Illustrasjonsfoto av våtmarksområde i Tanafjorden. Foto: Michael Poltermann / HI
Publisert: 19.01.2026
Kombinasjonen av klimaendringer og kvikksølvforurensning skaper helt nye utfordringer for forvaltningen av hav og kyst.
– I noen tilfeller kan tiltak som reduserer kvikksølvforurensning faktisk føre til økte utslipp av klimagasser, sier havforsker Michael Bank.
Han har ledet internasjonal forskning på temaet, er rådgiver for FN innen kjemikalier og klima og deltar i utviklingen av forslag til hvordan utfordringen kan håndteres.
Restaurering av våtmark er et eksempel på hvordan ulike mål i klima- og miljøarbeidet kan komme i konflikt.
– Et vanlig tiltak for å redusere kvikksølvforurensning i kystnære våtmarker, er å oversvømme tidligere drenerte arealer, forteller Bank.
Når jorden mettes med vann, bremses nemlig mikrobene som danner metylkvikksølv. Denne formen for kvikksølv er svært giftig og fungerer som nervegift på både dyr og mennesker.
Men tiltaket har en uheldig bieffekt:
– Når området blir vått og oksygennivået i jorda faller, går mikrobesamfunnet i stor grad over fra å lage CO2 til å lage metan. Og metan er en mye mer potent klimagass enn CO2, med anslagsvis 25-30 ganger sterkere klimaeffekt, forklarer Bank.
Det betyr at samtidig som risikoen for kvikksølv i fugl og fisk går ned, øker klimagassutslippet.
– Dette betyr at det trengs regionale strategier for å unngå at ulike tiltak slår hverandre i hjel. Vi trenger også gode metoder for å identifisere områder der kvikksølvforurensning og klimaendringer kan forsterke hverandre negativt, sier Bank.
Han understreker at det er stort behov for helhetlige tilnærminger som kan øke forståelsen av hvordan ulike leveområder, arter og økosystemer reagerer på kvikksølvforurensning i et klima i endring.
– Målet må være å hjelpe beslutningstakerne til å oppnå både miljømessige gevinster og økt kostnadseffektivitet ved å håndtere kvikksølv- og klimagassutslipp samtidig, sier Bank.
Han mener samtidig vi må være særlig observante på hvor sårbart havet er for kvikksølvforurensning:
– Dette blir bare enda viktigere fremover. Når havet blir varmere og permafrosten tiner, øker nemlig risikoen for at gammelt kvikksølv som har vært lagret i naturen, slipper ut. Dermed kan kvikksølv bli en enda større trussel for livet i havet, sjømaten vi spiser og dermed også helsa vår.
Se også: Global oppvarming kan gi mer kvikksølv i sjømat
Li, C., M. Wu, W. Tang, B. Yu, A. Saiz-Lopez, A. Poulain, M.S. Bank, Q. Zhou, P. Bodelier, Z. Yan, B. Frey, H. Hu, J. Chen, Y. Jiang, H. Zhong. 2025. Aligning global mercury mitigation with climate action. Nature Communications 16, 7826.
Bank, M.S., S. Hansson, X. Feng. 2025 (editors). Mercury biogeochemistry, trophic transfer, and human health. Environmental Research 2025, 1-15. Special Issue.
Bank, M.S., Z. Pedrero Zayas, B. Gu, L. Martin, V. Somerset, and M. Horvat. 2025. Climate change, mercury pollution, and global ecology. Environmental Pollution 375, 126284. https://doi.org/10.1016/j.envpol.2025.126284