Marine hetebølger: Skal finne ut hvordan de vil ramme Lofoten og Skagerrak

De nordiske havområdene skiller seg ut fra andre havområder. 

De ligger langt nord. Livet i havet her har tilpasset seg lave temperaturer og barske forhold, og er sårbare for endringer. 

– Klimaendringene vil endre økosystem og fiskeriressurser i de nordiske havområdene, sier forsker Geir Ottersen ved Havforskningsinstituttet (HI).  

Ser på konsekvenser av enkelte klimaendringer i regionen 

I en årrekke har han jobbet sammen med kollegaer fra Norge, Sverige, og Danmark for å konkretisere hvordan klimaendringene vil slå ut i vår region.

–  Målet for arbeidet er blant annet å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for beslutningstagere i de nordiske landene, så de kan sette inn treffsikre tiltak for å håndtere den nye virkeligheten, sier HI-forskeren. 

Nå har forskerne fått tildelt midler til et nytt forskningsprosjekt som bygger videre på tidligere arbeid. 

 – Denne gangen vil vi gå enda nærmere inn på konsekvensene av enkelte klimaendringer, som for eksempel marine hetebølger. 

Ekstremvær i havet: Marine hetebølger skader og dreper marint liv 

Ved hjelp av ulike modeller vil havforskerne undersøke hvordan fisk og plankton blir påvirket av marine hetebølger i to konkrete områder i Norge; nemlig Lofoten og Skagerrak. 

En marin hetebølge er ekstremvær i havet – en periode med akutt, ekstremt høy temperatur i sjøen over flere døgn. Slike episoder kan gjøre stor skade på livet i havet. 

– En hetebølge kan både direkte og indirekte skade plankton, tare og fisk, sier HI-forsker Anne Britt Sandø, som leder delen av prosjektet som går på denne tematikken. 

– Tare, som er et viktig habitat for fiskeyngel, er spesielt sårbar for høy temperatur. Ekstremtemperaturen kan også føre til mindre tilgang til næring og mindre oksygen i vannet. 

Kysten er ekstra utsatt 

Spesielt kysten er sårbar for konsekvenser av marine hetebølger.

– I kystnære områder må vi også ta høyde for avrenning fra land. Med klimaendringene blir det mange steder mer nedbør og kraftigere regnbyger, og med det mer avrenning ut i sjøen, forklarer Sandø. 

Kombinasjonen mer avrenning og svært høy temperatur endrer lagdelingen i vannet.  

– Dette kan igjen gi mindre mat for plankton. Siden plankton er alle andres mat igjen, vil mindre plankton i sjøen igjen gi store konsekvenser videre i næringskjeden, for fisk og sjøfugl. 

Spesielt viktig kunnskap for oppdrettsnæring og – forvaltning 

Kunnskapen om hvordan marine hetebølger rammer norskekysten vil være viktig informasjon for forvaltningen av oppdrettslaks. 

– Under tidligere marine hetebølger i nord, særlig den i fjor sommer, har vi sett en drastisk økning i lakselus, forklarer Sandø.   

Kunnskap om temperatur, oksygen- og strømforhold – altså faktorer som sier noe om hvordan et lokalt område kan bli påvirket av en marin hetebølge – kan vise seg å være avgjørende for hvor oppdrettsanlegg kan bli lokalisert i fremtiden. 

 – I tillegg er selvsagt det vi finner ut også et viktig bidrag til norsk klima- og miljøforvaltning generelt, avrunder prosjektleder Geir Ottersen.