Gå til hovedinnhold

Plansaker i kystsonen

Inngrep som gjøres i kystsonen, kan gi midlertidige effekter eller mer permanente effekter på marine naturverdier.

Mange plansaker vil kun ha midlertidige effekter som stort sett vil påvirke naturtypen mens inngrepet pågår. Ulike former for utslipp av sedimenter og kjemikalier vil kunne returnere til en naturlig tilstand når inngrepet er ferdig.  Inngrep på land kan også føre til midlertidige effekter i sjøen gjennom avrenning fra elver og bekker. Andre former for tiltak som f.eks. sprenging, kan gi både midlertidige og permanente effekter. Sprenging i eller nær sjø kan påvirke marine organismer og gi stressreaksjoner. Omfanget og alvorligheten av midlertidige effekter vil være avhengig av når og hvor lang tid et inngrep pågår. 

Enkelte naturtyper vil være sårbare for midlertidige inngrep bare i perioder av årssyklusen. Sprenging i et gytefelt i gytetiden vil kunne gi fryktreaksjon og mislykket gyting, mens tilsvarende tiltak utenfor gytetiden kan være uproblematisk for gytingen.

Permanente skader på naturtyper vil være tiltak der naturtypen blir skadet slik at dette området mister sin funksjon og ikke nødvendigvis returnerer til en naturtilstand. Ved å for eksempel sprenge farled kan sirkulasjonen i en naturlig oksygenfattig fjord endres dramatisk. Gyting hos fisk kan være knyttet til spesielle topografiske formasjoner på bunnen. Hvis disse sprenges bort og fisken ikke lenger vil bruke dette som gytefelt vil inngrepet være svært vanskelig å reversere, og området kan ha mistet sin funksjon som gytefelt.

Inngrep utenfor en naturtype kan også gi permanente endringer på naturtypen. Hvis strøm og sirkulasjon endres på et gytefelt med god retensjon slik at egg og larver føres bort fra gytefeltet, vil det kunne endre populasjonsstrukturen hos arten som gyter der. Endring i strøm kan også føre til redusert rekruttering hvis yngelen havner i oppvekstområder som har dårligere forhold for overlevelse og vekst. En sentral vurdering vil være om de permanente effektene påvirker hele eller bare deler av en naturtype.

Enkelte permanente tiltak kan være reverserbare. Om en ålegresseng fjernes, vil den kunne etablere seg på nytt om område tilbakeføres til mudderbunn, men det vil alltid være en viss usikkerhet knyttet til en slik tilbakeføring.



HI 043440

Lokalisering av akvakulturanlegg herunder ventemerder for villfisk

Oppdrettsanlegg vil kunne fungere som en vedvarende kilde til utslipp som vil kunne påvirke og bunndyrssamfunn i anleggenes nærhet. Noen arter vil kunne dra nytte av avfallet fra oppdrettsanleggene, mens andre arter vil forsvinne.



HI 037311

Taretråling

Taretråling har betydelig innvirkning på plante- og dyrelivet i og ved tareskogen. Hvert år tråles det ca 150 000 tonn tare langs kysten fra Rogaland til Nordland. Tråling lager trålgater som endrer tareskogens struktur og alderssammensetning.



HI 036680

Dumping av avgangsmasser fra gruver

Konsekvenser av dumping av avgangsmasse fra gruver kan være omfattende med utgangspunkt i kjemikalier som benyttes og mengde som deponeres.



Fugl som samles for å spise rester av fisk

Neddykking av ferskvannsavløp i sjø

I tilfeller at det vil være aktuelt å legge ferskvannsavløp neddykket i sjø, for eksempel kloakkledninger og avløp fra fiskeindustri, er det særlig viktig å ta hensyn til gyteområder. Havforskningsinstituttet vil ikke anbefale neddykkede avløp med ferskvann på gytefelt.



HI 042552

Andre utslipp til sjø som kjemikalier, tunellvaskevann eller lignende

Utslipp av kjemikalier fra industri, avrenning ved vasking av tuneller, vasking av marine installasjoner eller lignende til sjø vil kunne skade marint liv i nærliggende habitater.



HI 042231

Mudring ved utdyping og legging av vannledninger og andre kabler samt utdyping for båthavner

På bløtbunn vil utdyping av farled foregå gjennom mudring ved å fjerne masser. For naturtyper som bløtbunnsområder og ålegress vil omfattende mudring representere en permanent ødeleggelse av naturtypen.



Illustrasjonsfoto som viser registrering av lydbølger ved seismikkskyting

Undervannssprenging ved utdyping av farled, bygging, sprenging av miner, og andre detonasjoner som gir trykkbølger under vann

Sprenging vil gi permanente topografiske endringer av havbunnen som kan være ødeleggende for en naturtype. Tareskog vil være avhengig av hardbunn for å få feste.



Masseuttak

Dumping av overskuddsmasse fra bygging av tunneler, veiutbygging og andre utbygginger på land

Dumping og utfylling av masse fra tiltak på land kan skade ulike naturtyper. Omfanget av skader vil være avhengig av om massene dumpes som større steiner eller finknust partikulært materiale. Massenes kjemiske sammensetning og innhold av for eksempel tungmetaller og organiske miljøgifter vil også være viktig for å vurdere skadepotensialet.



Molo

Utfyllinger i sjø som moloer, kaiutbygging og lignende

Mange plansaker i kystsonene vil ha behov for å utvide arealer på land ut i marine områder. Dette vil som regel skje ved å fylle ut masse i sjøen slik at bunnen blir hevet til over havnivå. Dette kan skje i stort omfang som større kaiutbygginger, eller i mindre omfang der man for eksempel vil heve enkeltpunkter for støtte for brokar.