Gå til hovedinnhold

Klimaet ved kysten

Det er fortsatt varmt i både overflatevannet og i det atlantiske dypvannet langs hele norskekysten, men den kraftige oppvarmingen som ble registrert på 1990- og 2000-tallet har avtatt noe de siste årene. Temperaturnivået i det atlantiske dypvannet i perioden 2000-09 lå ca. 0,7 oC høyere enn for hele perioden 1940-89, og de høye temperaturene har holdt seg stabile det siste tiåret. Mens temperaturen i dypvannet for Vestlandet har holdt seg stabil også i 2020, så er det en liten tendens til redusert temperatur utenfor Skrova det siste året.

Klimatilstanden i kystfarvannet observeres to til tre ganger per måned på faste hydrografiske stasjoner fra Skagerrak i sør til Finnmark i nord. I Flødevigen ved Arendal måles temperaturen kontinuerlig på̊ 1, 19 og 75 meters dyp. Vi har definert normalperioden til 1981-2010 og relaterer alle temperaturer til denne så fremt ikke noe annet er oppgitt.

Klimatrender

Observasjonene i 10 meters dyp i juli–september er representative for temperaturforholdene i øvre lag av kystvannet om sommeren. Det øvre laget av kystvannet er i større grad enn dypvannet påvirket av lokale meteorologiske forhold. Etter 1990 var det en betydelig temperaturøkning i øvre lag av kystvannet om sommeren (Figur 1, øverste paneler). I perioden 2000–2009 var middeltemperaturen i 10 meters dyp 14,1 oC for Sognesjøen og 12,1 oC for Skrova, som er henholdsvis ca. 1,6 og 1,2 oC mer enn for perioden 1940-1989. I perioden 2010–2019 økte middeltemperaturen ved Sognesjøen med ytterligere 0,4 oC og lå da ca. 2,0 oC over det normale for perioden 1940-89. Ved Skrova gikk temperaturene ned i perioden 2010-19 med 0,4 oC til ca. 0,8 oC over langtidsmiddelet. Det siste året var varmt, og både for Sognesjøen og Skrova var overflatetemperaturen i 2020 høyere enn alle tidligere, registrerte dekademidler, hhv. 2,2 oC og 0,9 oC over langtidsmiddelet.

Klimaforholdene i dypere lag under Kyststrømmen er betydelig påvirket av innstrømmende atlantisk vann. Vi har valgt å benytte dekademidler av temperatur på 200 meters dyp i første kvartal (januar–mars) for Sognesjøen og Skrova (Figur 1, nederste paneler) som representative for temperaturutviklingen i innstrømmende atlantisk vann. Før 1990 var det kun små variasjoner i middeltemperaturene langs kysten i 200 meters dyp. For eksempel varierte 10-årsmiddelet for Sognesjøen mellom 7,6 og 7,9 oC og Skrova mellom 6,7 og 6,8 oC. Etter 1990 har det vært en betydelig temperaturøkning i det atlantiske vannet langs hele norskekysten. Middeltemperaturen i perioden 2000–2009 økte til 8,4 oC for Sognesjøen og 7,5 oC for Skrova. Temperaturøkningen sett i forhold til perioden 1940-1989 var da ca. 0,7 oC ved begge stasjonene. Det tilsvarer en økning på mer enn ett standardavvik fra normaltemperaturen (1940-89). Temperaturøkningen i det atlantiske vannet gjør seg også gjeldende i dypere lag av fjordene langs norskekysten. Etter 2010 har middeltemperaturen i 200 meters dyp ved Skrova stabilisert seg på̊ om lag samme høye nivå̊ som i perioden 2000–2009, mens den er noe redusert (~0,1oC) i sørlige kystområder, her representert ved Sognesjøen.

Figur 1. Dekade-midler (10-årsmidler, 1940–2020) av temperatur i overflatelaget (10 meter) i kyststrømmen om sommeren (juli–september) og på 200 meters dyp om vinteren (januar–mars) ved Sognesjøen og Skrova.

Utviklingen av temperaturen i det atlantiske vannet langs norskekysten har store år-til-år variasjoner i tillegg til at der har vært en økende trend, for eksempel som vi kan se fra kyststasjonen Ytre Utsira (Figur 2). Ved å fjerne alle svingninger med kortere periode enn 30 år, så kommer det tydelig frem både en langperiodisk svingning i temperatur samt at det siste maksimumspunktet (ca. 2000-09) er vesentlig varmere (~1oC) enn det forrige på 1950-tallet. Den langperiodiske fluktuasjonen kan knyttes til naturlige klimavariasjoner og er sammenfallende med variabiliteten i AMO-indeksen (AMO står for Atlantic Multidecadal Oscillation og er et mål på hvordan overflatetemperaturen endrer seg samtidig for hele Nord-Atlanteren fra ekvator til Norskehavet). Mens AMO-indeksen gjerne blir detrended (man tar bort lineære økninger eller driften i tidsserien), så ser vi at tidsserien fra Ytre Utsira har en økende trend, og dette henger sammen med den globale oppvarmingen.

Figur 2. Temperaturutviklingen på 200 meters dyp fra den faste kyststasjonen utenfor Utsira mellom 1940 og 2020. Blå linje angir månedsmidler, rød linje er den filtrerte tidsserien med 30-års avkuttingsperiode og stiplet linje angir normalverdien (1981-2010).

Fjordbassengene i de to største fjordene på Vestlandet, Hardangerfjorden og Sognefjorden, er svært dype, henholdsvis rundt 860m og 1310m, samtidig som de ligger innenfor relativt grunne terskler på om lag 150-200 m. Vannmassene her er stabile med relativt sjelden utskiftning. Endring av temperatur og saltholdighet i bunnvannet skjer enten gjennom tilførsel av vann utenfra eller ved at vannmassene i høyere vannlag gradvis blandes nedover i en langvarig prosess. De senere årene er det observert temperatur i dypbassengene i Sognefjorden ved Brekke et stykke innenfor den faste stasjonen Sognesjøen og innenfor Kvamsøy i Hardangerfjorden (Figur 3). Ved Brekke i Sognefjorden har det på 500 m dyp mellom mars 2019 og desember 2020 vært en svak temperaturøkning fra 7,465 oC til 7,508 oC. Ved stasjonen i Hardangerfjorden ble det målt 7,193 oC i mai 2004 og 7,481 oC i desember 2020.

Figur 3. Det øverste panelet viser observert temperatur i 300 m dyp ved fast stasjon Sognesjøen mellom 1935 og 2020. Sorte linjer viser måleserien på forskjellige måter: tynn og heltrukken linje angir månedsmidler, tykk og heltrukken linje er den filtrerte tidsserien med 30-års avkuttingsperiode, tynn og stiplet linje som ligger horisontalt angir normalverdien (1981-2010), mens tykk og stiplet linje representerer den lineære trenden i temperaturmålingene. Røde og blå prikker er observasjoner fra dypbassengene i hhv. Sognefjorden og Hardangerfjorden. Posisjonene er vist i kartet nede til høyre. Nede til venstre vises et utsnitt mellom 2005 og 2020 av tidsserien fra Sognesjøen. Her er også numeriske strømmodellresultater fra NorKyst800 vist med lilla linje sammen med de samme målingene fra bunnvannet i Sognefjorden og Hardangerfjorden. Den stiplete linjen viser trenden for akkurat denne tidsperioden.

Langtidstrenden av temperaturen i 300 m dyp ved den faste stasjonen på Sognesjøen fra 1935 og til 2021 er 0,009 oC/år. Endringene vi observerer i dypbassengene i fjordene følger altså fortsatt denne økende trenden og ikke den reduserte temperaturutviklingen som har vært på kysten de siste ca. 10-15 årene (nederste panel i Figur 3).

De kontinuerlige målingene ved Forskningsstasjonen i Flødevigen (utenfor Arendal) representerer store deler av den norske Skagerrak-kysten godt. Både vinter- og sommertemperaturene i øvre vannlag i Flødevigen har fra 1990-tallet vært preget av noen av de høyeste verdiene siden målingene startet på 1920-tallet (Figur 4). Sommertemperaturene i Skagerrak har holdt seg høye siden midt på 1990-tallet. Somrene 1997, 2002 og 2006 var spesielt varme med middeltemperatur for perioden juli-september på 2,0-2,5 oC over 1981-2010-gjennomsnittet. Sommeren 2014 og tildels 2018 var også relativt varme (rundt 1 oC over 1981-2010-normalen), mens somrene utenom dette etter midten av 1990-tallet har hatt nær normale overflatetemperaturer sammenliknet med langtidsmiddelet. Vintertemperaturene i Skagerrak, her representert med middelverdi for perioden januar-mars, har holdt seg høye siden slutten av 1980-tallet. Spesielt varme vintre var det i perioden 1990-2009, men oppvarmingen har stagnert noe de siste årene. Vintrene 2010, 2011 og 2013 var vesentlig kaldere enn normalt for de siste 30 årene med gjennomsnittstemperaturer som var mer vanlig i den historiske perioden fra 1940-tallet til 1980-tallet.

Figur 4. Utvikling av sommertemperatur (juli–september, øverst) og vintertemperatur (januar–mars, nederst) på én meters dyp i Flødevigen (Arendal) mellom 1925 og 2020. Blå linje angir middeltemperatur for hhv. hver sommer og vinter, rød linje er 30-års glidende middel, stiplet linje angir normalverdien (1981-2010) og heltrukne linjer angir +/- ett standardavvik.

Temperaturforholdene i 2020

I 2020 var det høyere temperaturer enn normalt i øvre lag av kystvannet (10m) gjennom hele året i Sognesjøen der temperaturen lå omtrent ett standardavvik over normalen som refererer til perioden 1981-2010 (Figur 5). Ved Skrova ble det registrert nær normale overflatetemperaturer første halvdel av 2020, med unntak av mai og juli hvor verdiene lå rundt ett standardavvik under normalen. Siste halvdel lå temperaturene derimot rundt ett standardavvik over 1981-2010-normalen.

I Flødevigen var vintertemperaturen (januar-mars) i 2020 svært høy pga. en mild vinter. Verdiene lå på samme nivå som de varme vintrene rundt 1990 og blant de 3-4 varmeste som er registrert etter 1920-tallet, dvs. ca. 2,0 oC over 1980-2010-midlet som er mer enn ett standardavvik over denne normalen. Som en kontrast var overflatevannet på Sørlandskysten sommeren 2020 relativt kald i forhold til de fleste foregående somrene de siste tre tiårene. Verdiene var omtrent identiske med 1981-2010-normalen og ca. 1,0 oC kaldere enn 2018-sommeren (Figur 4).

I dype lag av kystvannet (200m), som er dominert av atlantisk vann, lå temperaturene over 1981-2010-normalen så å si hele året for begge lokaliteter (Figur 5). I Sognesjøen lå temperaturen omtrent rundt 0,5-1,0 standardavvik over 1981-2010-normalen hele året, men vårperioden mars-juni var den minst varme. Ved Skrova var temperaturen rundt et halvt standardavvik over den samme normalen hele året med unntak av januar og februar hvor temperaturene var omtrent som normalen.

I dypbassengene i både Hardangerfjorden og Sognefjorden har det vært en svak økning i temperaturen tilsvarende ca. 0,025 oC/år.

Figur 5. Temperaturer fra Sognesjøen (venstre) og Skrova (høyre) gjennom hele 2020. Tykk linje er temperatur i 10m (øverst) og 200m (nederst) dyp. Prikket linje angir middelverdien (1981–2010) og heltrukne linjer angir +/- 1 standardavvik.

Ventet temperaturutvikling i 2021

Sjøtemperaturene i øvre lag av kystvannet er avhengig av de meteorologiske forholdene gjennom året. De forholdsvis høye sjøtemperaturene langs hele kysten de siste dekadene tyder på at det vil fortsette å holde seg varmt. I dypere vannlag forventes det fortsatt forholdsvis høye sjøtemperaturer i 2020, men med en slags utflating og muligens liten avkjøling de neste årene pga. naturlige klimasvingninger (Figur 2).

Climatic conditions in coastal waters (2020)

The climatic conditions in the Norwegian coastal waters are observed at a regular basis for a set of hydrographical stations from the Skagerrak in the South to Finnmark in the North. After 1990, measurements show a significant temperature increase in the Atlantic Water along the Norwegian coast. Between 2000 and 2009 the mean temperature increased to about 0.7 oC above the 1940-89 long-term average. After 2009, the mean temperature in the Atlantic water along the northern coastal areas (Skrova) seems to have stabilized at the same high level as in the period 2000–09, but in the southern coastal areas (Sognesjøen), the mean temperature in the Atlantic water are reduced by about 0.1 oC. During 2020, temperatures in both the surface layer and deep water along the entire Norwegian coast were above normal, but deep-water temperatures at Skrova were slightly lower compared with the two previous decades. The deep water off the coast in southern Norway, represented by the Sognesjøen station, had higher warm anomalies during 2019 than the deep water in northern Norway, as shown from Skrova and using 1981-2010 as reference period.

Lenker

Havforskningsinstituttets faste hydrografiske kyststasjoner:
http://www.imr.no/forskning/forskningsdata/stasjoner/

Kontinuerlige målinger av temperatur og saltholdighet ved Forskningsstasjonen i Flødevigen:
http://www.imr.no/forskning/forskningsdata/temperatur_flodevigen/draw.map?boey=1