Miljøgifter i sjømat: Disse artene vil forskerne følge særlig med på

foto av ulike fisker under vann — De "fem store" er mest spist og dermed også høyest på lista.
Fotograf: Erling Svensen, Erlend A. Lorentzen (makrell) / Havforskningsinstituttet

De har til felles at vi spiser mye av dem.

Publisert: 08.09.2025 Forfatter: Erlend Astad Lorentzen

På oppdrag fra Mattilsynet har forskere ved HI rangert 43 fiske- og skalldyrarter fra norske farvann etter risikoen for å få i seg miljøgifter.

Rangeringen tar utgangspunkt i prøver fra over 15.000 individer gjennom 20 år. Den skal si hva slags sjømat det er viktigst å prioritere i myndighetenes miljøgiftovervåkning.

Les mer om bakgrunnen til rapporten:

Offentlig overvåking og kontroll av mat for å sikre forbrukernes helse er regulert gjennom EU og norsk lov.

I henhold til nye reguleringer, skal overvåking av uønskede stoffer i sjømaten være risikobasert.

For aller første gang har forskere gjort en omfattende risikovurdering av fisk- og sjømatarter fra norske farvann.

Den baserer seg på data for miljøgifter fra mer enn 15.000 individer av til sammen 43 arter fisk og annen sjømat.

Prøvene er samlet inn av HI i en rekke overvåkningsprogrammer i perioden 2006-2023.

Forskerne har vurdert hver art ut fra disse risikofaktorene:

Potensiale for høy eksponering på grunn av høyt konsum (høyt fangstvolum).
Potensiale for overskridelse av grenseverdier (høye nivåer av miljøgifter).
Potensiale for overskridelse av tolerabelt ukentlig inntak (TWI) (høye nivåer av miljøgifter).
Potensiell risiko som skyldes kunnskapshull (for lite data).

– Det er et banebrytende arbeid som gir et helt nytt grunnlag for å prioritere hvilke arter som bør inngå i myndighetenes kontrollplaner, sier forsker Bente Nilsen.

Mest spist = høyest prioritet

– Sild, makrell, torsk, sei og hyse er artene vi mener myndighetene bør prioritere aller høyest, sier Bente Nilsen, forsker og førsteforfatter av rapporten.

Det er først og fremst på grunn av at fangstmengdene er veldig store. Sagt på en annen måte: De havner på flest middagsbord rundt omkring i verden.

Det er nemlig tre faktorer som har vært avgjørende for prioriteringen: Fangstvolum, mengden miljøgifter og kunnskapshull.

Stor fisk kan ha stor risiko

Makrellstørje havnet også høyt på lista, selv om den er mer et sjeldent festmåltid for folk flest.

I prøver fra et mindre antall makrellstørjer, hadde ulike stykker relativt høye nivåer av kvikksølv, dioksiner og PCB. Mattilsynet advarer i dag gravide mot å spise makrellstørje.

– Du kan da få i deg relativt mye av enkelte miljøgifter, selv om makrellstørje er noe du spiser sjeldent, forklarer forsker Martin Wiech – medforfatter og ekspert på makrellstørja.

Men det er også mangelen på data som gjør seg gjeldende for denne tunfiskarten.

– Å fiske makrellstørje er vanskelig i utgangspunktet. Enda vanskeligere er det å få ferske prøver av den, sier Wiech.

Flere arter lengre ned på lista

Videre, under "middels prioritet" finner vi blåkveite, kveite, brosme, breiflabb, blålange, og brunmat av krabbe.

Dette er sjømat vi spiser mindre av, men som bør overvåkes fordi de kan ha forholdsvis høye nivåer av miljøgifter.

«Lavere prioritet» får lange, rødspette, lyr, gråsteinbit, sjøkreps, hummer, rødspette, brisling, hestmakrell, villaks, lysing, vassild, flekksteinbit og snabeluer, som alle pleier å ha lite miljøgifter.

– Vi har også listet opp en rekke arter der vi har for lite eller for gamle data til å vurdere risiko. Det er for eksempel hvitting, kongekrabbe, pigghå og ulike skater, sier Bente Nilsen.

Vil ha flere prøver fra fjordstrøk

De fleste prøvene i dagens overvåkning kommer fra kommersielt fiskeri, og dermed åpne havområder.

Forskerne vil gjerne ha flere prøver fra fjord- og kystområder, der miljøgifter kan ha store, lokale variasjoner.

– Da kan vi si mer om risikoen for fritidsfiskere og de som fisker til eget forbruk, sier Nilsen.

Referanse

Bente Nilsen, Arne Duinker, Sylvia Frantzen, Tanja Kögel, Amund Måge, Monica Sanden and Martin Wiech. Evaluation of contaminants in wild-caught Norwegian seafood. Rapport fra havforskningen 2025-49