Klimaet i Nordsjøen og Skagerrak
Overflatetemperaturen i Nordsjøen og Skagerrak er sterkt påvirket av værsituasjonen, og i alle årets måneder i 2025 var sjøtemperaturen høyere enn langtidsmiddelet (1971-93) i alle deler av dette havområdet. Dette følger samme tendens som foregående år med økt sjøtemperatur, men vi har ikke tidligere sett at hele Nordsjøen er varmere enn normalt gjennom hele året. Spesielt varmt i forhold til langtidsmidlet var det i Skagerrak i juli og hele høsten fra september til desember samt i sørlige Nordsjøen sørøstlige deler av Nordsjøen fra mai til desember. Juli peker seg ut som den desidert varmeste måneden i forhold til normal månedstemperatur, og vi knytter dette til den varme værsituasjonen midt på sommeren. Vinteren 2025 hadde de minst unormale temperaturene.
Figure 1. Temperature anomalies per month in 2025 using 1971-93 as a reference period. Data are retrieved from ships, monitoring stations and satellite, and graphics are downloaded from BSH (Bundesamt für Seeschifffahrt und Hydrographie, https://www.bsh.de/EN/DATA/Climate-and-Sea/Sea_temperatures/Sea_surface_temperatures/sea_surface_temperatures_node.html).
Dypvannet i Skagerrak (100-200m) er stort sett karakterisert av atlantiske vannmasser. Temperaturen gjenspeiler ofte de storstilte trendene som registreres i Nord-Atlanteren, men dersom saltholdigheten registreres som spesielt lav kan dette indikere at det har vært en sterkere lokal nedblanding av andre, mer lokale vannmasser rundt det tidspunktet hvor målingene ble tatt. I slike tilfeller vil man da ofte se en midlertidig påvirkning på temperaturen også.
Temperaturen i atlanterhavsvannet utenfor Torungen (Arendal) lå gjennom hele 2025 på et unormalt høyt nivå. Første halvår var temperaturen omtrent ett standardavvik over normalen (gjennomsnitt for 1991-2020-perioden), mens dette dypvannet var enda varmere i forhold til referansetemperaturen gjennom sommeren og høsten. Selv om der var tegn på nedblanding av overflatevann med lavere saltholdighet i oktober, holdt temperaturen seg på et jevnt høyt nivå også i november (som ble årets siste prøvetakning) (Figur 2).
Figure 2. Temperature and salinity at 150 m depth based on observations in 2025 sampled approx. 10 km off Torungen lighthouse near Arendal. The long period mean (thin solid line) and the standard deviation (dotted lines) are based on measurements sampled between 1991 and 2020.
Norskerenna i Skagerrak strekker seg langs hele Sørvest-Norge og inn mot Oslofjorden, er over 700m dyp utenfor Arendal og har en terskel på ca. 270m utenfor Stavanger. Av den grunn kan bunnvannet i Skagerrak betraktes på samme måte som i en fjord der man har stagnerende vannmasser under terskelnivå og med mer eller mindre jevnlig utskiftning av tyngre vann. Utskiftningen i Skagerrak skjer med ett eller flere (opptil 4-5) års mellomrom og normalt i perioden mars-april. Etter 1990 er det nå registrert 16 utskiftninger, der den siste skjedde våren 2025 (Figur 3). Det hadde da gått fire år siden forrige utskiftning, mens det før det hadde gått tre år uten en ordentlig bunnvannsutskiftning i Norskerenna (Tabell 1). Bunnvannsutskiftningene er enten kjennetegnet ved at tyngre atlanterhavsvann dukker ned etter å ha passert terskelen til Norskerenna vest for Stavanger eller at avkjølingen i Nordsjøen er så sterk gjennom vinteren at kaldt vann synker ned i Skagerrak-bassenget. Den sistnevnte mekanismen har vært mindre vanlig de siste 30 årene selv om målingene indikerer slik avkjøling av bunnvannet i Skagerrak i forbindelse med vintrene 1996 og 2010.
Oksygennivået i bunnvannet var både i 2016, 2020 og 2024 på noe av de laveste nivåene som er registrert siden 1970, og selv om der var noen delvise utskiftninger i 2017, så var det først i løpet av våren 2018 at bunnvannet ble erstattet med mer oksygenrike vannmasser. Våren 2018 ble det nye bunnvannet karakterisert med noe lavere saltholdighet enn det gamle og en vesentlig lavere temperatur, i begge tilfeller med verdier nær langtidsgjennomsnittet. Det er derfor sannsynlig at kaldt, overflate-avkjølt Nordsjøvann hjalp til med en full bunnvannsutskiftning på senvinteren 2018. I forbindelse med bunnvannsutskiftningen våren 2021 ble det ikke registrert særlig endring i hydrografien i bunnvannet, så denne utskiftningen ble mest sannsynlig forårsaket av innstrømmende atlanterhavsvann langs Norskerenna. Gjennom 2022, 2023 og 2024 sank både oksygeninnholdet i bunnvannet og tettheten slik at verdiene var blant de laveste som er registrert. Utskiftningen våren 2025 var primært synlig i at oksygeninnholdet økte raskt, men tettheten til bunnvannet er fortsatt rekordlavt. Sistnevnte skyldes at Atlanterhavsvannet som dukket ned i Norskerenna var vesentlig varmere enn tidligere registrert (ca. 1,5oC over langtidsmidlet), men høyere saltholdighet gjorde det tungt nok. Til tross for en nylig bunnvannsutskiftning våren 2025, er tettheten på sitt laveste nivå siden 1950-tallet, og det er derfor nærliggende å tro at vi vil få se en bunnvannsutskiftning snart igjen dersom temperaturforholdene blir mer normale (Figur 3).
Figure 3. Temperature (oC), salinity, density (kg/m3) and oxygen (ml/l) at 600 m depth in the Skagerrak basin from 1952 to 2024. Dashed lines denote average for the reference period 1991-2020.
Tabell 1. Oppsummering av hvilke år det har vært en bunnvannsutskiftning i Norskerenna i Skagerrak som er registrert ved hjelp av målt temperatur, saltholdighet og oksygen på 600m dyp mellom Torungen og Hirtshals. I tillegg er det kommentert om utskiftningen skjedde med Atlanterhavsvann som strømmet over terskelen fra nordlige Nordsjøen (AW) eller om Nordsjøen ble avkjølt så mye gjennom vinteren at overflatevannet derfra sank helt ned til bunns i form av en bunnvannskonveksjon (NSW). Stagneringsperioden angitt i siste kolonne er angitt i forhold til oppholdstiden i forkant av aktuell utskiftning.
Havsirkulasjonsmodellen NORWECOM er brukt for å beregne transport av atlanterhavsvann gjennom et tverrsnitt mellom Utsira og Orknøyene samt varmeinnholdet i Nordsjøen. Modellen er beskrevet i Skogen m.fl. fra 1995 (https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/0272771495900268), har 10km x 10km store beregningsruter, er drevet med klimatologi langs de åpne rendene, og benytter atmosfæriske felter fra ERA5-reanalysen (https://cds.climate.copernicus.eu/datasets/reanalysis-era5-complete?tab=overview).
Modellberegningene viser at innstrømningen av atlanterhavsvann fra nordlige Nordsjøen mellom Utsira og Orknøyene varierer mye mellom år og sesonger. Det er antydet noen kvartaler med relativt sterk innstrømming fra 1989-1992 og 2005-06 og at det de siste årene kun er enkeltmåneder som har hatt spesielt sterk eller svak innstrømming i forhold til langtidsmidlet. Atlanterhavsinnstrømningen til Nordsjøen lå under middelverdien første halvdel av 2025 i forhold til referanseperioden 1991-2020 tilsvarende slik forholdene var i første del av 2024. I siste kvartal av 2025 var det derimot forholdsmessig stor innstrømming, tilsvarende det som vi så i 2024 (Figur 4).
Figure 4. Modelled transport anomaly through the section Orkney-Utsira between 1985 and 2025 relative to the period 1991-2020. The quarterly (blue line) and annually (red line) running averages are displayed along with monthly averages (black, thin line). The full time series is shown in the top panel, while the last ten years are displayed in the bottom panel.
Av det modellerte varmeinnholdet for hele Nordsjøen fra den samme NORWECOM-simuleringen for perioden 1985-2025 vises både sesongvariasjoner (økt varmeinnhold om sommeren samt tap av varme og derfor varmeinnholdsminimum om vinteren) og langperiodiske svingninger (Figur 5). Mens varmeoverskuddet i 2023 og 2024 lå omtrent på null, dvs. at varmetapet om vintrene ble balansert av varmeøkningen om somrene, så fikk vi et positivt varmeoverskudd i 2025. Dette skyldtes primært en varm sommer og mild høst med høye sjøtemperaturer.
Figure 5. a) Modelled North Sea heat content for the period 1985-2025. Monthly (thin line) and annual (thick line) values are shown. b) Heat gain (solid) and loss (dashed line). Heat gain is defined as difference between heat content maximum (in August or September) and minimum (in February or March) for each year. Heat loss is defined as the absolute value of the difference between heat content minimum and maximum the year before. c) Excess heat (bars) and accumulated excess heat (line). Positive values mean a net heat gain, i.e., the North Sea heat gain during summer is larger than the heat loss the winter before.
Publisert: 04.06.2019 Oppdatert: 17.03.2026
