Barentshavet

Barentshavet er relativt grunt med gjennomsnittlig havdyp på 230 meter og et maksimalt dyp på rundt 500 meter. Dette grunne havområdet er svært produktivt.

Årsaken til dette er at kaldt, arktisk vann bringer lipidrike planktonarter som er en viktig næringskilde i den arktiske delen av Barentshavet. Samtidig strømmer varmt og salt vann Atlanterhavsvann fra sørvest og fører med seg plankton og fiskeegg og larver av arter som torsk, sild, hyse, og uer som vil vokse opp i Barentshavet helt til de blir voksne. Barentshavet huser mangfoldig plante- og dyreliv; fra små planteplankton til fisk, sel og sjøfugler. I tillegg til store lokale bestander, besøker store hvaler området for å beite på de rike marine ressursene. Millioner av sjøfugl fra hele Atlanteren hekker på titalls øyer i Barentshavet og tar med seg ungene på den lange reisen tilbake når de blir klare.
 

Havklima varierer stort gjennom året og mellom områder i Barentshavet. På vinteren, den nordlige delen er islagt, mens på sommeren vanntemperatur kan øke til 15 grader i overflate i den sørvestlige delen.  Siden 1980, opplever Barentshavet en økende oppvarming med rekord varm periode mellom 2012 og 2016 som påvirker alle organismer og interaksjoner. Mangel eller fravær av is påvirker leveforhold for de arktiske artene. I siste tiårene ble større områder dekket med varmere vann som øker utbredelse for de varmkjæreartene.

I Barentshavet fiskes det torsk, hyse, blåkveite, uer, lodde og reker. I tillegg finnes det fangst på gapeflyndre, vågehval og grønlandssel. Forvaltningen av fiskeriressursene i Barentshavet skjer i et tett samarbeid mellom Norge og Russland. Havforskningsinstituttet samarbeider med det russiske havforskningsinstituttet PINRO om å overvåke og forske på bestandene i Barentshavet.

Den økende menneskelige aktiviteten, som fiske, mineralutvinning, sjøtransport og turisme Svalbard), kombinert med en markant temperaturstigning som er forventet å fortsette, utgjør de viktigste belastningene på økosystemet og artene.