Full klaff siste dagen på håbrannmerking
Havforsker Keno Ferter gjørt klart for merking.
Fotograf: Steffen Lisboa Iversen / Fiskeridirektoratet
Kent-Ivar Krogh (Fiskeridirektoratet) lander haien, mens havforskere Keno Ferter og Otte Bjelland tar imot.
Fotograf: Havforskningsinstituttet
De siste meterne bruker de kevlar-hansker til å hale inn haien med stålwiren, som har 200 kilos bruddstyrke.
Fotograf: Havforskningsinstituttet
Forskerne sikrer håbrannen til skutesiden med tau under merking. Haiene var mellom 1,9 og over 2,5 meter. De største var langt over 100 kilo.
Fotograf: Havforskningsinstituttet
Det ene merket gir forskerne sanntidssporing på haien når den er i overflaten (ca. daglig). Det andre merket løsner etter et år og sender detaljerte data om dybde og temperatur via satellitt.
Fotograf: Steffen Lisboa Iversen / Fiskeridirektoratet
Forskerne sikrer håbrannen til skutesiden med tau under merking. Her like før gjenutsetting, ved forsker Otte Bjelland.
Fotograf: Havforskningsinstituttet
Forskerne sikrer håbrannen til skutesiden med tau under merking. Her i gjenutsetting, ved forsker Otte Bjelland.
Fotograf: HavforskningsinstituttetPublisert: 28.08.2025
Det gikk fra storm til havblikk. Dermed kom fiskemerkeekspertene våre seg ut fra fjordene til en gammel godplass ved Vesterålen.
Godplassen leverte igjen
– I løpet av åtte timer fikk vi merket fire håbranner på mellom 100 og 200 kilo. Det var ekstremt mye hai, med liv og røre under båten og i overflaten, forteller havforsker Keno Ferter.
Oppdraget er å sette to typer sporingsmerker i ryggfinnen til rovhaien – noe som knapt er gjort før med eksemplarer av denne størrelsen.
Forflytter seg flere titalls kilometer per dag
Dataene skal bidra med helt ny kunnskap om den sårbare arten – "hvithaiens fetter".
– Det vi har sett til nå er at håbrann forflytter seg raskt over store avstander i Atlanterhavet. Gjerne fram og tilbake, uten noe åpenbart mønster. Men vi er i ferd med å danne oss et bilde, og vil lære mer med flere individer i boks, sier Ferter.
(Les også: Lofoten-hai dro på sydentur)
Del av internasjonalt prosjekt
Det bekrefter kollega Claudia Junge, som leder haiprosjektet merkingen er del av.
– Håbrannen viser tydelig at den er en internasjonal art. Derfor er merkeprosjektet også del av et utstrakt, internasjonalt samarbeid. Målet er mer treffsikre råd for gjenoppbygging og bærekraftig forvaltning av arten, sier Junge.
Les om prosjektet Sharks on the move i faktaboks.
Kjempesterke, kjempesinte og ingen spøk
Beskrivelsen "illsint muskelbunt" har forskeren brukt før, og gjerne igjen.
– Haiene har enorme krefter – de kjemper langt mer enn en makrellstørje som veier det dobbelte. Og de er hissige. De biter i tauet og slår mot båten, forteller Ferter.
Håbrannen er ikke farlig for "sivile". Men under merkingen må teamet bruke spesielt utstyr, egne fremgangsmåter, og ta forholdsregler.
– Vi har laget risikovurderinger og prosedyrer på forhånd, og hatt øvelser av alle tenkelige situasjoner. Dette er viktig for velferden til både haien og merketeamet, forteller Ferter.
Helt avhengige av å ha Fiskeridirektoratet med på laget
Han roser samarbeidet med Fiskeridirektoratets sjøtjeneste – det vil si mannskapet på båten "Rind" og fartøyet i seg selv, som de har bodd og jobbet på.
– Vi har hatt veldig godt lagarbeid i både leting, landing og merking. Kollegaene våre i Fiskeridirektoratet har også et enorm nettverk blant fiskerne, som vi får mye god info fra, forteller Keno Ferter.