Gå til hovedinnhold

Klimaet ved kysten

Det er fortsatt varmt i både overflatevannet og i det atlantiske dypvannet langs hele norskekysten, men den kraftige oppvarmingen som ble registrert på 1990- og 2000-tallet har avtatt noe de siste årene. Temperaturnivået i det atlantiske dypvannet i perioden 2000-09 lå ca. 0,7 oC høyere enn for hele perioden 1940-89, og de høye temperaturene har holdt seg stabile det siste tiåret. Mens temperaturen i dypvannet for Vestlandet har holdt seg stabilt høyt også i 2021, så er det en liten tendens til redusert dypvannstemperatur utenfor Skrova det siste året.

Klimatilstanden i kystfarvannet observeres to til tre ganger per måned på faste hydrografiske stasjoner fra Skagerrak i sør til Finnmark i nord. I Flødevigen ved Arendal måles temperaturen kontinuerlig på̊ 1, 19 og 75 meters dyp. Vi har definert normalperioden til 1981-2010 og relaterer alle temperaturer til denne så fremt ikke noe annet er oppgitt.

Klimatrender

Observasjonene i 10 meters dyp i juli–september er representative for temperaturforholdene i øvre lag av kystvannet om sommeren. Det øvre laget av kystvannet er i større grad enn dypvannet påvirket av lokale meteorologiske forhold. Etter 1990 var det en betydelig temperaturøkning i øvre lag av kystvannet om sommeren (Figur 1, øverste paneler). I perioden 2000–2009 var middeltemperaturen i 10 meters dyp 14,1 oC for Sognesjøen og 12,1 oC for Skrova, som er henholdsvis ca. 1,6 og 1,2 oC mer enn for perioden 1940-1989. I perioden 2010–2019 økte middeltemperaturen ved Sognesjøen med ytterligere 0,4 oC og lå da ca. 2,0 oC over det normale for perioden 1940-89. Ved Skrova gikk temperaturene ned i perioden 2010-19 med 0,4 oC til ca. 0,8 oC over langtidsmiddelet. De siste to årene har også vært varme, men for Sognesjøen var 2020-21 0,7 oC kaldere enn 2010-19-perioden, mens for Skrova økte temperaturen med 0,2 oC. Dette betyr at temperaturen de to siste årene ligger ca. 1,3 oC og 1,0 oC over langtidsmiddelet for hhv. Sognesjøen og Skrova.

Klimaforholdene i dypere lag under Kyststrømmen er betydelig påvirket av innstrømmende atlantisk vann. Vi har valgt å benytte dekademidler av temperatur på 200 meters dyp i første kvartal (januar–mars) for Sognesjøen og Skrova (Figur 1, nederste paneler) som representative for temperaturutviklingen i innstrømmende atlantisk vann. Før 1990 var det kun små variasjoner i middeltemperaturene langs kysten i 200 meters dyp. For eksempel varierte 10-årsmiddelet for Sognesjøen mellom 7,6 og 7,9 oC og Skrova mellom 6,7 og 6,8 oC. Etter 1990 har det vært en betydelig temperaturøkning i det atlantiske vannet langs hele norskekysten. Middeltemperaturen i perioden 2000–2009 økte til 8,4oC for Sognesjøen og 7,5 oC for Skrova. Temperaturøkningen sett i forhold til perioden 1940-1989 var da ca. 0,7 oC ved begge stasjonene. Det tilsvarer en økning på mer enn ett standardavvik fra normaltemperaturen (1940-89). Temperaturøkningen i det atlantiske vannet gjør seg også gjeldende i dypere lag av fjordene langs norskekysten. I perioden 2010-19 gikk middeltemperaturen i 200 meters dyp ned med 0,1 oC ved Sognesjøen, mens den holdt seg uendret ved Skrova. Derimot er det registrert en økning i 2020-21 på 0,1 oC over det nivået som ble registrert for 2000-09-perioden ved Sognesjøen, mens dypvannstemperaturen ved Skrova har sunket med rundt 0,2 oC de siste to årene.
 

diagram over temperatur
Figur 1. Dekade-midler (10-årsmidler, 1940–2021) av temperatur i overflatelaget (10 meter) i kyststrømmen om sommeren (juli–september) og på 200 meters dyp om vinteren (januar–mars) ved Sognesjøen og Skrova.

Figure 1. Decadal mean temperatures (1940–2021) in the surface layer (10 m depth) in July–September and at 200 m depth in January–March at Sognesjøen and Skrova.

Utviklingen av temperaturen i det atlantiske vannet langs norskekysten har store år-til-år variasjoner i tillegg til at der har vært en økende trend, for eksempel som vi kan se fra kyststasjonen Ytre Utsira (Figur 2). Ved å fjerne alle svingninger med kortere periode enn 30 år, så kommer det tydelig frem både en langperiodisk svingning i temperatur samt at det siste maksimumspunktet (ca. 2000-09) er vesentlig varmere (~1oC) enn det forrige på 1950-tallet. Den langperiodiske fluktuasjonen kan knyttes til naturlige klimavariasjoner og er sammenfallende med variabiliteten i AMO-indeksen (AMO står for Atlantic Multidecadal Oscillation og er et mål på hvordan overflatetemperaturen endrer seg samtidig for hele Nord-Atlanteren fra ekvator til Norskehavet). Mens AMO-indeksen gjerne blir detrended (man tar bort lineære økninger eller driften i tidsserien), så ser vi at tidsserien fra Ytre Utsira har en økende trend, og dette henger sammen med den globale oppvarmingen.

diagram utsira
Figur 2. Temperaturutviklingen på 200 meters dyp fra den faste kyststasjonen utenfor Utsira mellom 1940 og 2021. Blå linje angir månedsmidler, rød linje er den filtrerte tidsserien med 30-års avkuttingsperiode og stiplet linje angir normalverdien (1981-2010).

Figure 2. Time series of temperature at 200 m depth from the coastal station off Utsira between 1940 and 2021. Blue line denotes the monthly average temperature, red line is a filtered time series with 30-year cutoff period and dashed line is the normal temperature (1981-2010).

Fjordbassengene i de to største fjordene på Vestlandet, Hardangerfjorden og Sognefjorden, er svært dype, henholdsvis rundt 860m og 1310m, samtidig som de ligger innenfor relativt grunne terskler på om lag 150-200 m. Vannmassene her er stabile med relativt sjelden utskiftning. Endring av temperatur og saltholdighet i bunnvannet skjer enten gjennom tilførsel av vann utenfra eller ved at vannmassene i høyere vannlag gradvis blandes nedover i en langvarig prosess. De senere årene er det observert temperatur i dypbassengene i Sognefjorden ved Brekke et stykke innenfor den faste stasjonen Sognesjøen og innenfor Kvamsøy i Hardangerfjorden (Figur 3). Ved Brekke i Sognefjorden har det på 500 m dyp mellom mars 2019 og desember 2021 vært en svak temperaturøkning fra 7,465 oC til 7,588 oC. Ved stasjonen i Hardangerfjorden ble det målt 7,193 oC i mars 2005 og 7,499 oC i november 2021.
Langtidstrenden av temperaturen i 300 m dyp ved den faste stasjonen på Sognesjøen fra 1935 og til 2021 er 0,0093 oC/år. Endringene vi observerer i dypbassengene i fjordene følger altså fortsatt denne økende trenden og ikke den avtakende temperaturøkningen som har vært på kysten de siste ca. 10-15 årene (nederste panel i Figur 3).
 

diagrammer
Figur 3. Det øverste panelet viser observert temperatur i 300 m dyp ved fast stasjon Sognesjøen mellom 1935 og 2021. Sorte linjer viser måleserien på forskjellige måter: tynn og heltrukken linje angir månedsmidler, tykk og heltrukken linje er den filtrerte tidsserien med 30-års avkuttingsperiode, tynn og stiplet linje som ligger horisontalt angir normalverdien (1981-2010), mens tykk og stiplet linje representerer den lineære trenden i temperaturmålingene. Røde og blå prikker er observasjoner fra dypbassengene i hhv. Sognefjorden og Hardangerfjorden. Posisjonene er vist i kartet nede til høyre. Nede til venstre vises et utsnitt mellom 2005 og 2021 av tidsserien fra Sognesjøen. Her er også numeriske strømmodellresultater fra NorKyst800 vist med lilla linje sammen med de samme målingene fra bunnvannet i Sognefjorden og Hardangerfjorden. Den stiplete linjen viser trenden for akkurat denne tidsperioden.
   
Figure 3. The upper panel shows observed temperature at 300 m depth from the coastal monitoring station Sognesjøen between 1935 and 2021. The black lines show the observed temperatures in different ways: thin and solid line shows the monthly averages, thick and solid line denote the filtered time series with 30-year cutoff period, thin and dashed line is the normal temperature (1981-2010) while thick and dashed line represents the linear trend of the dataset. Red and blue dots are observations from deep basins in Sognefjord and Hardangerfjord, respectively. Positions for the observations are shown in the map. The lower left panel denotes the observed temperature after 2005 only. The magenta line shows comparable results from the numerical current model results of NorKyst800. The black, dashed line represents the linear trend of the dataset for this limited time period.

De kontinuerlige målingene ved Forskningsstasjonen i Flødevigen (utenfor Arendal) representerer store deler av den norske Skagerrak-kysten godt. Både vinter- og sommertemperaturene i øvre vannlag i Flødevigen har fra 1990-tallet vært preget av noen av de høyeste verdiene siden målingene startet på 1920-tallet (Figur 4). Sommertemperaturene i Skagerrak har holdt seg høye siden midt på 1990-tallet. Somrene 1997, 2002 og 2006 var spesielt varme med middeltemperatur for perioden juli-september på 2,0-2,5 oC over 1981-2010-gjennomsnittet. Sommeren 2014 og tildels 2018 var også relativt varme (rundt 1 oC over 1981-2010-normalen), mens somrene utenom dette etter midten av 1990-tallet har hatt nær normale overflatetemperaturer sammenliknet med langtidsmiddelet. Vintertemperaturene i Skagerrak, her representert med middelverdi for perioden januar-mars, har holdt seg høye siden slutten av 1980-tallet. Spesielt varme vintre var det i perioden 1990-2009, men oppvarmingen har stagnert noe de siste årene. Vintrene 2010, 2011 og 2013 var vesentlig kaldere enn normalt for de siste 30 årene med gjennomsnittstemperaturer som var mer vanlig i den historiske perioden fra 1940-tallet til 1980-tallet.

 

diagram over temperaturutvikling
Figur 4. Utvikling av sommertemperatur (juli–september, øverst) og vintertemperatur (januar–mars, nederst) på én meters dyp i Flødevigen (Arendal) mellom 1925 og 2021. Blå linje angir middeltemperatur for hhv. hver sommer og vinter, rød linje er 30-års glidende middel, stiplet linje angir normalverdien (1981-2010) og heltrukne linjer angir +/- ett standardavvik.

Figure 4. Time series of mean summer (July-September, upper panel) and winter (January-March, lower panel) temperature at one meter depth in Flødevigen between 1925 and 2021. Blue line denotes the mean summer and winter temperature, respectively, red line is the 30-year moving average, dashed line is the normal temperature (1981-2010) and the black lines denote +/- one standard deviation.

Temperaturforholdene i 2021

I 2021 var det høyere temperaturer enn normalt i øvre lag av kystvannet (10m) gjennom nesten hele året i Sognesjøen. Unntaket var i februar og september hvor det ble registrert relativt lave overflatetemperaturer i Sognesjøen med verdier rundt ett standardavvik under normalen. Perioden april-juni var spesielt varm med verdier mer enn ett standardavvik over normalen som refererer til perioden 1981-2010 (Figur 5). Ved Skrova ble det registrert høye temperaturer gjennom første halvdel av 2021, mens det i juni og perioden august-desember var nær normale temperaturer.

I Flødevigen var vintertemperaturen (januar-mars) i 2021 omtrent på nivå med 1981-2010-midlet etter det i deler av vinterperioden var en del kaldt vær i vår sørlige landsdel. Overflatevannet på Sørlandskysten sommeren 2021 var rundt 1oC varmere enn langtidsmidlet og dermed på omtrent samme nivå som temperaturene som ble registrert i 2014 og 2018 (Figur 4).

I dype lag av kystvannet (200m), som er dominert av atlantisk vann, lå temperaturene over 1981-2010-normalen hele året for begge lokaliteter (Figur 5). I Sognesjøen lå temperaturen omtrent rundt 0,5-1,0 standardavvik over 1981-2010-normalen hele året, men april og juni var de minst varme enkeltmånedene. Ved Skrova var temperaturen nesten ett standardavvik over den samme normalen hele året med unntak av januar og februar hvor temperaturene var rundt et halvt standardavvik over normalen.

I dypbassengene i både Hardangerfjorden og Sognefjorden har det vært en svak økning i temperaturen tilsvarende ca. 0,025 oC/år.

grafer over temperatur på ulike lokasjoner
Figur 5. Temperaturer fra Sognesjøen (venstre) og Skrova (høyre) gjennom hele 2021. Tykk linje er temperatur i 10m (øverst) og 200m (nederst) dyp. Prikket linje angir middelverdien (1981–2010) og heltrukne linjer angir +/- 1 standardavvik.

Figure 5. Temperatures at Sognesjøen (left panels) and Skrova (right panels) at 10 and 200 m depth in 2021 (thick line). The dotted lines represent the mean values (1981–2010), and solid lines represent +/- one standard deviation.

Ventet temperaturutvikling i 2022

Sjøtemperaturene i øvre lag av kystvannet er avhengig av de meteorologiske forholdene gjennom året, og det kan oppstå store variasjoner mellom år ut fra værsituasjonen. De forholdsvis høye sjøtemperaturene langs hele kysten de siste dekadene tyder på at det vil fortsette å holde seg varmt. I dypere vannlag forventes det fortsatt forholdsvis høye sjøtemperaturer i 2021, men med en slags utflating og muligens liten avkjøling de neste årene pga. naturlige klimasvingninger (Figur 2).

Climatic conditions in coastal waters (2021)

The climatic conditions in the Norwegian coastal waters are observed at a regular basis for a set of hydrographical stations from the Skagerrak in the South to Finnmark in the North. After 1990, measurements show a significant temperature increase in the Atlantic Water along the Norwegian coast. Between 2000 and 2009 the mean temperature increased to about 0.7 oC above the 1940-89 long-term average. After 2009, the mean temperature in the Atlantic water along the northern coastal areas (Skrova) seems to have stabilized at the same high level as in the period 2000–09, but in the southern coastal areas (Sognesjøen), the mean temperature in the Atlantic water are reduced by about 0.1 oC. During 2021, temperatures in both the surface layer and deep water along the entire Norwegian coast were above normal, but deep-water temperatures at Skrova were slightly lower compared with the two previous decades. The deep water off the coast in both southern Norway, represented by the Sognesjøen station, and northern Norway, represented by the Skrova station, were in 2021 about one standard deviation higher than the 1981-2010 reference period.

Lenker

Havforskningsinstituttets faste hydrografiske kyststasjoner:
http://www.imr.no/forskning/forskningsdata/stasjoner/

Kontinuerlige målinger av temperatur og saltholdighet ved Forskningsstasjonen i Flødevigen:
http://www.imr.no/forskning/forskningsdata/temperatur_flodevigen/draw.map?boey=1