Kystklima

Klimatilstanden i kystfarvannet observeres to til tre ganger per måned i alle dyp på faste hydrografiske stasjoner fra Skagerrak i sør til Finnmark i nord. I denne rapporteringen bruker vi målinger fra Sognesjøen og Skrova som hhv. representerer klimatiske forhold på Vestlandet og i Nord-Norge. I Flødevigen ved Arendal måles temperaturen kontinuerlig på̊ 1,19 og 75 meters dyp og representerer dermed den norske Skagerrak-kysten. Vi har definert normalperioden til 1961-2020 og relaterer alle temperaturer til denne så lenge ikke noe annet er oppgitt.

Klimatrender

Observasjonene i 10 meters dyp i juli–september er representative for temperaturforholdene i øvre lag av kystvannet om sommeren. Det øvre laget av kystvannet er i større grad enn dypvannet påvirket av lokale meteorologiske forhold. Etter 1990 var det en betydelig temperaturøkning i øvre lag av kystvannet om sommeren (Figur 1, øverste paneler). I perioden 2000–2009 var middeltemperaturen i 10 meters dyp 14,1°C for Sognesjøen og 12,1°C for Skrova, som er henholdsvis ca. 1,6 og 1,2°C mer enn for perioden 1940-1989. I perioden 2010–2019 økte middeltemperaturen ved Sognesjøen med ytterligere 0,4°C, mens den sank ved Skrova med 0,4°C. De siste seks årene har også vært varme. For Sognesjøen var årene 2020-25 0,1°C kaldere enn 2010-19-perioden. På Skrova derimot økte temperaturen med 1,3°C. Dette betyr at overflatetemperaturen de seks siste årene har vært ca. 1,9°C over langtidsmiddelet for Sognesjøen og at tilsvarende tall for Skrova er 2,1°C.

Klimaforholdene i dypere lag under Kyststrømmen er betydelig påvirket av innstrømmende atlantisk vann som kommer via Nord-Atlanteren.Vi har valgt å benytte dekademidler av temperatur på 200 meters dyp i første kvartal (januar–mars) for de samme stasjonen ved Sognesjøen og Skrova (Figur 1, nederste paneler) som representative for temperaturutviklingen i innstrømmende atlantisk vann. Fra 1940-tallet og før 1990 var det kun små variasjoner i middeltemperaturene langs kysten i 200 meters dyp. For eksempel varierte 10-årsmiddelet for Sognesjøen mellom 7,6 og 7,9°C og Skrova mellom 6,7 og 6,8°C. Etter 1990 har det vært en betydelig temperaturøkning i det atlantiske vannet langs hele norskekysten. Middeltemperaturen i perioden 2000–2009 økte til 8,4°C for Sognesjøen og 7,5°C for Skrova. Temperaturøkningen sett i forhold til perioden 1940-1989 var da ca. 0,7°C ved begge stasjonene. Det tilsvarer en økning på mer enn ett standardavvik fra normaltemperaturen (1940-89). Temperaturøkningen i det atlantiske vannet gjør seg også gjeldende i dypere lag av fjordene langs norskekysten. I perioden 2010-19 gikk middeltemperaturen i 200 meters dyp ned med 0,1°C ved Sognesjøen, mens den holdt seg uendret ved Skrova. Det er registrert en liten økning i årene 2020-25 på 0,1°C tilbake til samme temperatur-nivået som ble registrert for 2000-09-perioden ved Sognesjøen, mens dypvannstemperaturen ved Skrova har sunket med rundt 0,1°C de siste seks årene.

Utviklingen av temperaturen i det atlantiske vannet langs norskekysten har store år-til-år variasjoner i tillegg til at der har vært en økende trend, som vi for eksempel kan se fra kyststasjonen Ytre Utsira (Figur 2). Ved å fjerne alle svingninger med kortere periode enn 30 år, kommer det tydelig frem både en langperiodisk svingning i temperatur samt at det siste maksimumspunktet (ca. 2000-09) er vesentlig varmere (nær 1°C) enn det forrige på 1950-tallet. Den langperiodiske fluktuasjonen kan knyttes til naturlige klimavariasjoner og er sammenfallende med variabiliteten i AMO-indeksen (AMO står for Atlantic Multidecadal Oscillation og er et mål på hvordan overflatetemperaturen endrer seg samtidig for hele Nord-Atlanteren fra ekvator til Norskehavet). Mens AMO-indeksen gjerne blir detrended (man tar bort lineære økninger eller driften i tidsserien), ser vi at tidsserien fra Ytre Utsira har en økende trend. Denne økningen henger sammen med den globale oppvarmingen.

Fjordbassengene i de to største fjordene på Vestlandet, Hardangerfjorden og Sognefjorden, er svært dype, henholdsvis rundt 860m og 1310m, samtidig som de ligger innenfor relativt grunne terskler som er om lag 120-170 m dype. Vannmassene her er stabile med relativt sjelden utskiftning. Endring av temperatur og saltholdighet i bunnvannet skjer enten gjennom tilførsel av vann utenfra eller ved at vannmassene i høyere vannlag gradvis blandes nedover i en langvarig prosess. De senere årene er det observert temperatur i dypbassengene i Sognefjorden ved Brekke et stykke innenfor den faste stasjonen Sognesjøen og innenfor Kvamsøy i Hardangerfjorden (Figur 3).

Ved Brekke i Sognefjorden har det på 500 m dyp mellom mars 2019 og april 2025 vært en svak temperaturøkning fra 7,47°C til rundt 7,6°C. I mai 2025 ble det derimot målt hele 8,23°C før temperaturen på 500m sank litt utover sommeren. Vedvarende nordavind langs Vestlandskysten i mai førte til en oppstrømning av vannmasser langs kysten som igjen gjorde at tyngre vann ble trukket opp over terskelnivå utenfor flere av Vestlandsfjordene. I Masfjorden forekom det en ny bunnvannsutskiftning der tungt vann har strømmet over terskelen på 70 m og inn i bassenget. Dette forekommer relativt sjeldent, sist i 2021. I de større fjordene var det i forbindelse med nordavinden i mai en betydelig innstrømning av vann i midlere dyp på ca. 300-600m. Selv om vannmassene på 500m i Sognefjorden opplevde en relativt kraftig temperaturøkning, er det ikke identifisert noen betydelig utskiftning av bunnvannet her. Flere detaljer rundt denne vind -og bunnvannsfornyelses-episoden er beskrevet i denne artikkelen fra 2025

Ved stasjonen i Hardangerfjorden ble det målt 7,19°C i mars 2005 og 7,62°C i slutten av november 2025. Her er det kun registrert en jevn oppvarming og ingen brå endring grunnet utskiftning som i Sognefjorden.

Langtidstrenden av temperaturen i 300 m dyp ved den faste stasjonen på Sognesjøen fra 1935 og til 2025 er 0,0102°C/år, dvs. rett over 0,1°C/dekade, men hele økningen er registrert de siste 30-40 årene. Endringene vi observerer i dypbassengene i fjordene følger en økende temperatur-trend (nederste panel i Figur 3).

De kontinuerlige målingene ved Forskningsstasjonen i Flødevigen (utenfor Arendal) representerer store deler av den norske Skagerrak-kysten godt. Både vinter- og sommertemperaturene i øvre vannlag i Flødevigen har fra 1990-tallet vært preget av noen av de høyeste verdiene siden målingene startet på 1920-tallet (Figur 4). Sommertemperaturene i Skagerrak har holdt seg høye siden midt på 1990-tallet. Somrene 1997, 2002 og 2006 var spesielt varme med middeltemperatur for perioden juli-september på 1,5-2,0°C over gjennomsnittet i referanseperioden 1961-2020. De senere somrene 2014, 2018 og 2021 var også relativt varme (rundt 1°C over referanseperioden), mens somrene utenom dette etter midten av 1990-tallet har hatt nær normale overflatetemperaturer sammenliknet med referanseperioden.

Vintertemperaturene i Skagerrak, her representert med middelverdi for perioden januar-mars, har holdt seg høye siden slutten av 1980-tallet kun med noen få unntak. De spesielt varme vintrene startet i 1988, og etter dette har flesteparten av vintrene hatt høyere temperatur enn normalt. Vintrene 2010, 2011 og 2013 var vesentlig kaldere enn normalt for de siste 30 årene med gjennomsnittstemperaturer som var mer vanlig i den historiske perioden fra 1940-tallet til 1980-tallet.

Temperaturforholdene i 2025

I 2025 var det høyere temperaturer enn normalt i øvre lag av kystvannet (10m) gjennom hele året i Sognesjøen. Det var spesielt varmt i mars-april og juli (Figur 5, øverst). Ved Skrova var det også gjennomgående høye temperaturer hele året, og det var spesielt varmt i forhold til normalen gjennom sommeren.

I Flødevigen var både vintertemperaturene (januar-mars) i 2025 og sommertemperaturene (juli-september) vesentlig høyere enn gjennomsnittet for 1961-2020-perioden. Begge sesongene hadde i 2025 omtrent 1,5°C høyere temperatur enn normalt (Figur 4).

I dype lag av kystvannet (200m), som er dominert av atlantisk vann, lå temperaturene over 1961-2020-normalen hele året for begge lokaliteter (Figur 5, nederst). I Sognesjøen lå temperaturen rundt ett standardavvik over 1961-2020-normalen i starten av året, mens den lå flere standardavvik over normalen resten av året. Ved Skrova var temperaturen omtrent ett standardavvik over den samme normalen hele året, men noe økning i forhold til årstiden siste halvår.

I dypbassengene i både Hardangerfjorden og Sognefjorden har det vært en svak økning i temperaturen tilsvarende ca. 0,025°C/år, og dette er dobbelt så kraftig oppvarming som f.eks. i dypvannet i Sognesjøen ytterst i Sognefjorden.

Kontakt Jon Albretsen (jon.albretsen@hi.no) dersom du ønsker å få tilgang til data.