Evaluering av effektene av områdestenging i oppvekstområder for torsk

Vernetiltak spesielt rettet mot beskyttelse av ungtorsk i Nordsjøen ble iverksatt av Norge og EU etter fiskerikonsultasjonene mellom Norge og EU høsten 2020. Det ble først satt ned en arbeidsgruppe for å identifisere hensiktsmessige tiltak for å redusere fiskepresset og minske uønskede bifangster, med det hovedformål å beskytte unge, juvenile torsk. Denne arbeidsgruppen kombinerte eksisterende tokt og fangstinformasjon for å identifisere områder med høye forekomster av ungfisk som kandidater for verneområder for torsk.

I Norge resulterte dette i at tre spesifikke verneområder i norske økonomisk sone (NØS) ble utpekt i samarbeid mellom Fiskeridirektoratet og norsk fiskeindustri; Egersundbanken, Lille Fiskebank og Midtbanken. Disse områdene har siden vært delvis stengt for fiske i perioden 01.07-31.12 årlig, med små justeringer både i de årlige nedstengningsperiodene og de definerte polygonene, dvs. størrelsen på hvert område. Fiske med garn med maskevidde på minimum 160 mm, pelagisk trål og not har også vært tillatt under verneperioden, men intet annet fiske har vært tillatt. Disse verneområdene har nå vært stengt i fem påfølgende år, som generelt anses som en minimumstid for å undersøke eventuelle verneeffekter.

2.1 - Stengte områder

Størrelsen på de tre verneområdene har blitt justert flere ganger siden 2020 etter innspill fra fiskerinæringen. Disse endringene er illustrert i Figur 1.

I denne rapporten har vi kun vurdert den delen av områdene som har vært stengt i hele perioden, og definert disse som de faktiske verneområdene under hele 5 – års perioden, dvs. områdene som de er definert fra 2023. Koordinatene for disse polygonene er gitt i tabell 1.

2.2 - Toktdata

I fravær av en dedikert overvåkingsplan, har den nåværende analysen benyttet data fra de årlige internasjonale bunntrål - forskningstoktene i Nordsjøen (IBTS) som er koordinert av ICES. IBTS toktene har vært gjennomført siden 1960-tallet, og er den mest relevante datakilden å benytte for denne analysen. IBTS koordineres av ICES International Bottom Trawl Survey Working Group (IBTSWG). IBTS retter seg mot følgende kommersielle fiskearter: sild, torsk, hyse, hvitting, sei, øyepål, makrell, brisling, men bidrar også med viktige data om andre sekundære arter av mindre kommersiell betydning.

Hovedmålet med IBTS-undersøkelsene er å overvåke endringer i disse bestandene uavhengig av kommersielle fiskeridata, og å samle inn data for bestemmelse av biologiske parametere relevante for bestandsvurdering. Parallelt med trålingen samles det inn hydrografiske data (salinitet, temperatur). IBTS gjennomføres to ganger hvert år. Først i januar-februar (heretter referert til som IBTS-Q1), deretter i juli-august-september (heretter referert til som IBTS-Q3). Under IBTS – toktene deles Nordsjøen inn i ICES statistiske rektangler med minst 2 stasjoner per rektangel per undersøkelse, enten av to uavhengige nasjoner eller av det samme fartøyet. Disse stasjonene er tilfeldig plassert innen rektanglene, og det vil således sporadisk tas prøver i verneområdene. Norge har ansvaret for minst én stasjon per rektangel, og et andre trålhal utføres av en annen nasjon, typisk England, Skottland eller Sverige.

2.3 - Bunntrålstasjoner

Den nåværende evalueringen av aggregerte IBTS-stasjoner fra Q1- og Q3-undersøkelsene for de siste 10 årene, som dekker perioden 2015-2024 er vist i Figur 2. De tre lukkede områdene antas å være yngleområder og ble stengt på grunnlag av høy forekomst av unge individer. Tilstedeværelse av ungfisk er lettest identifiserbart i Q3, men data fra Q1 kan fortsatt brukes til å gi informasjon om tilstedeværelsen av gytemodne voksne og unge individer som kanskje ikke aktivt har beveget seg fra de antatte yngleområdene. Perioden 2015-2020 ble ansett som en før-stengings grunnlinje mens perioden fra 2020-2024 representerer verneperioden.

2.4 - Dataanalyser

Fangstene av torsk og andre torskefiskarter, samlet inn fra bunntrålkast (heretter kalt stasjoner), ble standardisert til CPUE (fangst per enhet innsats i antall per time) for analyse. Lengdefordeling ble primært brukt for å undersøke mulige trender i torskemengde og fordelingen av ulike størrelsesklasser i og rundt de lukkede områdene, inkludert utenfor stengningstiden (01.01 til 30.06). For å speile fiskerireguleringer ble yngre individer definert som all fisk <40 cm.

Den nåværende analysen satte søkelys på torsk, ettersom denne arten motiverte identifikasjonen og stengningen av de beskyttede områdene. Det er dog mulig å gjøre tilsvarende analyser for andre viktige torskefiskarter av kommersiell interesse som hyse, sei og hvitting, for å tentativt evaluere om disse områdene også er viktige oppvekstområder for disse artene.

3.1 - Områdedefinisjon og data aggregering

I fravær av et dedikert overvåkningsprogram, og fordi IBTS velger stasjoner etter en semi-tilfeldig stratifisering, var det lite data tilgjengelig fra de stengte områdene. (Figur 3).

Mens Lille fiskebank hadde mellom 4 og 6 stasjoner per år, hadde både Egersundbanken og Midtbanken ett eller flere år uten stasjoner, og sjelden mer enn én stasjon per år (Figur 4).

For å øke datamengden og gi mulighet for en statistisk bedre evaluering av verneområdene, og ta hensyn til muligheten for småskala bevegelse ut av verneområdene, ble områdene utvidet til å inkludere alle stasjoner som ble tatt i ett ICES - statistisk rektangel som grenser til eller inneholder deler av ett verneområde. På grunn av deres nærhet og overlapp ble Lillefiskebank og Midtbanken også redefinert til ett større samlet område (Figur 5).

Med den nye definisjonen beskrevet ovenfor, hadde hvert omdefinert område nå i gjennomsnitt mellom 15 og 30 stasjoner årlig ( Figur 6 ).

Disse verneområdene ble deretter sammenlignet med et referanseområde som antas å være upåvirket av direkte stengninger og/eller indirekte spredningseffekter. For å sikre at de var biologisk og miljømessig sammenlignbare, og for å kunne oppdage mulige indikasjoner på «spillover» av unge individer til nærliggende områder, ble dette referanseområdet definert som et rutenett som strekker seg minst to ICES-kvadrater utenfor verneområdene, og som primært befinner seg i den norske økonomiske sonen. Dette referanseområdet kunne ikke utvides nordover fra de lukkede områdene på grunn av manglende IBTS-dekning i den dypere Norskerenna, og ble begrenset til kun én kvadrat mot sør for å begrense påvirkningen fra sørlige områder der mengden torsk for tiden er mye lavere og derfor kunne maskere/dempe eventuelle signaler i analysene (Figur 7).

Dette referanseområdet hadde en jevn og omfattende årlig dekning med mellom 70 til 90 stasjoner per år gjennom hele perioden (Figur 8).

3.2 - Sammenligning av forekomst og mengde i områdene

Forekomster av voksne, adulte individer var andelsmessig lignende på tvers av de lukkede områdene og referanseområdet (Figur 9) sett samlet gjennom hele perioden. Referanseområdet viste derimot en stor mengde småfisk mellom 5 og 15 cm. Dette skyldtes primært årsyngel (Young – of – the – Year (YOY)) fra en større kohort i ett av årene før verneområdene ble stengt. Bortsett fra denne kohorten, hadde Egersundbanken generelt høyere forekomster av ungfisk enn referanseområdet for hele størrelsesspekteret, mens Lillefiskebank og Midtbanken hadde stor forekomst av ungfisk mellom 20 og 40 cm, sannsynligvis torsk mellom 1 og 2 år gamle.

Dette inntrykket ble forsterket ved sammenligning av de samlede forekomstene av ungfisk og voksne fisk i alle de tre områdene før og etter stenging (Figur 10). Forekomsten av voksne fisk var lik i alle områder i begge perioder. Egersundanken viste høyere gjennomsnittlige forekomster av årsyngel enn referanseområdet etter stenging (5.45 mot 4.81 torsk/time), og noe høyere nivåer av ungfisk (3.09 mot 2.95 torsk/time). På den annen side hadde Lillefiskebank og Midtbanken lavere forekomster av årsyngel enn både referanseområdet og Egersundbanken før og etter stengning, men høyere forekomster av ungtorsk enn både referanseområdet og Egersundbanken etter stenging (4.40 torsk/time). Dette var også det eneste området som viste en økning (om enn ikke statistisk signifikant) i forekomsten av ungfisk etter stengning.

Etter stengingen viste de to verneområdene kontrasterende endringer i CPUE-fordelinger: Egersundbanken viste en konsolidering av fangster med middels CPUE, mens en økning i frekvensen av stor CPUE ble observert i Lillefiskebank og Midtbanken. Dette kan indikere økte forekomst av ungfisk der. Det var imidlertid vanskelig å identifisere en passende modell for alle datafordelinger, og det er derfor ikke mulig å si noe bastant om hvilke fangstendringer som eventuelt har skjedd.

Både referanseområdet og Egersundbanken hadde betydelig høyere, men mer variable forekomster av ungfisk før stengingsperioden. For referanseområdet var denne før-stengingsperioden hovedsakelig dominert at et stort antall årsyngel mellom 5 og 15 cm, mens det for Egersundbanken var primært fisk mellom 18 og 30 cm (Figur 11).

Den observerte toppen av ungfisk i referanseområdet kan sannsynligvis tilskrives en større enn vanlig rekruttering i 2016-2017, altså før stengningsperioden (Figur 12). Toppen i 2016 av YOY (<15 cm lengde) i referanseområdet ble etterfulgt i 2017 av en økning av fisk mellom 15 og 32 cm lengde (tilsvarende 1 eller 2 år gamle) i Egersundbanken.

Lillefiskebank og Midtbanken hadde ingen enkelt sterk årsklasse som skilte seg ut, men hadde en betydelig økning i gjennomsnittlige forekomster av ungfisk etter stengning, da spesielt torsk mellom 20 og 40 cm. Dette kan indikere en positiv effekt av stengningen for ungfisk over ett år, dvs fisk som antagelig er mer usatt for bifangst enn mindre fisk. Med tanke på mønstrene som ble observert i alle områder før stengning, er det mulig at Egersundbanken fungerer som et oppvekstområde grunnet dens nærhet til viktige gytefelt, mens eldre ungfisk bevege seg lenger vekker fra disse områdene. Alternativt, med tanke på Skagerraks betydning som yngleområde for Nordsjøtorsk, kan disse to områdene oppleve småskala bevegelser fra eldre ungfisk fra den vestlige delen av Skagerrak.

3.3 - Sammenlikning av forekomst og mengde mellom kvartal

Selv om stengningen kun var i kraft i andre halvdel av året, kunne mulige effekter på forekomster av ungfisk også teoretisk være observerbare i IBTS-data for kvartal 1. Den tidligere analysen ble derfor gjentatt for å se etter lignende trender på kvartalsnivå (Figurer 13-15).

Som forventet var topper i forekomster av årsyngel (<20 cm) typiske for Q3 etter gytesesongen. Svært få fisk av den størrelsen ble funnet i Q1. Mens forekomsten av ungfisk fra alle lengdegrupper var høyest i Q3, var det indikasjoner på at forekomsten av fisk mer enn ett år gamle (>20 cm) kan ha økt litt i Q1 etter stenging. Denne mulige effekten kan indikere at områdene inneholder ungfisk året rundt, og at en kontinuerlig stenging (i motsetning til den nåværende halvårige) kan gi sterkere positive effekter på forekomstene av ungtorsk. Denne tendensen kunne imidlertid ikke verifiseres statistisk på grunn av det lave antallet trålstasjoner, og man kan derfor ikke trekke noen bastante konklusjoner.

3.4 - Sammenlikning av forekomst og mengde gitt vernestatus

Den samme analysen ble gjentatt ved å sammenligne fangster samlet i verneområdene kontra referanseområdet, altså ved å aggregere Egersundbanken, Midtbanken og Lillefiskebank og sammenlikne med referanseomådet (Figurer 16-19). Dette kan gi et helhetlig perspektiv på hvordan vernet samlet sett påvirket disse områdene sammenlignet med referanseområdet, og bidra til å forstå generelle trender i ungfiskforekomster.

I fraværet av en standard «Before-After-Control-Impact» (BACI) plan var en kvantitativ evaluering av verneeffekter på torskepopulasjonene ikke mulig. I stedet baserte den nåværende tilnærmingen seg på bredere antakelser og data-aggregering, både innenfor og omkring de stengte områdene. Kun IBTS-data var tilgjengelig av relevante data, noe som også begrenset omfanget av analysen. IBTS-dekningen er konsistent (hver statistisk rute dekkes hvert kvartal), men den nøyaktige plasseringen av stasjonene er variabel på grunn av det semi-tilfeldige designet: selv for ruter som inneholder deler av hvert stengeområde, er tilfeldig romlig aggregering av stasjoner uunngåelig som fører til en noe ujevn dekning av området.

Selve plasseringen av de lukkede områdene virket passende med en høyere forekomst av småfisk i disse områdene, men manglende overvåking og dermed datatilgang vanskeliggjorde en kvantitativ evaluering. Ad-hoc analysen gjennomført her antydet mulige positive effekter, selv om de ikke var statistisk signifikante. Mangelen på konkrete tallmessige positive effekter av vernetiltakene kan også muligens ha sammenheng med at det generelt har forekommet en rekrutteringssvikt hos Nordsjøtorsk som tidsmessig har sammenfalt med stengningene. Kvalitativt var det noen positive indikasjoner på stengning hva gjaldt forekomster av ungtorsk, med Egersundbanken som fungerte som et oppvekstområde for årsyngel og som viste mindre nedgang i fangster av ungfisk enn referanseområdet. Lillefiskebank og Midtbanken viste en mulig økt forekomst av store ungfiskfangster. Dette kunne dog ikke vises statistisk. Selv om resultatene av vernet er utydelige, bekrefter de at disse områdene generelt har høy ungfisk forekomster og er derfor egnet for vernetiltak med det formål å beskytte torskyngel.

Egersundbankens nærhet til viktige gytefelt for Viking-delbestanden antyder at den kan fungere som et oppvekstområde for årsyngel av torsk. Større forekomster av ungfisk observert ett år etter sterke årsklasser, som i 2016, viser en mulig kobling mellom gytefeltene (særlig Viking-delbestanden) og oppvekstområdene nærmere Norskerenna. Nordsjøtorsken forvaltes nå som tre underbestander: en sørlig bestand, og to nordlige bestander; Vikingbestanden i øst og en Nordvestlig bestand. Skagerrak er kjent som et viktig oppvekstområde for Viking torsk, men også for de to andre underbestandene, ettersom sterke strømmer fra Shetland og langs Norskerenna, samt fra Tyskebukten og langs kysten av Danmark, er kjent for å tilføre vann, fiskeegg og larver til Skagerrak. Større forekomster av ungfisk i Lillefiskebank og Midtbanken antyder spredning av ungfisk fra Skagerraks vestlige del som ikke nødvendigvis kommer fra Viking-underbestanden alene, men er sannsynligvis en blanding av alle de tre underbestandene.

Samlet sett er det foreløpig vanskelig å gi en kvantitativ vurdering av effekten disse områdestengingene har hatt på torskebestanden. Uten en dedikert overvåkingsplan, var kun begrensede data tilgjengelig og antagelser var nødvendig for å undersøke trender i torskemengde. Analyser ble ytterligere komplisert av rekrutteringssvikten som umiddelbart fulgte oppstarten av verneområdene, ettersom dette vanskeliggjorde detektering av områdespesifikke signaler utover den generelle negative trenden i forekomster av ungtorsk siden 2020. Alt i alt indikerer allikevel resultatene at verneområdenes har potensiale som viktige oppvekstområder.

Vernetiltakene som har vært etablert siden 2020 bør klassifiseres som lav beskyttelse på grunn av i) halvårige stengingsperioder og ii) begrensede restriksjoner på fiskeutstyr. For å oppnå tydeligere positive effekter og resultater er antagelig høyere beskyttelsesnivåer nødvendig. En ny meta-analyse av verneområder utført av Havforskningsinstituttet viste tydelige positive effekter av verneområder på fiskeforekomster når slike områder er fullt eller sterkt beskyttet mot høsting (Kleiven et al. 2024). Sterkere positive effekter på fiskeforekomster er også korrelert med grad av isolasjon, stengingstid og områdestørrelse av verneområdene. Designen valgt for verneområdene i Nordsjøen siden 2020 kan derfor være utilstrekkelig over en 5-års periode for å gi en merkbar effekt på torskeforekomster. Fortsatte stengninger kan trolig gagne torskepopulasjonene i Nordsjøen, spesielt i en periode med rekrutteringssvikt. Dette vil dog antagelig kreve både sterkere vernetiltak og bør også inkludere implementering av en dedikert overvåkningsstrategi.

Gitt en mulig kontinuerlig stenging (dvs. året rundt), kan en potensiell overvåking oppnås ved å utvide den norske delen av IBTS toktene, der Q1-undersøkelsen gir data om noe eldre ungtorsk og Q3 om årsyngel. Det vil da være ønskelig med et minimum av 5 faste trålstasjoner innenfor hvert verneområde og kvartal. Disse ekstra stasjonene vil antagelig kunne fullføres på en toktdag i hvert kvartal. Tråling kan kombineres med passiv dataregistrering som BRUV-er (Baited Remote Underwater Recorders) som kan senkes og tas opp på begynnelsen og slutten av hvert toktdøgn. Dette vil tilsvare 3 dager x 2 tokt = 6 toktdager per år, for en omtrentlig kostnad på 2-2.3 millioner kroner årlig.

Disse stipulerte kostnadene er sannsynligvis ikke berettiget gitt nærende vern, og det anbefales derfor at dersom noen eller alle verneområdene forlenges:

1. Styrk beskyttelsesnivåene: sikring av kontinuerlig beskyttelse mot fiskedødelighet gjennom året og dermed eliminering av ikke-stengningspåvirkning.

2. Forleng varighet: stengning i minst 10 år er nødvendig for nøyaktig vurdering av effekter på bestands- og miljønivå.

3. Iverksette en overvåkingsplan: utvikle en nyere delvis BACI-plan for å evaluere stengevirkninger på tetthet, størrelse og biomasse på torskeforekomster. Dette vil bygge på både eksisterende og nye undersøkelser.

Ved avvikling av det nåværende vernet kan selv beskjedne reduksjoner av ungfiskfangster fortsatt trolig gi noe positiv effekt, noe som kan mulig oppnås ved redskapsreguleringer.

Alf Ring Kleiven, Helene Skjeie Thorstensen, Kjell Magnus Norderhaug, Gro van der Meeren, Katherine Mary Dunlop, Susanna Huneide Thorbjørnsen, Albert Fernández Chacón, Terje van der Meeren, Even Moland, Mette Skern-Mauritzen, Lis Lindal Jørgensen, Marthe Larsen Haarr (2024) Hvor godt fungerer marine bevaringsområder? En litteraturstudie. (SALT Rapport nr 1090 M-2888|2024) SALT. https://salt.nu/assets/projects/mpasyntese_review_10.12.2024_final2-1738059471.pdf