Forskningstekniker Eilert Hermansen sorterer sild.
Fotograf: Erling Kåre Stenevik / HII en årrekke har mye norsk vårgytende sild overvintret i Kvænangen-området.
Fotograf: Erling Kåre Stenevik / HIMatros Børge Torsvik med sildefangst i trålen.
Fotograf: Erling Kåre Stenevik / HISenioringeniør Bjørn Vidar Svendsen tar prøver av nvg-sild.
Fotograf: Erling Kåre StenevikAre Salthaug og Fredrik Gelin tolker ekkolodd-data.
Fotograf: Erling Kåre StenevikOgså spekkhogerne har nytt godt av den overvintrende silda.
Fotograf: Erling Kåre Stenevik / HIPublisert: 28.01.2026
Siden vinteren 2017-2018 har store mengder norsk vårgytende sild overvintret i Kvænangen-området i Troms og Finnmark. Til fiskernes store beleilighet.
Men sildas veier er uransakelige. Nå har mengden sild i Kvænangen sunket kraftig, med to tredeler, er konklusjonen etter vinterens overvåkningstokt. (Les toktrapporten her.)
– Vi anslår at det stod rundt 780 tusen tonn sild i området. I 2024 var det rundt to millioner tonn sild der, sier toktleder Erling Kåre Stenevik.
Det var i desember at forskningsfartøyet "Johan Hjort" og den fjernstyrte farkosten "Frida" gjorde målinger med ekkolodd, og tok prøver med trål.
Niåringer (2016-årsklassen) utgjorde i overkant av en tredel av silda, mens fireåringer (2021-årsklassen) utgjorde i underkant av en tredel.
Forskerne er klar på at nedgangen ikke reflekterer bestandsutviklingen til silda, som for tiden er positiv. Målingene sier bare noe om hvor mye sild som overvintrer i toktområdet.
– Resultatene tyder på at mye av nvg-silda overvintret et annet sted denne vinteren, sannsynligvis ute i havet. Det har vært et internasjonalt sildefiske øst og sentralt i Norskehavet senhøstes og i vinter, sier Stenevik.
Før Kvænangen stod mye av silda rundt Kvaløya om vinteren. Før det stod den i Norskehavet. Og før der igjen i Vestfjorden. I gamle dager overvintret den øst for Island.
– Det er nok et element av tifeldighet i denne overvintringsatferden. Det kan være noe a la det samme vi ser med gytingen, at store, nye årsklasser leder an til nye steder, sier Stenevik.
(Les også: Silda glemte at det er bra å gyte på Møre)
– Resultatet er uansett at silda er uforutsigbar. Det er litt sånn det blir når mange milliarder individer skal bestemme retningen, avslutter han.
Havforskerne får mer informasjon om hvilke årsklasser som dominerer i fiskeriet til havs når de har gått gjennom fangstprøvene fiskerne sender inn gjennom fangstprøvelotteriet.
Are Salthaug, Erling Kåre Stenevik og Espen Johnsen. Norsk vårgytende sild overvintringstokt 2025 med F/F Johan Hjort og USV Frida. Toktrapport 2026-4