Lokalisering av akvakulturanlegg herunder ventemerder for villfisk

Hvert år utgir Havforskningsinstituttet en rapport i serien Risikorapport for norsk fiskeoppdrett. Rapportserien tar for seg de ulike påvirkningene oppdrettsanlegg kan ha på miljøet. Effekter forårsaket av lakselus har fått den mest fremtredende plassen i serien, ettersom dette regnes som det største miljøproblemet i lakseoppdrett i dag. Kunnskapsstatus og risiko er også gitt for andre tema som genetisk endring ved rømming, utslipp av næringssalter, utslipp av organisk materiale, bruk av legemidler, bruk av rensefisk og fiskevelferd i oppdrettsanlegg.

Store, saktevoksende og fast-sittende arter ser ut å være særlig sensitive mot forhøyet sedimentasjon av organiske partikler fra oppdrettsanlegg. Subtile regionale effekter av store utslipp av organiske partikler fra mange anlegg, i samme fjordbasseng og over mange år, er ikke studert grundig. Det er vist at økt organisk belastning gir endringer i artsmangfold og artssammensetning under og i nærheten av anleggene, men det har også blitt stilt spørsmål om fiskens atferd endres nær oppdrettsanlegg. Særlig gjelder dette om innsig av gytefisk til nærliggende gyteområder kan bli redusert, men også kvalitet på villfisk som oppholder seg nær anleggene. 

Det er påvist at torskefisk i noen grad befinner seg ved og under oppdrettsanlegg og beiter på fôr som slipper gjennom merdene. Siden torskefisk i motsetning til laksefisk ikke lagrer fett i muskulaturen, men i leveren, vil det høye fettinnholdet i laksefôret føre til stor lever hos torskefisk, såkalt «fettlever». De biologiske effektene av dette, inkludert på reproduksjon hos villfisk som har spist laksefôr, er uklare fordi laksefôr i dag har en annen sammensetning av fettsyrer enn fiskens byttedyr i sjøen da råstoffet til laksefôret i stor grad kommer fra jordbruksprodukter. Laboratoriestudier tyder imidlertid på at opptak av oppdrettsfôr kan påvirke reproduksjonspotensialet til marine fiskearter negativt.

Videre har det så langt ikke vært mulig å sikkert påvise at oppdrettsanlegg skremmer fisk vekk fra å vandre inn til nærliggende gyteområder. Det er forskning i gang for å få mer kunnskap om dette, blant annet gjennom ICOD- og SALCOD-prosjektene ved Havforskningsinstituttet. Effekter av oppdrettsanlegg på gyteområder er behandlet i flere publikasjoner fra Havforskningsinstituttet, blant annet Fisken og havet nr. 6-2013, samt i Rapport fra havforskningen nr. 26-2019 i forbindelse med ICOD-prosjektet.

Effekter av utslipp fra akvakulturindustrien på hardbunn, spesielle naturtyper og rødlistede habitat og arter er behandlet her:

• Rapport fra havforskningen nr. 21-2011
• Rapport fra havforskningen nr. 8-2013
• Rapport fra havforskningen nr. 43-2021

Merder som benyttes til å oppbevare marin oppdrettsfisk og villfisk i påvente av slakting, kan gi genetiske effekter dersom den ventende fisken gyter i ventemerdene. Den samme problemstillingen vil gjelde ved den nye satsingen på torsk i oppdrett, fordi kjønnsmodningen hos torsk ikke kan fullt ut kontrolleres ved bruk av lys i merder slik man gjør med laksen. Avhengig av spredning og overlevelse av egg gytt i merder og størrelsen på den lokale bestanden der yngel med opprinnelse fra disse eggene slår seg ned, kan lokale bestander i ulik grad bli utsatt for genetisk påvirkning.

For torsk er det vist at egg gytt i merd overlever lokalt til gytemoden fisk, men det er uklart i hvilken grad dette vil påvirke villtorsken genetisk fordi det ikke er observert at avkommet av oppdrettstorsken gyter med vill torsk. Dette kan imidlertid ikke utelukkes, og lokal fisk kan ha tilpasninger for å kunne klare seg bedre i det lokale området senere i livet. Slike tilpasninger kan bli satt under press av genetisk påvirkning fra fisk utenfor det lokale området.  Det er pågående forskning på genetisk struktur hos villtorsk og effekter av kryssing med oppdrettstorsk, og temaet planlegges å ta inn i risikorapporten i 2022. Kunnskapsstatus med hensyn til torsk i oppdrett, fangstbasert akvakultur, levendelagring eller ventemerder er samlet i Rapport fra havforskningen nr. 22-2021

Referanser

Barrett, L.T., Swearer, S.E., Harboe, T., Karlsen, Ø., Meier, S. & Dempster, T. (2018). Limited evidence for differential reproductive fitness of wild Atlantic cod in areas of high and low salmon farming density. Aquaculture Environmental Interactions 10: 369-383. https://doi.org/10.3354/aei00275

Bjørn, P.A., Uglem, I., Kerwath, S., Sæther, B.S. & Nilsen, R. (2009). Spatiotemporal distribution of Atlantic cod (Gadus morhua L.) with intact and blocked olfactory sense during the spawning season in a Norwegian fjord with intensive salmon farming. Aquaculture 286: 36-44. https://doi.org/10.1016/j.aquaculture.2008.08.038

Dempster T, Sanchez-Jerez P, Fernandez-Jover D, Bayle-Sempere J, Nilsen R, et al. (2011). Proxy measures of fitness suggest coastal fish farms can act as population sources and not ecological traps for wild gadoid fish. PLoS ONE 6(1): e15646. https://10.1371/journal.pone.0015646

Dempster, T., Sanchez-Jerez, P., Uglem, I. & Bjørn, P.A. (2010). Species-specific patterns of aggregation of wild fish around fish farms. Estuarine, Coastal and Shelf Science 86: 271-275. https://doi.org/10.1016/j.ecss.2009.11.007

Dempster, T., Uglem, I., Sanchez-Jerez, P., Fernandez-Jover, D., Bayle-Sempere, J., Nilsen, R. & Bjørn, P. A. (2009). Coastal salmon farms attract large and persistent aggregations of wild fish: an ecosystem effect. Marine Ecology Progress Series 385: 1–14. https://doi.org/10.3354/meps08050

Fernandez-Jover, D., Martinez-Rubio, L., Sánchez-Jerez, P., Bayle-Sempere, J.T., Jimenez, J.A.L., Martínez-Lopez, F.J., Bjørn, P.A., Uglem, I. & Dempster, T.  (2011). Waste feed from coastal fish farms: a trophic subsidy with compositional side-effects for wild gadoids. Estuarine, Coastal and Shelf Science 91: 559−568. https://doi.org/10.1016/j.ecss.2010.12.009

Jørstad, K.E., van der Meeren, T., Paulsen, O.I., Thomsen, T., Thorsen, A., & Svåsand, T. (2008). “Escapes” of eggs from farmed cod spawning in net pens: recruitment to wild stocks. Reviews in Fisheries Science 16: 285–295.  https://doi.org/10.1080/10641260701678017

Karlsen, Ø. & van der Meeren, T. (2013). Kunnskapsstatus - plassering av oppdrettsanlegg og mulige interaksjoner med gytefelt og oppvekstområder for marin fisk og vandringsruter for laks. Fisken og Havet 6-2013: 47 pp. https://www.hi.no/filarkiv/2013/08/fh_6-2013_plassering_oppdrettsanlegg_til_web.pdf/nb-no

Nardi, G., Prickett, R., van der Meeren, T., Boyce, D. & Moir, J. (2021). Atlantic cod aquaculture: Boom, bust, and rebirth? Journal of World Aquaculture Society: 1-19. https://www.doi.org/10.1111/jwas.12811

Sverdrup, G.K., Meager, J.J., Fernö, A., Skjæraasen, J.E., Rodewald, P., Salvanes, A.G.V. & Järvi, T. (2011). Territorial and agonistic interactions between farmed and wild cod (Gadus morhua). Aquaculture Research 42: 1539-1548. https://10.1111/j.1365-2109.2010.02746.x

Sæther, B.S., Bjørn, P.A. & Dale, T. (2007). Behavioural responses in wild cod (Gadus morhua L.) exposed to fish holding water. Aquaculture 262: 260-267. https://doi.org/10.1016/j.aquaculture.2006.11.020

Uglem, I., Bjørn, P. A., Dale, T., Kerwath, S., Økland, F., Nilsen, R., Aas, K., Flemming, I., & McKinley, R.S. (2008). Movements and spatiotemporal distribution of escaped farmed and local wild Atlantic cod (Gadus morhua L.). Aquaculture Research 39: 158-170. https://doi.org/10.1111/j.1365-2109.2007.01872.x

Uglem, I., Bjørn, P.A., Sanchez-Jerez, P. & Økland, F. (2009). High connectivity of salmon farms revealed by aggregation, residence and repeated movements of wild fish among farms. Marine Ecology Progress Series 384: 251-260. https://doi.org/ 10.3354/meps08001

van der Meeren, T., Jørstad, K.E., Paulsen, O.I. & Dahle G. (2012). Offspring from farmed cod (Gadus morhua L.) spawning in net pens: documentation of larval survival, recruitment to spawning stock, and successful reproduction. ICES CM 2012/P:11. (in mimeo). https://www.researchgate.net/publication/309844475_Offspring_from_farmed_cod_Gadus_morhua_L_spawning_in_net_pens_documentation_of_larval_survival_recruitment_to_spawning_stock_and_successful_reproduction

Varne, R., Kunz, K.L., Johansen, T., Westgaard, J.I., Uglem, I. & Mork, J. (2015). Farmed cod escapees and net-pen spawning left no clear genetic footprint in the local wild cod population. Aquaculture Environmental Interactions 7: 253-266. https://doi.org/10.3354/aei00153

White, C.A., Dworjanyn, S.A., Nichols, P.D., Mos, B. & Dempster, T. (2016). Future aquafeeds may compromise reproductive fitness in a marine invertebrate. Marine Environmental Research, 122: 67-75.  https://doi.org/10.1016/j.marenvres.2016.09.008

White, C.A., Bannister, R.J., Dworjanyn, S.A., Husa, V., Nichols, P.D. & Dempster, T. (2018). Aquaculture-derived trophic subsidy boosts populations of an ecosystem engineer. Aquaculture Environment Interactions 10: 279-289. https://doi.org/10.3354/aei00270