Kvoteråd: Kystbrisling i Hardangerfjorden, Sognefjorden, Nordfjord og Trondheimsfjorden

Sprattus sprattus 08-05 c (9).t43325a4e.m800.xtHzC-w1B.jpg

Brisling (Sprattus sprattus)

Fotograf: Erling Svensen

Havforskningsinstituttet gir råd om at fangsten av kystbrisling i 2020 i Hardangerfjorden, Sognefjorden og Nordfjord begrenses til: 240 tonn i Hardangerfjorden, 360 tonn i Sognefjorden og 80 tonn for Nordfjord. Det gis også råd om at det i områder som ikke overvåkes, også settes en fangstbegrensning dersom et fiske av betydning starter, som for eksempel i Trondheimsfjorden i 2018 og 2019.

Bestandsutvikling over tid

I 2019 ble toktet flyttet til rett før brislingfisket (juni–juli i 2019, og august i 2020). Før 2019 gikk toktet i november–desember. Dette gjør at tidsseriene ikke er direkte sammenlignbare mellom år. Målet med å flytte toktet er å få et best mulig estimat av tilgjengelig mengde brisling like før fisket.

Når 2018–2020-indeksene sammenlignes med resten av tidsserien, ser vi at det i 2019 var svært lite å se i Sognefjorden. I 2020 var det gjennomsnittlige mengder av 1+-årig brisling samt mye 0-åringer. I Nordfjord var det i desember 2018 litt under middels forekomster av både 0 år og ett år og eldre brisling (2018-indeksene). Dette var første år på lenge at det var både rekrutter og eldre fisk i Nordfjord. Nordfjord ble ikke dekket i 2019–2020 grunnet for lite tokttid. I 2019 ble det fisket 24 tonn i Nordfjord, det vil si bare en beskjeden del av kvoten på 80 tonn. I Hardangerfjorden var 2018-indeksen for nullåringer over gjennomsnittet, noe som gjenspeilet seg i en 2019-indeks over gjennomsnittet for 1+årig brisling (men husk at denne indeksen er fra før og ikke etter fisket, som den tidligere delen av tidsserien) der 1 år gammel brisling utgjorde 86 % av 1+ indeksen. 2020-indeksen for 1+-årig brisling er omtrent på gjennomsnittet for både Sognefjorden og Hardangerfjorden.

Figur 1Kystbrisling i Hardanger- (omr-lok 08-15, 20 ,21), Sognefjorden (28-39), Nordfjord (28-36) og Trondheimsfjorden (725, 26, 27). Fangst (tonn) per fjord i perioden 2002-2019.
Figur 2. Kystbrisling i Hardanger- (omr-lok 08-15, 20 ,21), Sognefjorden (28-39), Nordfjord (28-36) og Trondheimsfjorden (725, 26, 27). Tokttidsserien for 0-gruppe (venstre) og 1+-gruppe (høyre) brisling - 1993, 1995–2005, 2007–2008 (2010) og 2015–2018 (2020) (akustisk estimert mengdeindeks). 1994-estimatene er ikke tilgjengelige, og 2006 estimatene må beregnes på nytt. 2015–2018-indeksene er estimert noe senere på året (des) enn den tidlige delen av tidsserien (nov–des) og med nyere metodikk, og er derfor ikke nødvendigvis direkte sammenlignbare. I 2019–2020 ble toktet gjennomført på sommeren rett før fisket. Den prikkede linjen viser gjennomsnittet for 1996–2018 og 1994–2018 for henholdsvis Nordfjord og for Sognefjorden og Hardangerfjorden. Det første punktet i tidsserien er utelatt i gjennomsnittet for Nordfjord fordi det avviker svært mye, og tidsserien er også vist uten dette i en egen figur nederst. De røde punktene viser de siste indeksene (2020). Nordfjord ble ikke dekket i 2019–2020. De oransje punktet viser 2020-indeksen for nullåringer, og viser at denne er høy for 2020. Den er imidlertid ikke sammenlignbar med tidligere punkter, og et tokt på sommeren vil normalt sett ikke fange opp mye 0-gr brisling fordi mye av den kan være for liten til å fanges av trålen. Vi har ikke en tidsserie for Trondheimsfjorden ennå.

Bestand og beskatning – status

Havforskningsinstituttet kan ikke vurdere status for bestand og beskatning for brisling i disse områdene i forhold til MSY og føre-var-referansepunkt da slike referansepunkt ikke er definert. Toktindeksene for 2020 indikerer en økning i Sognefjorden og stabil mengde i Hardangerfjorden. Nordfjord ble ikke dekket i 2020. Både i Hardangerfjorden og Sognefjorden var det i 2020 mye 0-gruppe brisling av relativt god størrelse.

Fangstscenarier

Havforskningsinstituttet anbefaler at fangsten i Hardangerfjorden, Sognefjorden og Nordfjord begrenses til median fangst for perioden 2002–2016, det vil si 240 tonn for Hardangerfjorden, 360 tonn for Sognefjorden og 80 tonn for Nordfjord.

Trondheimsfjorden har til nå ikke vært regulert. I 2019 og 2020 ble det tatt henholdsvis 686 og 1042 tonn. Fisket foregikk i november. Rett forut for dette fisket har vi de siste årene hatt et tokt som dekker Trondheimsfjorden. Vi har dessverre ikke en tilstrekkelig lang tidsserie på plass for Trondheimsfjorden ennå. Det er imidlertid en fare for at det å sette begrensninger på fisket i andre fjorder, som stengningen av Sognefjorden i 2019, kan forskyve fiskepresset til fjorder uten kvotebegrensning. Vi anbefaler derfor at det også settes en kvotebegrensning for brislingfisket i Trondheimsfjorden.

Grunnlag for råd

Tabell 1. Brisling i Hardanger- (omr-lok 08-15, 20 ,21), Sognefjorden (28-39),
Nordfjord (28-36) og Trondheimsfjorden (7-25, 26, 27). Grunnlag for rådet.
Grunnlag for råd Føre-var-tilnærming. Toktindekser og median fangst 2002–2016.
Forvaltningsplan Det finnes ingen forvaltningsplan for brisling i disse områdene

Kvalitet på bestandsvurderingen

Brisling er en kortlivet art. Det vil si at det skjer mye fra et tokt i desember gjennomføres til fisket åpnes høsten etter. Overlevelsen gjennom vinteren, spesielt av nullåringer, er en av faktorene som kan variere mye fra år til år og gjøre det vanskelig å forutsi passende fangstnivå basert på et tokt som gjennomføres mer enn et halvt år før fisket starter. Andre usikkerhetsmomenter er knyttet til toktet, som for eksempel ulik atferd og dermed akustisk synlighet i lys og mørke – der lys synes å bedre den akustiske synligheten i enkelte fjorder. Is innerst i enkelte fjordarmer har også tidvis vært et problem i november–desember. Disse faktorene taler for at toktet bør gjennomføres like før fisket starter, slik at en blir kvitt mye av usikkerheten knyttet til overlevelse, får lengre perioder med lys slik at en kan sikre seg at områdene med mest brisling blir dekket i dagslys, samt unngår problemet med is.

I 2019 og 2020 ble toktet gjennomført i henholdsvis juni–juli og august. Det var dessverre for lite tokttid til å dekke Nordfjord i 2019 og 2020. I 2020 hadde vi for lite tid til fullstendig å dekke Hardangerfjorden, så innsatsen ble konsentrert i de områdene vi hadde sett mest fisk i 2019. Følgende fjorder ble ikke dekket: Granvinsfjorden, Maurangsfjorden, Øynefjorden, området mellom Skorpo og Rosendal, Etnefjorden, Ølensfjorden og Ålfjorden. Disse fjordene bidro kun med 2 % av indeksen i 2019. Den manglende dekningen gjør at 2020-estimatet er et underestimat. I Sognefjorden ble alle fjordarmer innenfor Vangsnes–Balestrand dekket, og det var i den innerste delen vi så mest brisling. I den ytre delen ble kun hovedfjorden og Høyangerfjorden dekket.

I Sognefjorden ble det gjort sammenligninger mellom forskningsfartøyet Kristine Bonnevie (KB) og en kajakkdrone utstyrt med ekkolodd i Årdalsfjorden. Det er skrevet en egen rapport på dette forsøket (Totland et al. in prep.). Kajakkdronen går svært stille i vannet, kan gå nærmere land, og ekkoloddet dekker en mye større del av den helt øverste vannsøylen enn KB, som under optimale forhold kun dekker vannsøylen dypere enn 8 m. Sammenligningene indikerte at store mengder av brislingen stod utilgjengelig for KB, det vil si høyere enn 8 m, spesielt på natten, men også på dagen, samt svært nært land i enkelte områder. Dette synliggjør et behov for å bruke stillegående droner til å undersøke områdene med de høyeste tetthetene av brisling. Kajakkdronen dekket samme område to ganger, og estimatet ble det samme.

I 2020 ble det observert mer småsild enn tidligere år, men brisling dominerte i fangstene.

Problemstillinger relevant for rådet

I et samarbeidsmøte mellom næringen, Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet 20. april 2018, ble Havforskningsinstituttet bedt om å vurdere om det er nødvendig å sette en kvote per fjord, noe en vanligvis ikke gjør, eller om en kan sette en kvote som vil gjelde for alle de tre fjordene. I et tilsvarende møte 5. august 2019, ble dette spørsmålet igjen stilt.

Havforskningsinstituttet har satt i gang genetiske studier av kystbrisling og annen brisling for å undersøke hvordan brisling i ulike områder er knyttet sammen. Disse studiene viser til nå ingen signifikant genetisk forskjell mellom de tre fjordene. Det skal imidlertid lite utveksling av egg / larver / fisk til for å motvirke genetiske forskjeller, så mangel på forskjell betyr ikke nødvendigvis at en fjord supplerer en annen fjord med brisling. Merkestudier fra 1960-tallet indikerer at brislingen hovedsakelig holder seg innen én fjord. I Hardangerfjorden ble enkle teoretiske driftsstudier testet ut for 2015–2017. Dette ble gjort for å undersøke sannsynligheten for at brislingegg og -larver vil drifte ut av fjorden, og eventuelt rekruttere til nabofjorder. Partikler ble satt ut i fire ulike områder, og det ble beregnet hvor stor andel som ble værende etter 30 dager. Fra de indre områdene (innenfor Utne–Kvanndal), der en tidligere har observert gytende brisling, forsvant mindre enn 1 % av partiklene ut av Hardangerfjorden. I dette området ble hele 60–70 % av partiklene værende i akkurat samme område. For å undersøke om dataene fra kystbrislingtoktet indikerer at brisling fra de ulike fjordene blandes, har vi også sett på lengde-ved-alder for å se om det var forskjeller mellom områdene.

Figur 3 viser lengde-ved-alder i de ulike områdene, og brisling i Sognefjorden skiller seg klart ut ved å ha lavere vekst enn de andre områdene, noe som indikerer at brislingen holder seg i Sognefjorden hele livet. Havforskningsinstituttet mener derfor at det, av før-var-hensyn, bør settes separate kvoter for hver fjord.

Figur 3Kystbrisling i Hardanger- (omr-lok 08-15, 20 ,21), Sognefjorden (28-39), Nordfjord (28-36) og Trondheimsfjorden (725, 26, 27). Lengde-ved-alder for 0–5 år gammel brisling fra kystbrislingtoktet 2002–2017. M&R-S.Tr. = Møre og Romsdal–Sør-Trøndelag, N-Tr-Nordl. = Nord-Trøndelag–Nordland.

Referansepunkt

Ingen referansepunkt er definert for brisling i disse områdene.

Grunnlag for bestandsvurderingen

I 2017–2018 ga Havforskningsinstituttet for første gang et råd som siden dannet grunnlag for en kvote fastsatt av Fiskeridirektoratet for fisket etter kystbrisling i Hardangerfjorden, Sognefjorden og Nordfjord. Havforskningsinstituttets råd var basert på toktet i disse fjordene i desember 2016 og 2017, og anbefalingen var å ikke åpne for fiske i Nordfjord i 2017–2018 og henholdsvis 0 og 360 tonn for Sognefjorden, samt 200 og 240 tonn i Hardangerfjorden. Toktet dekket bare disse områdene, og det ble derfor ikke gitt råd for andre fjorder. Endelig kvote ble satt til henholdsvis 0, 200 og 500 tonn i 2017 og 0, 500 og 500 tonn i 2018 for de tre fjordene. I Sognefjorden ble kvoten raskt tatt i 2017, men det ble meldt om at det fremdeles stod mye brisling i fjorden og det ble ytret ønske om en økning i fastsatt kvote. Havforskningsinstituttet stilte med et lite forskningsfartøy, Hans Brattström, slik at en kunne få dekke områdene med mest brisling, og lage et nytt akustisk estimat. Det nye estimatet (oktober 2017) var noe høyere enn estimatet fra desember 2016, og nullrådet for Sognefjorden ble derfor endret til et råd på 100 tonn. Siden det allerede var tatt 200 tonn i Sognefjorden, ble ikke kvoten økt utover dette.

I rådet for 2017 og 2018 ble toktindeksene fra 2016 og 2017 brukt til å vurdere om det burde åpnes for et fiske. oFor Hardangerfjorden ble indeksene vurdert til å være høye nok til et fiskeri begge år, og for 2018 også Sognefjorden. Gjennomsnittlig fangstmengde for 2002–2016, når de tre årene med størst fangster ble tatt ut, etter at en hadde redusert dette gjennomsnittet (250 tonn) med 20 % i tråd med ICES sin praksis for såkalte databegrensede bestander (data-limited stocks) (200 tonn), ble så brukt som et passelig nivå for kvote ved åpning. I samarbeidsmøtet som ble avholdt i 2018 ble denne fremgangsmåten kritisert av næringen, fordi årene med de største fangstene ble tatt ut. Havforskningsinstituttet forstod at dette oppleves som strengt, og brukte derfor median-fangsten av alle årene i rådet for 2018-fisket. Medianen ble brukt i stedet for et gjennomsnitt, fordi den ifølge Store norske leksikon (https://snl.no/median) «foretrekkes fremfor det aritmetiske gjennomsnitt når man ønsker å beskrive den sentrale tendensen i materialet og ikke vil gi ekstreme verdier stor vekt». Tabell 1 viser fangstene i de tre fjordene i perioden 2002–2016, samt medianen per fjord for denne perioden. Medianen for Hardangerfjorden, Sognefjorden og Nordfjord ligger på henholdsvis omtrent 240, 360 og 80 tonn.

I 2018 ble toktet gjennomført i november–desember. I 2019 ble toktet gjennomført 22. juni til 1. juli, relativt tett opp til sesongstart på kystbrislingfisket, slik at en får et øyeblikksbilde av hva som står tilgjengelig for årets fiske. På grunn av tekniske problemer ble ikke Nordfjord dekket på 2019-toktet. I rådet for 2019 ble resultatene fra begge disse toktene vurdert. 2018-toktet ga indekser for både 0 og 1+ år brisling (det som i 2019 ville være 1 år og eldre brisling), mens 2019-toktet kun ga indekser for 1+ år brisling, da 0-åringene var for små til å dekkes representativt. I 2020 ble toktet gjennomført 11.–17. august. Nordfjord ble ikke dekket på grunn av for lite tokttid. Det er viktig å huske på at 2019- og 2020-toktet ikke er direkte sammenlignbart med resten av tidsserien, da tidspunktet er ulikt og det nye toktet gjenspeiler det som er tilgjengelig FØR fisket, mens tidligere indekser gjenspeiler det som står igjen ETTER fisket. Indeksene er likevel presentert i de samme figurene for å lette sammenligningen. I Hardanger- og Sognefjorden hadde vi indekser fra både november–desember 2018 og juni–juli 2019, og indeksene så ut til å stemme godt overens.

Toktindeksene er vist per fjord i Figur 2. For 2018-, 2019 og 2020-indeksene, vises aldersfordelingen i Tabell 2. Når 2018–2019-indeksene ble sammenlignet med resten av tidsserien, så vi at det var svært lite å se i Sognefjorden. I Nordfjord var det litt under middels forekomster av både 0 år og ett år og eldre brisling (2018-indeksene). Dette var første år på lenge at det var både rekrutter og eldre fisk i Nordfjord, så her anbefalte HI å være litt forsiktig i 2019-fisket. I Hardangerfjorden var 2018-indeksen over gjennomsnittet for nullåringer, noe som også ble gjenspeilet i en 2019-indeks over gjennomsnittet for eldre brisling (men husk at denne indeksen er fra før og ikke etter fisket, som resten av tidsserien) der 1 år gammel brisling utgjorde 86 %. Nesten 40 % av 1-åringene var minst 10 cm allerede i juni–juli. 1-åringene var minst i de indre delene av Hardangerfjorden, spesielt innenfor Kvanndal–Utne. Toktindeksene fra 2018–2019 tydet på at det var grunnlag for å åpne for et fiskeri i både Hardangerfjorden og Nordfjord, men ikke i Sognefjorden.

I 2020-toktet var indeksen for Sognefjorden mye bedre og ligger nå på gjennomsnittet (Figur 2). I Hardangerfjorden var også toktindeksen for 1+-åringer på gjennomsnittet. I begge fjordene var det dessuten gode mengder nullårig brisling, noe som ikke ble observert i 2019. Nordfjord ble ikke dekket i 2019–2020, men med det beskjedne fisket i 2019 (24 tonn av en kvote på 80 tonn) står det trolig noe brisling igjen i fjorden.

 

Tabell 2. Kystbrisling i Hardanger- (omr-lok 08-15, 20 ,21), Sognefjorden (28-39), Nordfjord (28-36) og Trondheimsfjorden (7-25, 26, 27). Akustiske indekser for mengde og biomasse, gjennomsnittslengde (cm) og -vekt (g), per fjordområde og aldersgruppe for brisling for november–desember 2018, juni–juli 2019 og august 2020.
2018 Alder Antall Biomasse Gj.lengde Gj.vekt
Nordfjord 0 0.024 43.8 7.26 1.86
1 0.000 5.9 12.20 12.80
2 0.011 196.1 13.42 17.14
Sognefjorden 0 0.125 143.3 6.44 1.15
1 0.001 4.8 9.20 4.32
2 0.022 141.4 10.51 6.29
3 0.003 18.1 11.13 7.07
Hardangerfjorden 0 1.340 663.0 4.62 0.72
1 0.048 195.1 8.86 4.04
2 0.009 64.0 10.49 7.14

 

2019 Alder Antall Biomasse Gj.lengde Gj.vekt
Sognefjorden 1 0.001 7.5 9.90 7.48
2        
3 0.001 10.9 11.04 10.56
4 0.000 3.2 11.50 12.08
Hardangerfjorden 1 0.169 1085.9 9.50 6.44
2 0.020 139.7 9.98 7.11
3 0.008 58.0 10.09 7.27
4 0.001 8.1 11.08 9.94

 

2020 Alder Antall Biomasse Gj.lengde Gj.vekt
Sognefjorden 1 0.068 485.3 10.21 7.14
2 0.005 43.8 10.77 8.14
3        
4 0.000 0.6 13.50 15.00
Hardangerfjorden 1 0.059 396.6 9.85 6.73
2 0.054 498.0 10.91 9.30
3 0.011 100.8 10.68 8.84

 

Tabell 3. Kystbrisling i Hardanger- (omr-lok 08-15, 20, 21), Sognefjorden (28-39), Nordfjord (28-36) og Trondheimsfjorden (725, 26, 27). Grunnlag for vurderingen og rådet.
Vurderingsmetode  Akustiske toktindekser – antall. Fangststatistikk
Input  Akustiske toktindekser (Fjordatoktet, 1993-2008, 2015-2020) og fangststatistikk.
Utkast og bifangst Utkast ikke inkludert da det vurderes som neglisjerbart.
Indikatorer Ingen
Annen informasjon Havforskningsinstituttet har gitt råd for fisket fra og med 2017. Basis for rådet ble endret i 2018.
Bestandsansvarlig forsker Cecilie Kvamme (cecilie.kvamme@hi.no)

Informasjon fra interessenter

Det er ikke noe ytterlige tilgjengelig informasjon.

Historie – råd, fangst og forvaltning

Tabell 4. Kystbrisling i Hardanger- (omr-lok 08-15, 20 ,21), Sognefjorden (28-39), Nordfjord (28-36) og Trondheimsfjorden (725, 26, 27). Havforskningsinstituttets råd, kvote og offisielle fangster (fra sluttsedler). Alle vekter er gitt i tonn.

Fjord Hardangerfjorden Sognefjorden Nordfjord
År Råd Kvote Fangst Råd Kvote Fangst Råd Kvote Fangst
2017 200 500 62 0/100 200 204 0 0 0
2018 240 500 28 360 500 281 0 0 0
2019 240 500 261 0 0 0 80 80 24
2020 240     360     80    

Historiske fangster og landinger

Tabell 5. Kystbrisling i Hardanger- (omr-lok 08-15, 20, 21), Sognefjorden (28-39) og Nordfjord (28-36) 

Fangst (2019) Landinger Utkast
1338.2 100 % snurpenot Utkast neglisjerbart
1338.2

 

Tabell 6. Kystbrisling i Hardanger- (omr-lok 08-15, 20 ,21), Sognefjorden (28-39), Nordfjord (28-36) og Trondheimsfjorden (725, 26, 27). Historiske fangster per fjord/område. Alle vekter gitt i tonn.

Year Hardangerfjorden Sognefjorden Nordfjord Trondheimsfjorden Vest for Lndesnes Øst for Lindesnes Totalt
2002 480.3 654.2 0.0 0.0 1444.5 1151.0 2595.5
2003 146.7 1368.4 420.8 0.0 2251.2 861.3 3112.6
2004 48.0 244.6 77.1 0.0 372.4 1098.3 1470.7
2005 419.2 363.8 0.0 8.1 1243.9 712.9 1956.8
2006 701.3 73.9 374.0 0.0 1361.2 302.5 1663.8
2007 99.6 538.2 193.7 0.0 847.0 1643.4 2490.4
2008 1409.4 817.4 0.0 0.0 2292.7 894.6 3187.3
2009 780.5 0.0 804.5 973.7 2817.8 670.3 3488.0
2010 1690.4 235.9 0.0 376.6 2612.3 913.8 3526.0
2011 1494.0 18.5 0.0 0.0 1611.7 709.5 2321.1
2012 237.3 134.1 352.2 0.0 746.5 481.7 1228.2
2013 0.0 447.2 0.0 0.0 447.2 819.3 1266.5
2014 97.2 1147.4 206.6 0.0 1451.2 258.7 1709.9
2015 0.0 208.9 124.7 0.0 336.0 299.0 635.0
2016 0.4 1198.1 0.0 0.0 1205.3 245.6 1205.3
2017 61.8 204.3 0.0 0.0 269.4 217.6 487.1
2018 27.9 280.7 0.0 686.0 999.7 315.0 1314.7
2019 261.1 0.0 24.2 1041.8 1338.2 252.4 1590.6
Median 2002-2016 237.3 363.8 77.1 0.0 1361.2 72.9 1956.8
Gjennomsn. 2002-2016 507.0 496.7 170.2 90.6 1402.7 744.1 2123.8

 

Sammendrag av bestandsvurderingen

Tabell 7. Kystbrisling i Hardanger- (omr-lok 08-15, 20, 21), Sognefjorden (28-39), Nordfjord (28-36) og Trondheimsfjorden (725, 26, 27). Sammendrag av bestandsvurderingen. Toktindekser antall. * 2019- og 2020-toktet ble gjennomført på sommeren, og 0-åringene dekkes ikke representativt på denne tiden og ingen indeks er gitt.

Fjord Hardangerfjorden Sognefjorden Nordfjord
År 0 år 1+ år 0 år 1+ år 0 år 1+ år
1994 481 0 50 0 781 0
1995            
1996 606 235 34 0 27 15
1997 268 304 1 25 0 46
1998 896 113 1753 5 132 0
1999 12 58 10 382 10 14
2000 1 2 382 91 16 99
2001 73 2 922 4 13 0
2002 5 23 114 223 78 68
2003 46 1 129 12 10 2
2004 384 23 1480 10 60 0
2005 469 286 536 32 0 0
2006            
2007 50 26 416 81 0 0
2008 565 136 390 61 119 0
2009 176 107        
2010 900 275        
2011            
2012            
2013            
2014            
2015 96 291 23 337 1 0
2016 359 191 118 9 21 0
2017 553 267 1 115 13 0
2018 678 57 125 26 24 12
2019*   197   2    
2020*   124   74    

 

Referanser

Totland A, Johnsen E, Kvamme C. In prep. Measuring distribution and density of sprat in Årdalsfjorden 15-16 August 2020. Cruise report, Institute of Marine Research, Norway. 8 sider.