Gå til hovedinnhold

Prosjekt: Sharks on the Move (Haier på farten)

Logo fra Sharks on the move. Innholder prosjektnavnet og illustrasjon av tre haier oppå hverandre.
Periode 01. oktober 2021 - 30. juni 2025
Finansiert av Forskningsrådet
Partnere HI, NIVA, UiT, UiO, NORCE, UMiami, CiBIO, UPorto, FDir, Runde AS
Prosjektet ledes av Havforskningsinstituttet

Målet med prosjektet «Sharks on the Move: Modellering av migrerende haiers artsfordeling for å informere økosystembasert forvaltning under globale endringer» er å styrke forståelsen av økologiske og miljømessige drivkrefter bak nåværende og fremtidig utbredelse av tre hai-arter i norske farvann, blant annet ved merkeforsøk og datamodellering.

Hvis du observerer brugde eller håbrann, ta kontakt med oss med en gang. 

Nåværende observasjon:  Ring Hai-telefonen (+47) 55 23 85 60

Tidligere observasjoner: Registrer på Dugnad for Havet eller send oss en e-post

Feltarbeid i 2023: Vi er i felt og merker brugde i kystområdene rundt Lofoten i løpet av juni og juli. Når høsten kommer er planen å merke håbrann i samme område. Dersom du observerer noen av haiartene setter vi pris på om du gir oss beskjed. Kontaktinformasjon finnes til menyen til høyre, og lengre ned på siden. 

Status per 21.juni: Vi har lyktes med å merke seks brugder hittil i sesongen.

I 2023 håper vi å satellittmerke brugde i juni og juli, og når høsten nærmer seg planlegger vi å merke håbrann.

Feltarbeidet vårt denne sesongen foregår i kystområdene rundt Lofoten og Vesterålen, men om haiene dukker opp andre steder langs norskekysten er vi åpne for å flytte på oss. 

Hvis du observerer en av de to haiartene, ta kontakt med oss med en gang. 

Nåværende observasjon:  Ring Hai-telefonen (+47) 55 23 85 60

Tidligere observasjoner: Registrer på Dugnad for Havet eller send oss en e-post

 

Høydepunkter fra fjorårets feltsesong: 

Se bildene: Merker illsint hai (Håbrann)

Se video: Merker hai på 8 meter (Brugde)


Haien spiller en nøkkelrolle som rovdyr i næringsnettet og har en viktig funksjon i marine økosystemer.

Blant de største haiene i norske farvann finner vi brugde, håbrann og pigghå, som alle er rødlistet som truede arter. Dessverre er det stor mangel på kunnskap om forekomsten av disse haiene og hvor de beveger seg og hvorfor. Vi vet heller ikke hvor langt forekomster er overlappende med områder med intens menneskelig aktivitet og hvor langt haiene er mulig påvirket og spesielt sårbare i disse områdene.

Økt kunnskap om haienes potensielle leveområder i et økosystem under press fra fiskeri, kystområdeutvikling og klimaendringer, er derfor kritisk for å vurdere deres sårbarhet ovenfor disse faktorene.

For å undersøke effekten av menneskelig aktivitet vil vi kombinere kunnskap om fiskeri- og havbruksvirksomhet med informasjon om utbredelsesmønstre basert på observasjonsdata og modeller.

Prosjektet tar sikte på å opplyse forskere og forvaltere om faktorer som direkte og indirekte påvirker utbredelsen av disse haiene nå og i fremtiden, med et særlig fokus på kritiske habitater, migrasjonsruter, klimaendringer og interaksjoner med fiskeri og havbruk. Identifisering av «hot spots» for potensielle konflikter vil være vesentlig for å sikre en bærekraftig forvaltning av disse dyrene og deres økosystemer, både i dag og sett i lys av ventede klimaendringer.

Brugdeobservasjoner og andre observasjoner og funn du gjør når du er i fjæra eller til sjøs, kan meldes inn til Havforskningsinstituttet gjennom folkeforskningsportalen Dugnad for Havet.

Brugde (Cetorhinus maximus)

Brugda er en av de tre haiartene i verden som lever av plankton. Etter hvalhaien er brugda den største fisken i havet vårt. De kan bli opptil 12 meter lange. Selv om brugde ikke lenger er et mål for fiskeri, vet vi lite om dens grunnleggende biologi eller mulige virkninger av andre menneskelige aktiviteter, inkludert skipsfart, turisme eller klimaendringer. Hovedsesongen for observasjon av brugde er om sommeren, hvor de har en tendens til å spise dyreplankton i overflatevann. Likevel er det fortsatt et mysterium hvor de migrerer om vinteren. For å finne ut mer om denne fascinerende fisken, merker vi brugde rundt Lofoten og Vesterålen.

Les mer: Brugde


Håbrann

Håbrannen er en mindre slektning av den velkjente hvithaien. Den blir opptil 3 meter lang og lever av pelagisk fisk, som kolmule og sei, samt blekksprutlignende arter. I likhet med tunfisk har den også røde muskler som har en forhøyet temperatur, noe som gjør at haien kan svømme raskere og lenger nord enn mulige konkurrenter. Fiske etter håbrann ble forbudt i EU- og norske farvann i 2007, men på grunn av unntak fra ilandføringsplikten vet vi lite om hvordan bestandene utvikler seg. Noen individer ser ut til å forflytte seg over lange avstander. Det gjenstår å finne ut om dette bare gjelder noen få individer, eller om det er bestemte vandringsmønstre med kjønn og alder.

Les mer: Håbrann


Pigghå

I Norge lever pigghå i og utenfor fjordene langs sør- og vestlandskysten. Den lever av krabbelignende arter samt mindre fisk og er bentho-pelagisk, noe som betyr at den liker den nedre delen av vannsøylen. Den foretrekker imidlertid mat som er lett å fange, og blir derfor ofte bifanget eller funnet snikende i oppdrettsmerder. Det er kjent at den forekommer i større grupper, men vi vet fortsatt lite om deres atferd og kritiske områder for deres livshistorie, for eksempel yngle- eller oppvekstområder. I dette prosjektet ønsker vi å vite mer om deres vertikale bevegelsesmønstre langs norskekysten og forstå hva deres horisontale bevegelsesradius er og hvor og når de opptrer sammen med fiskeri- og akvakulturinstallasjoner.

Les mer: Pigghå