Klimaet ved kysten

Det er fortsatt varmt i både overflatevannet og i det atlantiske dypvannet langs hele norskekysten, men den kraftige oppvarmingen som ble registrert på 1990- og 2000-tallet har avtatt noe de siste årene. Temperaturnivået i det atlantiske dypvannet i perioden 2000-09 lå ca. 0,7oC høyere enn for hele perioden 1940-89. Utenfor Skrova har de siste 20 årene vært like varme, mens det er registrert 0,1oC avkjøling i dypvannet i Sognesjøen.

Klimatilstanden i kystfarvannet observeres to til tre ganger per måned på faste hydrografiske stasjoner fra Skagerrak i sør til Finnmark i nord. I Flødevigen ved Arendal måles temperaturen kontinuerlig på̊ 1,19 og 75 meters dyp. Vi har definert normalperioden til 1981-2010 og relaterer alle temperaturer til denne så fremt ikke noe annet er oppgitt.

Klimatrender

Observasjonene i 10 meters dyp i juli–september er representative for temperaturforholdene i øvre lag av kystvannet om sommeren. Det øvre laget av kystvannet er i større grad enn dypvannet påvirket av lokale meteorologiske forhold. Etter 1990 var det en betydelig temperaturøkning i øvre lag av kystvannet om sommeren (Figur 1, øverste paneler). I perioden 2000–2009 var middeltemperaturen i 10 meters dyp 14,1oC for Sognesjøen og 12,1oC for Skrova, som er henholdsvis ca. 1,6 og 1,2oC mer enn for perioden 1940-1989. I perioden 2010–2019 økte middeltemperaturen ved Sognesjøen med ytterligere 0,4 oC og ligger nå̊ ca. 2,0oC over det normale for perioden 1940-89. Ved Skrova har temperaturene gått ned de siste årene, og middeltemperaturen etter 2009 ligger 0,4oC under middeltemperaturen for forrige dekade. Temperaturøkningen som ble observert mellom 1990 og 2009 er derfor redusert noe de siste årene i forhold til perioden 1940-89.

Figur 1. Dekade-midler (10-årsmidler, 1940–2019) av temperatur i overflatelaget (10 meter) i kyststrømmen om sommeren (juli–september) og på 200 meters dyp om vinteren (januar–mars) ved Sognesjøen og Skrova.
Decadal mean temperatures (1940–2019) in the surface layer (10 m depth) in July–September and at 200 m depth in January–March at Sognesjøen and Skrova.

Klimaforholdene i dypere lag under Kyststrømmen er betydelig påvirket av innstrømmende atlantisk vann. Vi har valgt å benytte dekademidler av temperatur på 200 meters dyp i første kvartal (januar–mars) for Sognesjøen og Skrova (Figur 1, nederste paneler) som representative for temperaturutviklingen i innstrømmende atlantisk vann. Før 1990 var det kun små variasjoner i middeltemperaturene langs kysten i 200 meters dyp. For eksempel varierte 10-årsmiddelet for Sognesjøen mellom 7,6 og 7,9 oC og Skrova mellom 6,7 og 6,8 oC. Etter 1990 har det vært en betydelig temperaturøkning i det atlantiske vannet langs hele norskekysten. Middeltemperaturen i perioden 2000–2009 økte til 8,4 oC for Sognesjøen og 7,5 oC for Skrova. Temperaturøkningen sett i forhold til perioden 1940-1989 var da ca. 0,7 oC ved begge stasjonene. Det tilsvarer en økning på mer enn ett standardavvik fra normaltemperaturen (1940-89). Temperaturøkningen i det atlantiske vannet gjør seg også gjeldende i dypere lag av fjordene langs norskekysten. Etter 2010 har middeltemperaturen i 200 meters dyp ved Skrova stabilisert seg på̊ om lag samme høye nivå̊ som i perioden 2000–2009, mens den er noe redusert (~0,1oC) i sørlige kystområder, her representert ved Sognesjøen.

Figur 2. Temperaturutviklingen på 200 meters dyp fra den faste kyststasjonen utenfor Utsira mellom 1940 og 2019. Blå linje angir månedsmidler, rød linje er den filtrerte tidsserien med 30-års avkuttingsperiode og stiplet linje angir normalverdien (1981-2010).
 
Time series of temperature at 200 m depth from the coastal station off Utsira between 1940 and 2019. Blue line denotes the monthly average temperature, red line is a filtered time series with 30-year cutoff period and dashed line is the normal temperature (1981-2010).

Utviklingen av temperaturen i det atlantiske vannet langs norskekysten har store år-til-år variasjoner i tillegg til at der har vært en økende trend, for eksempel som vi kan se fra kyststasjonen Ytre Utsira (Figur 2). Ved å fjerne alle svingninger med kortere periode enn 30 år, så kommer det tydelig frem både en langperiodisk svingning i temperatur samt at det siste maksimumspunktet (ca. 2000-09) er vesentlig varmere (~1oC) enn det forrige på 1950-tallet. Den langperiodiske fluktuasjonen kan knyttes til naturlige klimavariasjoner og er sammenfallende med variabiliteten i AMO-indeksen (AMO står for Atlantic Multidecadal Oscillation og er et mål på hvordan overflatetemperaturen endrer seg samtidig for hele Nord-Atlanteren fra ekvator til Norskehavet). Mens AMO-indeksen gjerne blir detrended (man tar bort lineære økninger eller driften i tidsserien), så ser vi at tidsserien fra Ytre Utsira har en økende trend, og dette henger sammen med den globale oppvarmingen.

De kontinuerlige målingene ved Forskningsstasjonen i Flødevigen (utenfor Arendal) representerer store deler av den norske Skagerrak-kysten godt. Både vinter- og sommertemperaturene i øvre vannlag i Flødevigen har fra 1990-tallet vært preget av noen av de høyeste verdiene siden målingene startet på 1920-tallet (Figur 3). Sommertemperaturene i Skagerrak har holdt seg høye siden midt på 1990-tallet. Somrene 1997, 2002 og 2006 var spesielt varme med middeltemperatur for perioden juli-september på 2.0-2,5 oC over 1981-2010-gjennomsnittet. Sommeren 2014 og tildels 2018 var også relativt varme (rundt 1 oC over 1981-2010-normalen), mens somrene utenom dette etter midten av 1990-tallet har hatt nær normale overflatetemperaturer sammenliknet med langtidsmiddelet. Vintertemperaturene i Skagerrak, her representert med middelverdi for perioden januar-mars, har holdt seg høye siden slutten av 1980-tallet. Spesielt varme vintre var det i perioden 1990-2009, men oppvarmingen har stagnert noe de siste årene. Vintrene 2010, 2011 og 2013 var vesentlig kaldere enn normalt for de siste 30 årene med gjennomsnittstemperaturer som var mer vanlig i den historiske perioden fra 1930-tallet til 1980-tallet.

Figur 3. Utvikling av sommertemperatur (juli–september, øverst) og vintertemperatur (januar–mars, nederst) på én meters dyp i Flødevigen (Arendal) mellom 1925 og 2019. Blå linje angir middeltemperatur for hhv. hver sommer og vinter, rød linje er 30-års glidende middel, stiplet linje angir normalverdien (1981-2010) og heltrukne linjer angir +/- ett standardavvik.
 
Time series of mean summer (July-September, upper panel) and winter (January-March, lower panel) temperature at one meter depth in Flødevigen between 1925 and 2019. Blue line denotes the mean summer and winter temperature, respectively, red line is the 30-year moving average, dashed line is the normal temperature (1981-2010) and the black lines denote +/- one standard deviation.

Temperaturforholdene i 2019

I 2019 var det høyere temperaturer enn normalt i øvre lag av kystvannet (10m) stort sett hele året i Sognesjøen, med unntak på høsten hvor temperaturen var omtrent normal (Figur 4). Hele året utenom oktober og november lå temperaturen tett på ett standardavvik over normalen som refererer til perioden 1981-2010. Tilsvarende ved Skrova så var hele året relativt varmt med jevnt avvik på ett standardavvik over normalen. I Flødevigen var vintertemperaturen (januar-mars) i 2019 rundt 0,5oC varmere enn normalt (ca. 1,5oC varmere enn året før), mens sommertemperaturen (juli-september) lå rundt 0,5oC over normalen (Figur 3). Sommertemperaturen i Flødevigen var rundt 1,0oC lavere i 20198 enn i 2018.

I dype lag av kystvannet (200m), som er dominert av atlantisk vann, var det gjennom hele 2019 litt høye temperaturer både i Sognesjøen og ved Skrova (Figur 4). I Sognesjøen lå temperaturen omtrent rundt 0,5-1,0 standardavvik over 1981-2010-normalen hele året med unntak av sommermånedene som var enda varmere enn normalt. Ved Skrova var temperaturen rundt et halvt standardavvik over den samme normalen hele året.

Figur 4. Temperaturer fra Sognesjøen (venstre) og Skrova (høyre) gjennom hele 2019. Tykk linje er temperatur i 10m (øverst) og 200m (nederst) dyp. Prikket linje angir middelverdien (1981–2010) og heltrukne linjer angir +/- 1 standardavvik.
 
Temperatures at Sognesjøen (left panels) and Skrova (right panels) at 10 and 200 m depth in 2019 (thick line). The dotted lines represent the mean values (1981–2010), and solid lines represent +/- one standard deviation.

I dype lag av kystvannet (200 m), som er dominert av atlantisk vann, var det gjennom hele 2018 omtrent normale temperaturer i Sognesjøen og spesielt varmt ved Skrova (Figur 4). I Sognesjøen lå temperaturen omtrent ett standardavvik over 1981-2010-normalen ved inngangen til året, mens målingene viste normale temperaturer resten av året. Ved Skrova var temperaturen mer enn ett standardavvik over den samme normalen hele året med en liten reduksjon mot slutten av året.

Ventet temperaturutvikling i 2020

Sjøtemperaturene i øvre lag av kystvannet er avhengig av de meteorologiske forholdene gjennom året. De forholdsvis høye sjøtemperaturene langs hele kysten de siste dekadene tyder på at det vil fortsette å holde seg varmt. I dypere vannlag forventes det fortsatt forholdsvis høye sjøtemperaturer i 2020, men med en slags utflating de neste årene pga. naturlige klimasvingninger (Figur 2).

Climatic conditions in coastal waters (2019)

The climatic conditions in the Norwegian coastal waters are observed at a regular basis for a set of hydrographical stations from the Skagerrak in the South to Finnmark in the North. After 1990, measurements show a significant temperature increase in the Atlantic Water along the Norwegian coast. Between 2000 and 2009 the mean temperature increased to about 0.7 oC above the 1940-89 long-term average. After 2009, the mean temperature in the Atlantic water along the northern coastal areas (Skrova) seems to have stabilized at the same high level as in the period 2000–09, but in the southern coastal areas (Sognesjøen), the mean temperature in the Atlantic water are reduced by about 0.1 oC. During the entire 2019, temperatures in both the surface layer and deep water along the entire Norwegian coast were above normal. The deep water off the coast in southern Norway, represented by the Sognesjøen station, had higher warm anomalies during 2019 than the deep water in northern Norway, as shown from Skrova and using 1981-2010 as reference period.

Lenker

Havforskningsinstituttets faste hydrografiske kyststasjoner

Kontinuerlige målinger av temperatur og saltholdighet ved Forskningsstasjonen i Flødevigen