Sjekket ''akkar'' for kveis

Norske og spanske forskere har nylig undersøkt mengden kveis i tiarmet blekksprut fra norske farvann, ofte (og delvis feilaktig) kalt "akkar" på folkemunne.

De fant, de fant.

– Vi 425 undersøkte blekkspruter fra fire forskjellige arter. Det var kveis i individer fra alle artene. Det er tydelig at blekkspruter er verter for kveis i Nord-atlanteren, på lik linje med fisker, sier parasittolog Miguel Bao.

Resultatene er publisert i en vitenskapelig artikkel.

Som lys på julegrana

Forskerne undersøkte innvollene og brukte en UV-presse til å gjennomlyse kjøttet. Kveislarvene lyser da opp som julelys.

– Ikke uventet var det mest kveis i innvollene, men vi fant dem også i selve kappen, sier Miguel Bao.

Kappen har du sikkert sett oppkuttet og fritert på tallerken i "Syden". Fritert eller grillet blekksprut er nemlig svært populært i Sør-Europa. Da er maten uten risiko – kveisen dør av varme og frysing.

Armene var kveisfrie

Men i Japan og andre deler av Asia spises blekkspruter ofte lett behandlet eller ubehandlet, for eksempel som sashimi. 

Rå sjømat trender verden over. Det er dette som motiverer parasittologene til å undersøke stadig nye arter for ting man ikke vil ha i kroppen.

– Interessant nok var tentaklene helt uten kveis i alle de 425 blekksprutene. Det betyr selvfølgelig ikke at det aldri kan være kveis der hos andre blekkspruter, sier Bao.

– Men det er et interessant funn som vi gjerne vil undersøke nærmere.

Les også: Slik får du stripekalmar på stang

Frysing er win win

Han råder deg til å fryse all blekksprut du skal spise ubehandlet. Frysing er også et krav for restaurantsushi i Norge. (Les mer hos Mattilsynet)

– I tillegg til å drepe kveis, har frysing en mørnende effekt på blekksprutkjøtt, så her er det win win, sier Bao.

Mengden kveid varierte med art og størrelse

I snitt var det fra 0-5 kveislarver i blekksprutene. Mengden stod i forhold til størrelsen på blekksprutene. Det er logisk.

– Jo mer blekkspruten spiser, jo mer eksponert for smitte er den. Kveis kommer inn i verten via maten. For blekksprutene sin del er det fra krepsdyr og småfisk, forklarer forskeren.

Det var også forskjell på artene, der dyphavsartene storakkar (Todarodes sagittatus), småakkar (Todaropsis eblanae) og kortfinneakkar (Illex coindetii) hadde mer smitte enn stripekalmar (Loligo forbesii), som lever på grunnere vann, med tilgang på andre byttedyr.

Lite kveis i forhold til mange fisker

Mengden kveis er lav i forhold til enkelte fiskearter. Rekordholderen lysing ble vist i en annen studie å ha 840 kveislarver i snitt. (Les også: Lysingen setter parasitt-rekord)

– Lysing lever mye lengre enn blekkspruter. Den er en rovfisk av rang som spiser det meste den kommer over. Så dette er nok også en effekt av diett og alder, sier Bao.

Forskeren presiserer at kveis er en naturlig del av økosystemet.

– Men det er viktig å kartlegge hvor utbredt parasitten er i ulike råvarer. Da kjenner vi risikoen og kan ta nødvendige forhåndsregler, sier han.

Referanse

Hernández-Urcera, Jorge, Lucilla Giulietti, Paolo Cipriani, Rupert Wienerroither, and Miguel Bao. "Infection characteristics of Anisakis simplex (ss) in squids from NE Atlantic waters." Food Control (2025): 111741.