Gå til hovedinnhold

Korsmanet

Korsmanet er vanlig langs hele norskekysten og er lett gjenkjennelig på det markante korsformede mønsteret som har gitt den både det vitenskapelige og det norske navnet. 

Korsmanet er «bipolar», det vil si at den forekommer på både den sørlige og nordlige halvkule. Arten er vanlig å finne i de øvre vannlag, fra overflaten og ned til ca. 150 m dyp. Den forekommer i alle våre havområder, fra Nordsjøen og helt nord til Barentshavet.    

Livssyklus

Korsmanet veksler mellom et frittsvømmende meduse-stadium gjennom sommeren (det vi ser som maneter) og et bunnlevende polypp-stadium gjennom vinteren.  De frittsvømmende glassmanetene lever i ca. ett år, men polyppene kan overleve på havbunnen gjennom mange år.  

Føde

Korsmanet er rovdyr og lever av dyreplankton, vanligvis små mikroskopiske dyr.  Byttedyrene lammes og fanges ved hjelp av nesleseller som inneholder neslegift. Neslegiftet er for svak til at de brenner oss mennesker, og maneten kan trygt holdes i hånden. 

Hvorfor er korsmaneten glassklar?

I de åpne vannmassene finnes det ikke skjulesteder, og dyr som lever her har derfor utviklet ulike måter for å unngå å bli spist av rovdyr. Korsmaneten har løst dette ved å gjøre seg usynlig. Den glassklare, transparente kroppen gjør maneten vanskelig å oppdage for rovdyr.