Klimaet ved kysten

Klimatilstanden i kystfarvannet observeres to til tre ganger per måned i alle dyp på faste hydrografiske stasjoner fra Skagerrak i sør til Finnmark i nord. I denne rapporteringen bruker vi målinger fra Sognesjøen og Skrova som hhv. representerer klimatiske forhold på Vestlandet og i Nord-Norge. I Flødevigen ved Arendal måles temperaturen kontinuerlig på 1, 19 og 75 meters dyp. Vi har definert normalperioden til 1961–2020 og relaterer alle temperaturer til denne så lenge ikke noe annet er oppgitt.

Klimatrender

Observasjonene i 10 meters dyp i juli–september er representative for temperaturforholdene i øvre lag av kystvannet om sommeren. Det øvre laget av kystvannet er i større grad enn dypvannet påvirket av lokale meteorologiske forhold. Etter 1990 var det en betydelig temperaturøkning i øvre lag av kystvannet om sommeren (figur 1, øverste paneler). I perioden 2000–2009 var middeltemperaturen i 10 meters dyp 14,1 ^oC for Sognesjøen og 12,1 ^oC for Skrova, som er henholdsvis ca. 1,6 og 1,2 ^oC mer enn for perioden 1940–1989. I perioden 2010–2019 økte middeltemperaturen ved Sognesjøen med ytterligere 0,4 ^oC og lå da ca. 2,0 ^oC over det normale for perioden 1940–89. Ved Skrova gikk temperaturene ned med 0,4 ^oC i perioden 2010–19 til ca. 0,8 ^oC over langtidsmiddelet. De siste fire årene har også vært varme, men for Sognesjøen var 2020–23 0,5 ^oC kaldere enn 2010–19-perioden. På Skrova økte temperaturen med 0,8 ^oC. Dette betyr at temperaturen de to siste årene ligger ca. 1,2 ^oC over langtidsmiddelet for både Sognesjøen og Skrova.

Klimaforholdene i dypere lag under Kyststrømmen er betydelig påvirket av innstrømmende atlantisk vann. Vi har valgt å benytte dekademidler av temperatur på 200 meters dyp i første kvartal (januar–mars) for de samme stasjonen ved Sognesjøen og Skrova (figur 1, nederste paneler) som representative for temperaturutviklingen i innstrømmende atlantisk vann. Før 1990 var det kun små variasjoner i middeltemperaturene langs kysten i 200 meters dyp. For eksempel varierte 10-årsmiddelet for Sognesjøen mellom 7,6 og 7,9 ^oC og Skrova mellom 6,7 og 6,8 ^oC. Etter 1990 har det vært en betydelig temperaturøkning i det atlantiske vannet langs hele norskekysten. Middeltemperaturen i perioden 2000–2009 økte til 8,4 ^oC for Sognesjøen og 7,5 ^oC for Skrova. Temperaturøkningen sett i forhold til perioden 1940–1989 var da ca. 0,7 ^oC ved begge stasjonene. Det tilsvarer en økning på mer enn ett standardavvik fra normaltemperaturen (1940–89). Temperaturøkningen i det atlantiske vannet gjør seg også gjeldende i dypere lag av fjordene langs norskekysten. I perioden 2010–19 gikk middeltemperaturen i 200 meters dyp ned med 0,1 ^oC ved Sognesjøen, mens den holdt seg uendret ved Skrova. Det er registrert en liten økning i årene 2020–23 på 0,1 ^oC tilbake til samme temperatur-nivået som ble registrert for 2000–09-perioden ved Sognesjøen, mens dypvannstemperaturen ved Skrova har sunket med rundt 0,1 ^oC de siste tre årene.

Utviklingen av temperaturen i det atlantiske vannet langs norskekysten har store år-til-år variasjoner i tillegg til at der har vært en økende trend, for eksempel som vi kan se fra kyststasjonen Ytre Utsira (figur 2). Ved å fjerne alle svingninger med kortere periode enn 30 år, kommer det tydelig frem både en langperiodisk svingning i temperatur og at det siste maksimumspunktet (ca. 2000–09) er vesentlig varmere (nær 1 ^oC) enn det forrige på 1950-tallet. Den langperiodiske fluktuasjonen kan knyttes til naturlige klimavariasjoner og er sammenfallende med variabiliteten i AMO-indeksen (AMO står for Atlantic Multidecadal Oscillation og er et mål på hvordan overflatetemperaturen endrer seg samtidig for hele Nord-Atlanteren fra ekvator til Norskehavet). Mens AMO-indeksen gjerne blir detrended (man tar bort lineære økninger eller driften i tidsserien), ser vi at tidsserien fra Ytre Utsira har en økende trend. Dette henger sammen med den globale oppvarmingen.

Fjordbassengene i de to største fjordene på Vestlandet, Hardangerfjorden og Sognefjorden, er svært dype, henholdsvis rundt 860 m og 1310 m, samtidig som de ligger innenfor relativt grunne terskler som er om lag 120-170 m dype. Vannmassene her er stabile med relativt sjelden utskiftning. Endring av temperatur og saltholdighet i bunnvannet skjer enten gjennom tilførsel av vann utenfra eller ved at vannmassene i høyere vannlag gradvis blandes nedover i en langvarig prosess. De senere årene er det observert temperatur i dypbassengene i Sognefjorden ved Brekke et stykke innenfor den faste stasjonen Sognesjøen og innenfor Kvamsøy i Hardangerfjorden (figur 3). Ved Brekke i Sognefjorden har det på 500 m dyp mellom mars 2019 og desember 2023 vært en svak temperaturøkning fra 7,465 ^oC til 7,61 ^oC. Ved stasjonen i Hardangerfjorden ble det målt 7,193 ^oC i mars 2005 og 7,557 ^oC i slutten av oktober 2023.

Langtidstrenden av temperaturen i 300 m dyp ved den faste stasjonen på Sognesjøen fra 1935 og til 2023 er 0,0096 ^oC/år. Endringene vi observerer i dypbassengene i fjordene følger altså fortsatt denne økende trenden og ikke den avtakende temperaturøkningen som har vært på kysten de siste ca. 10–15 årene (nederste panel i figur 3).

De kontinuerlige målingene ved Forskningsstasjonen Flødevigen (utenfor Arendal) representerer store deler av den norske Skagerrakkysten godt. Både vinter- og sommertemperaturene i øvre vannlag i Flødevigen har fra 1990-tallet vært preget av noen av de høyeste verdiene siden målingene startet på 1920-tallet (figur 4). Sommertemperaturene i Skagerrak har holdt seg høye siden midt på 1990-tallet. Somrene 1997, 2002 og 2006 var spesielt varme med middeltemperatur for perioden juli–september på 1,5–2,0 ^oC over gjennomsnittet i referanseperioden 1991–2020. Somrene 2014, 2018 og 2021 var også relativt varme (rundt 1 ^oC over referanseperioden), mens somrene utenom dette etter midten av 1990-tallet har hatt nær normale overflatetemperaturer sammenliknet med referanseperioden.

Vintertemperaturene i Skagerrak, her representert med middelverdi for perioden januar–mars, har holdt seg høye siden slutten av 1980-tallet. Spesielt varme vintre var det i perioden 1990–2009, men oppvarmingen har stagnert noe de siste årene. Vintrene 2010, 2011 og 2013 var vesentlig kaldere enn normalt for de siste 30 årene med gjennomsnittstemperaturer som var mer vanlig i den historiske perioden fra 1940-tallet til 1980-tallet.

Temperaturforholdene i 2023

I 2023 var det høyere temperaturer enn normalt i øvre lag av kystvannet (10 m) gjennom nesten hele året i Sognesjøen. Unntaket var i perioden juli til september hvor det ble registrert relativt lave overflatetemperaturer i Sognesjøen med verdier rundt eller under gjennomsnittet for referanseperioden (1991–2020). Perioden mars–april var spesielt varm med verdier mer enn ett standardavvik over normalen (figur 5). Ved Skrova ble det registrert høye temperaturer stort sett hele året. Mens mai og juni var litt kaldere enn normalt, var sommerperioden juli–august spesielt varm med temperaturer langt over ett standardavvik over 1961–2020-perioden.

I Flødevigen var vintertemperaturen (januar–mars) i 2023 litt høyere enn gjennomsnittet for 1961–2020-perioden, og dette var omtrent like milde temperaturer som vinteren året før. Overflatevannet på Sørlandskysten sommeren 2023 var kaldere enn langtidsmidlet (1961–2020) og dermed noe kaldere enn året før (figur 4).

I dype lag av kystvannet (200 m), som er dominert av atlantisk vann, lå temperaturene over 1961–2020-normalen hele året for begge lokaliteter (figur 5). I Sognesjøen lå temperaturen omtrent rundt 0,5–1,0 standardavvik over 1991–2020-normalen hele året. Ved Skrova var temperaturen omtrent ett standardavvik over den samme normalen hele året, med unntak av perioden januar–mars hvor temperaturene var rundt et halvt standardavvik over normalen.

I dypbassengene i både Hardangerfjorden og Sognefjorden har det vært en svak økning i temperaturen tilsvarende ca. 0,025 ^oC/år.

Ventet temperaturutvikling i 2024

Sjøtemperaturene i øvre lag av kystvannet er avhengig av de meteorologiske forholdene gjennom året, og det kan oppstå store variasjoner mellom år ut fra værsituasjonen. De forholdsvis høye sjøtemperaturene langs hele kysten de siste dekadene tyder på at det vil fortsette å holde seg varmt. I dypere vannlag ventes det fortsatt forholdsvis høye sjøtemperaturer i 2024, men med en slags utflating og muligens liten avkjøling de neste årene pga. naturlige klimasvingninger (figur 2).

Climatic conditions in coastal waters (2023)

The climatic conditions in the Norwegian coastal waters are observed at a regular basis for a set of hydrographical stations from the Skagerrak in the South to Finnmark in the North. After 1990, measurements show a significant temperature increase in the Atlantic Water along the Norwegian coast. Between 2000 and 2009, the mean temperature increased to about 0.7 ^oC above the 1940–89 long-term average. After 2009, the mean temperature in the Atlantic water along the northern coastal areas (Skrova) seems to have stabilized at the same high level as in the period 2000–09, but in the southern coastal areas (Sognesjøen), the mean temperature in the Atlantic water are reduced by about 0.1 ^oC.

During 2023, temperatures in both the surface layer and deep water along the entire Norwegian coast were above normal, but deep-water temperatures at Skrova were slightly lower compared with the two previous decades. The deep water off the coast in both southern Norway, represented by the Sognesjøen station, and northern Norway, represented by the Skrova station, were in 2023 more than one and around one standard deviation higher than the 1991–2020 reference period.