Gå til hovedinnhold

Tema: Vassild

Vassild er en beinfisk som tilhører vassildfamilien. Den har store øyne og en langstrakt, sølvblank kropp med store skjell og godt synlige muskelsegment. Vassilda er en bentopelagisk art og den fins i særlig store konsentrasjoner i dyp på sokkelen utenfor Midt-Norge. 

Vassilda er én av to arter i vassildfamilien som finnes i Norge. Den mindre slektningen strømsilda (Argentina sphyraena) blir sjelden større enn 35 cm, og den har en mer sørlig og grunnere utbredelse (dyp mellom 100–200 meter i Nordsjøen/Skagerrak og sørover) enn det vassilda har. Når individer fra de to artene er omtrentlig lik i størrelsen, kan det være veldig vanskelig å skille vassild og strømsild fra hverandre. For å være sikker i artsidentifiseringa må en derfor gå i gang med måling og telling av ulike morfologiske karaktertrekk, som å telle antall muskelsegmenter, telle finnestråler, telle gjellegitterstaver og måle øyediameteren. Dette er imidlertid svært tidkrevende og vanskelig å få til i praksis i fiskeriene, så de to artene blir ofte slått sammen til «vassild/strømsild» når fangsten skal leveres på mottakene. 

Vassild er en art som finnes i Nordøst-Atlanteren fra Øst-Grønland til Nordsjøen/Skagerrak, nordover langs norskekysten og inn i sørlige deler av Barentshavet. I norske farvann finner vi den hovedsakelig dypere enn 300 m på sokkelen og ned mot 800 m på eggakanten, i dype sokkelområder og fjorder fra Skagerrak og Norskerenna til Barentshavet. Særlig store konsentrasjoner finnes i dyp på sokkelen utenfor Midt-Norge. Vassilda søker seg mot dypere vann jo større og eldre den blir, og de største vassildene finner man som regel dypere enn 400 meter. 

Vassild er en lengelevende art og den kan bli over 40 år gammel. I fangstene er størrelsen ofte 30–40 cm, men den kan bli over 50 cm lang. Den blir gytemoden i 7-årsalderen, da er den rundt 27 cm lang. Gytinga foregår i dypere deler av utbredelsesområdet, hovedsakelig om våren, men det er påvist gyting over en lang periode. Vassildas føde består av plankton og småfisk, og den står selv på menyen til større fisk og sel. 
I Norge blir vassild sjelden tilberedt fra fersk eller frossen tilstand og spist som filet eller kotelett. Dette fordi fiskekjøttet er litt «slapt i fisken» og inneholder en del fett. Disse egenskapene gjør imidlertid at fiskekjøttet har gode bindeegenskaper, noe som gjør vassilda til en populær ingrediens i produksjon av fiskepudding, fiskeboller og fiskekaker. I sjømatproduksjonen går vassilda ofte under navnet hvitlaks, så det er sjelden du finner «vassild» på innholdsfortegnelsen.  

Fiskeri

Direktefiske etter vassild foregår i Norskehavet på dypere del av sokkelen fra Stad til Lofoten med bunn- og semipelagisk trål. Dette fisket startet tidlig på 1980-tallet og fra 1970 til midten av 1990-tallet var det også et direktefiske etter vassild i Skagerrak. Siden midten av 1990-tallet har vassild bare vært fanget som bifangst i fisket etter øyepål og sei i Norskerenna i Nordsjøen. Dette bifangstfiskeriet har imidlertid de senere år økt betraktelig, med landinger som nå nærmer seg å være halvparten av totalfangsten. 

Fiskeriet i Norskehavet er regulert ved hjelp av totalkvoter, fartøykvoter, bifangstbestemmelser og minstemål.

Status 

Fiskepresset på vassildbestanden ser ut til å være innenfor føre-var-grensen, og basert på toktindekser er biomassen på et akseptabelt nivå sammenlignet med tidligere år. Lengde- og aldersfordelinger i fangster og tokt indikerer en forholdsvis stabil situasjon.