Økosystemtoktet i Barentshavet er en viktig kilde til data om rekebestanden. Her sorterer tekniker Marita Larsen reker i 2018.
Fotograf: Erlend Astad LorentzenPublisert: 23.01.2026
Årets råd er en kraftig nedgang fra kvoterådene for de foregående årene, men liten nedgang fra de faktiske landingene. (Se lenke til de tekniske rapportene i boks.)
– Siden 2020 har landingene vært langt lavere enn kvoterådene. I 2024 nådde landingene en topp på rundt 95 000 tonn, sier havforsker Fabian Zimmermann.
Årets kvoteråd er basert på at bestanden har gått nedover etter de høye landingene i 2024.
Bestandsestimatet fra HIs økosystemtokt var i 2025 det laveste siden toktserien begynte i 2004. I tillegg bidrar høy usikkerhet i bestandsvurderingen til et lavere råd.
– Bestanden er fortsatt på et høyt nivå, men nærmere det vi kan forvente som normalen på lang sikt, forklarer Zimmermann.
Fangsttoppen i 2024 har også gitt forskerne bedre informasjon om hvordan bestanden tåler fiskepress.
HI gir kvoterådet for reker i Barentshavet i år. Men det blir i dag ikke satt noen felles totalkvote eller forvaltningsregel for denne rekebestanden, som i hovedsak blir fisket av Norge, Russland og EU.
Det norske fiskeriet blir delvis regulert gjennom regler for bifangst og redskapstekniske begrensninger.
– Vi ser at interessen øker når kvotene går ned i andre fiskerier. På samme tid kan mangelen på gode reguleringer bli et problem for næringen når bestanden går ned, særlig med tanke på MSC-sertifiseringen. Derfor er det viktig å følge med på bestandsutviklingen og jobbe for en felles forvaltning, sier Zimmermann.