Forskerne kartlegger fisk i kommende havvindområder
Hyse og flatfisk ser syn på et gratis måltid fra videoriggen.
Fotograf: Havforskningsinstituttet
Havteiner er en viktig del av økosystemundersøkelsene – og blir mulig å fortsette med også etter at det kommer vindturbiner.
Fotograf: Jostein Saltskår / Havforskningsinstituttet
All fangst blir registrert – noen fisker får operert inn akustiske sendere.
Fotograf: Jostein Saltskår / Havforskningsinstituttet
Fangsten sorteres og registreres i fiskelaben på "G.O. Sars".
Fotograf: Kate McQueen / Havforskningsinstituttet
Forsker Kyrre Kartveit med AUV Munin – en undervannsfarkost utstyrt for å kartlegge havbunnen.
Fotograf: Karen de Jong / Havforskningsinstituttet
Mannskapet på "G.O. Sars" gjør klar en videorigg med agn for sjøsetting.
Fotograf: Jostein Saltskår / Havforskningsinstituttet
Krystallkutling sett i mikroskop.
Fotograf: Eli Gaustad / Havforskningsinstituttet
Tekniker Jostein Saltskår gjør klar teinene like før toktet.
Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet
Forskere Kate McQueen, Esben Moland Olsen og Inge van der Knaap gjør klar lyttebøyene som nå utgjør to store nettverk i Nordsjøen.
Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet
Forskere Kate McQueen gjør klar lyttebøyene som nå utgjør to store nettverk i Nordsjøen.
Publisert: 26.08.2025
Havforskningsinstituttet har fått i oppdrag fra Energidepartementet å overvåke økosystemet i havområder som er åpnet opp for vindkraftutbygging – både før, under og etter utbygging.
Setter ut 60 lyttebøyer i Nordsjøen
Som del av undersøkelsene er forskerne på tokt for å sette ut et nettverk av lyttebøyer på havbunnen i Sørvest F og Vestavind F i Nordsjøen. De har også operert inn akustiske merker fisker av ulike slag.
– Vi er veldig spent på å lære mer om bevegelsene til sjøpattedyr og fisk så langt offshore. Så vidt vi vet, er det første gang slike nettverk er satt ut så langt fra kysten, forteller toktleder Karen de Jong.
Målet er å studere studere oppførselen til fisk og sjøpattedyr både før, under og etter utbygging av vindmøller. Det kan tenkes å påvirke vandringsmønster eller gyte- og beiteatferd.
Lyttebøyene vil også fange opp fisker som er merket i andre prosjekter, slik som i MOVE-prosjektet. (Les også: Sporer rovfisk gjennom hele Europa)
Vil gjøre fiskerne oppmerksomme
En forutsetning for å lære mer, er at forskerne klarer å hente opp igjen lyttebøyene senere. Bare da kan de hente ut dataene, som ligger lagret i hver enhet.
– Derfor ønsker vi at fiskere og andre skal vite hvor utstyret står, sånn at det slipper å havne i en trål. Vi ber alle som får en merket fisk eller deler av riggen om å ta kontakt, sier de Jong.
Fiskeriorganisasjonene Fiskebåt og Fiskarlaget har gitt innspill til oppsettet, slik at det skal være minst mulig til hinder for fisket.
"Fisker" med kamera og teine
Hver bøye flyter fem meter over havbunnen, i et område som er henholdsvis 70 og 250 meter dypt i snitt. Kart:
Selv registrerer forskerne fisk med både teiner og kamerarigg i tillegg til trål. Det er for å kunne fortsette med samme metode selv etter vindturbiner har kommet på plass.
– Vi må anta at tråling blir uaktuelt innenfor havvindanleggene når turbiner kommer på plass. Det er mange ukjente variabler, slik som typen vindturbin, forankringer og selvfølgelig regelverk, sier de Jong.
Forskerne har også med seg ubemannede undervannsfartøy for å detaljkartlegge havbunnen på kjente tobisområder og havmiljøet.