Gå til hovedinnhold

Dette var ein ørken: No veks frodig tare på kunstige rev


Kollasj som viser at et kunstig rev vert senket ned, og så at det er grodd til av tare

Tarereva vart sette ut i Melkøyssundet i løpet av hausten 2024 og vinteren 2025. Då dei vart inspiserte igjen i mai 2025, omtrent fire månadar etter dei siste reva vart sette ut, var dei fullt tilvekste av tare.

Fotograf: Havforskingsinstituttet

På rekordtid såg havforskarane resultat i sundet.

I vinter senka havforskarane ned kunstige rev i Melkøysundet utanfor Hammerfest. 

Her, som langs store deler av den nordnorske kysten, er tareskogen beita ned. I fleire tiår har kråkebollar knaska i seg kvar ein kvast, og nesten ingen ny tare rekk vekse til før han vert sett til livs. 

No har forskarane dukka under overflata for å sjå om dei kunstige reva har bore frukter:

– Dei var dekte av frodig tare berre fire månadar etter at vi sette ned dei siste kunstige reva, seier havforskar Hans Kristian Strand. 

– Dette er rekordtid. 

tare som veks på kunstig rev i melkøysndet
Forsøka syner at tareskog kan verte etablert raskt sjølv i områder kor det er mange kråkebollar, og utan at desse må fjernast først.
Video: Havforskingsinstituttet

Torskeyngel blant taren

Tareskogar har enorm verdi som oppvekstområde og skjulestad for eit rikt dyreliv, som oksygenprodusent og som karbonlager

– Artar som vi også haustar av – som kysttorsk, sei og steinbit – har alle god nytte av tareskogen i løpet av livssyklusen, seier Strand. 

Reva som er sette ut i Melkøysundet står på omtrent 20 meters djup, og strekker seg 10 til 15 meter oppover i vassøyla. Desse kombinerer teknologi med naturen eiga evne til å reparere seg sjølv. 

– Tare vaks tett på alle dei utplasserte reva, og vi såg både torskeyngel og seiyngel i store mengdar rundt strukturane, seier havforskaren.

Dei vil no følgje utviklinga over tid, for å sjå om reva kan fungere som biologiske «hotspots» for både tare og fisk. 

fiskeyngel ved havbunnen, rundt ankeret på et kunstig rev som er vekst til med tare
Både torskeyngel og seiyngel sym rundt strukturane. 
Foto: Havforskingsinstituttet

Større skala?

I 2024 etterlyste Stortinget ein plan for korleis ein kan restaurere norsk tareskog langs kysten. 

Eitt alternativ i nord har vore å bruke brent kalk for å fjerne kråkebollane som et opp skogen. Eit anna har vore å setje ut rovfiskar som steinbit, som et opp kråkebollane

Andre metodar igjen er retta mot å styrke tareskogen – å setje ut «taregrus», slik at skogen får starthjelp til å vekse, eller å transplantere tare. 

– Vi har vist at det er mogeleg å skape ein fullverdig tareskog på berre fire månadar, om reva vert sette ut på rett tidspunkt. Dette kan verte eit nytt verktøy for restaurering av fjordane våre, seier Strand.