfødere som blåskjell. Det finnes også muligheter for å ta i bruk flere arter noe høyere i næringskjeden, som maneter og snøkrabber.

Disse ressursene kan enten brukes direkte som menneskemat eller i fôr til for eksempel oppdrettsfisk. 

Trygg sjømat og trygt fôr

Sjømaten vi spiser skal være trygg. Havforskningsinstituttet overvåker sjømat og fiskefôr i Norge, og innenfor arbeidet med nye marine ressurser trenger vi kunnskap om både positive innholdsstoffer, fremmedstoffer og smittestoffer. Resultater fra overvåkningen finner du i databasen Sjømatdata, som oppdateres med flere av de nye artene.

Mytilus edulis.jpg

Blåskjell

Blåskjell har vært dyrket i Norge siden 80-tallet, men produksjonen er fortsatt beskjeden i forhold til potensialet. Nylig er det startet dyrking av blåskjell i ettårs syklus for bruk til fiskefôr, og dette gir nye muligheter for blåskjellprodusenter.

Svabergsjøpiggsvin.JPG

Kråkeboller

Rogn (gonader) av kråkeboller er en delikatesse som tradisjonelt har blitt spist i Asia, Polynesia og rundt Middelhavet. Det har også blitt mer vanlig i mange andre land, inkludert Norge.

Saccharina latissima_sukkertare.jpg

Makroalger

Makroalger utgjør en sammensatt gruppe organismer som i hovedsak er å finne i sjø eller brakkvann. Det er økende interesse for akvakultur og villhøsting av makroalger til bruk som næringsmidler og fôrvarer.

C:\Users\a22905\Documents\Nye marine ressurser til mat og for\HI-032379.jpg

Maneter

Globalt finnes det 35 arter som er vurdert som spiselige. To av disse finnes i nordlige farvann: glassmanet og kronemanet.

C:\Users\a22905\Documents\Nye marine ressurser til mat og for\HI-033837.jpg

Mesopelagiske ressurser

Mesopelagiske organismer – fisk, krepsdyr, maneter og blekkspruter som lever i havet mellom 200 og 1000 m dybde – er antatt å være en av verdens største ubrukte ressurser.

C:\Users\a22905\Documents\Nye marine ressurser til mat og for\HI-001990.jpg

Raudåte

Raudåte (Calanus finmarchicus) eller hoppekreps er et dyreplankton som lever i ca. ett år. Arten lever i Norskehavet.

Stichopus tremulus_sjøpølse.jpg

Sjøpølse

I Asia og spesielt i Kina finnes det en lang tradisjon for å spise sjøpølse, og den har også blitt brukt i tradisjonell kinesisk medisin.

C:\Users\a22905\Documents\Nye marine ressurser til mat og for\HI-039377.jpg

Snøkrabbe

Snøkrabbe har allerede lenge vært ettertraktet som sjømat der den opprinnelig var utbredt. I Barentshavet begynte fisket etter snøkrabbe i 2012, etter at det første individet ble oppdaget i 1996.

C:\Users\a22905\Documents\Nye marine ressurser til mat og for\HI-039728.jpg

Stillehavsøsters

Stillehavsøsters (Crassostrea gigas) er en fremmed art i Norge, men den finnes i dag i flere områder langs kysten fra Østfold til Hordaland.