Klimaet i Nordsjøen og Skagerrak

Overflatetemperaturene i Nordsjøen og Skagerrak har vært høyere enn langtidsmiddelet (1971-93) gjennom hele 2019 i hele området. De høyeste avvikene fra normalen har stort sett vært i sørlige Nordsjøen. Mens årets fire første måneder var rundt 1-2^oC over langtidsmiddelet i Skagerrak og nordlige Nordsjøen, så var sjøtemperaturene nær normale for dette havområdet i mai, juni og juli. En kraftig temperaturøkning er registrert i august, mens resten av 2019 var 0,5-1^oC over normalen i norsk sone av Nordsjøen og Skagerrak.

Kilde: BSH, Bundesamt für Seeschifffahrt und Hydrographie, der overflatetemperaturer basert på skips- og stasjonsdata er lagt på regulært grid, anomalier basert på perioden 1971-93.

Dypvannet i Skagerrak (100-200m) er stort sett karakterisert av atlantiske vannmasser. Temperaturen i atlanterhavsvannet utenfor Torungen (Arendal) var betydelig varmere enn normalt (relativt til perioden 1981-2010) i inngangen til 2019 før det ble registrert en nær normal temperatur i mars. Resten av året lå dyphavstemperaturene i Skagerrak omtrent ett standardavvik over normalen med unntak av november hvor temperatur-registreringen lå litt under normalen. Saltholdigheten i dypvannet har vært relativt lave i 2019 med unntak av positiv anomali i februar (Figur 2).

Norskerenna i Skagerrak strekker seg langs hele Sørvest-Norge og inn mot Oslofjorden, er over 700m dyp utenfor Arendal og har en terskel på ca. 270m utenfor Stavanger. Av den grunn kan bunnvannet i Skagerrak betraktes på samme måte som i en fjord der man har stagnerende vannmasser under terskelnivå og med mer eller mindre jevnlig utskiftning av tyngre vann. Utskiftningen i Skagerrak skjer med ett eller flere (opptil 4-5) års mellomrom og normalt i perioden mars-april. Etter 1990 er det registrert 15 utskiftninger, der den siste skjedde våren 2018 (Figur 3). Det hadde da gått fem år siden den siste store utskiftningen i 2013. Bunnvanns-utskiftningene er enten kjennetegnet ved at tyngre atlanterhavsvann dukker ned etter å ha passert terskelen til Norskerenna vest for Stavanger eller at avkjølingen i Nordsjøen er så sterk gjennom vinteren at kaldt vann synker ned i Skagerrak-bassenget. Den sistnevnte mekanismen har vært mindre vanlig de siste 30 årene selv om målingene indikerer slik avkjøling av bunnvannet i Skagerrak i forbindelse med vintrene 1996 og 2010. Oksygen-nivået i bunnvannet var i 2016 på et av de laveste nivåene som er registrert siden 1970, og selv om der har vært noen delvise utskiftninger i 2017, så var det først i løpet av våren 2018 at bunnvannet ble helt byttet ut med tyngre atlanterhavsvann. Det nye bunnvannet ble karakterisert med noe lavere saltholdighet enn det gamle og en vesentlig lavere temperatur, i begge tilfeller med verdier nær langtidsgjennomsnittet. Det er ikke registrert særlige endringer i bunnvannet i 2019, og oksygennivået har derfor sunket jevnt siden den siste utskiftningen.

Havsirkulasjonsmodellen NORWECOM er brukt for å beregne transport av atlanterhavsvann gjennom et tverrsnitt mellom Utsira og Orknøyene samt varmeinnholdet i Nordsjøen. Modellberegningene viser at atlanterhavsinnstrømningen til Nordsjøen mellom Utsira og Orknøyene gjennom alle kvartalene i 2019 lå under langtidsmiddelet, som er basert på modellperioden 1985-2010. Året sett under ett hadde den fjerde laveste innstrømning sammenliknet med alle årene 1985-2019. Det totale bidraget med atlanterhavsvann til Nordsjøen og Skagerrak har derfor holdt seg lavt og fortsetter samme trend som for de siste 6-7 årene.

Av det modellerte varmeinnholdet for hele Nordsjøen for perioden 1985-2019 vises både sesongvariasjoner (økt varmeinnhold om sommeren samt tap av varme og derfor varmeinnholdsminimum om vinteren) samt de langperiodiske svingningene (Figur 5). I 2019 var vinteren relativt varm slik at varmetapet var mye lavere enn f.eks. vinteren før (2018). Selv om varmeøkningen om sommeren også var moderat, og lavere enn i 2018, så var denne større enn vinterens varmetap for Nordsjøen som helhet. Varmeoverskuddet økte derfor noe i 2019.