Gå til hovedinnhold

Klimaet i Nordsjøen og Skagerrak

Sjøtemperaturene i Nordsjøen og Skagerrak har holdt seg høye gjennom hele 2020 både i overflaten og i dypvannet. De to siste somrene har ikke varmet opp Nordsjøen like kraftig som sommeren i 2018, men en mild vinter i 2020 gjorde at varmeoverskuddet fra 2019 holdt seg stabilt også i 2020. Innstrømningen av atlantisk dypvann har holdt seg lav og fortsetter samme trend som den siste dekaden. Det er ikke registrert noen utskiftning av bunnvannet i Skagerrak i 2020. Siste fornyelse skjedde våren 2018 etter rundt fem års stagnasjon, men oksygeninnholdet er allerede blant de laveste som er registrert.

Overflatetemperaturene i Nordsjøen og Skagerrak har vært høyere enn langtidsmiddelet (1971-93) gjennom så å si hele 2020 for hele havområdet. De høyeste avvikene fra normalen har stort sett vært i sørlige og østlige Nordsjøen samt i Skagerrak. Sjøtemperaturen gjennom vinteren 2020 (januar-mars) lå på rundt 1 oC over normalen i nordlige Nordsjøen, mens Skagerrak og sørvestlige deler av Nordsjøen var 4-5 oC over normalen. April og mai var mer moderat varme med temperaturer rundt 1 oC over normalen. Mens juni igjen var spesielt varm, så var juli kjøligere med nær normale temperaturer i hele området. Resten av året var også varm, spesielt i de østlige deler av Nordsjøen og langs norskekysten.

Kilde: BSH, Bundesamt für Seeschifffahrt und Hydrographie, der overflatetemperaturer basert på skips- og stasjonsdata er lagt på regulært grid, anomalier basert på perioden 1971-93, se https://www.bsh.de/DE/DATEN/Meerestemperaturen/Meeresoberflaechentemperaturen/meeresoberflaechentemperaturen_node.html.

Figur 1. Temperaturanomalier per måned i 2020 med 1971-93 som referanseperiode.  Data er hentet fra skip og målestasjoner, og grafikken er hentet fra BSH (Bundesamt für Seeschifffahrt und Hydrographie, https://www.bsh.de/DE/DATEN/Meerestemperaturen/Meeresoberflaechentemperaturen/meeresoberflaechentemperaturen_node.html).

Dypvannet i Skagerrak (100-200m) er stort sett karakterisert av atlantiske vannmasser. Temperaturen i atlanterhavsvannet utenfor Torungen (Arendal) var nær normal (relativt til perioden 1981-2010) i januar 2020, mens det var høyere temperaturanomali i februar og normalt i mars. Hele perioden april til september var temperaturen mer enn ett standardavvik over normalen, før året sluttet med temperaturer litt varmere enn normalt. Saltholdigheten i dypvannet var normale i største delen av 2020 med unntak av lave verdier i mars og på sommeren og noe høyere verdier i desember (Figur 2).

Figur 2. Temperatur og saltholdighet på 150 meters dyp basert på målinger i 2020 ca. 10 km utenfor Torungen Fyr ved Arendal. Langtidsmiddelet (tynn linje) og standardavvik (prikkete linjer) gjelder for perioden 1981-2010.

Norskerenna i Skagerrak strekker seg langs hele Sørvest-Norge og inn mot Oslofjorden, er over 700m dyp utenfor Arendal og har en terskel på ca. 270m utenfor Stavanger. Av den grunn kan bunnvannet i Skagerrak betraktes på samme måte som i en fjord der man har stagnerende vannmasser under terskelnivå og med mer eller mindre jevnlig utskiftning av tyngre vann. Utskiftningen i Skagerrak skjer med ett eller flere (opptil 4-5) års mellomrom og normalt i perioden mars-april. Etter 1990 er det registrert 15 utskiftninger, der den siste skjedde våren 2018 (Figur 3). Det hadde da gått fem år siden den siste store utskiftningen i 2013. Bunnvanns-utskiftningene er enten kjennetegnet ved at tyngre atlanterhavsvann dukker ned etter å ha passert terskelen til Norskerenna vest for Stavanger eller at avkjølingen i Nordsjøen er så sterk gjennom vinteren at kaldt vann synker ned i Skagerrak-bassenget. Den sistnevnte mekanismen har vært mindre vanlig de siste 30 årene selv om målingene indikerer slik avkjøling av bunnvannet i Skagerrak i forbindelse med vintrene 1996 og 2010. Oksygen-nivået i bunnvannet var i 2016 på et av de laveste nivåene som er registrert siden 1970, og selv om der har vært noen delvise utskiftninger i 2017, så var det først i løpet av våren 2018 at bunnvannet ble helt byttet ut med tyngre atlanterhavsvann. Det nye bunnvannet ble karakterisert med noe lavere saltholdighet enn det gamle og en vesentlig lavere temperatur, i begge tilfeller med verdier nær langtidsgjennomsnittet. Det er ikke registrert særlige endringer i bunnvannsmiljøet i 2019 eller 2020, og oksygennivået er derfor på nivå med det som ble registrert i 2016. Tilsvarende lave oksygenkonsentrasjoner er kun registrert i 1990, 2008 og 2016 etter at målingene startet jevnlig fra 1972 (Figur 3).

Figur 3. Temperatur (oC), saltholdighet, tetthet (kg/m3) og oksygen (ml/l) på 600 meters dyp i Skagerrakbassenget for årene 1952-2020.

Havsirkulasjonsmodellen NORWECOM er brukt for å beregne transport av atlanterhavsvann gjennom et tverrsnitt mellom Utsira og Orknøyene samt varmeinnholdet i Nordsjøen. Modellberegningene viser at atlanterhavsinnstrømningen til Nordsjøen mellom Utsira og Orknøyene var relativt kraftig i første kvartal av 2020, men at lave transporter resten av året gjorde at 2020 totalt kom ut med innstrømning lik middelverdi for hele perioden 1985-2020. Trenden med relativt lav innstrømning av atlanterhavsvann til nordlige Nordsjøen holdt seg derfor i 2020 (Figur 4).

Figur 4. Modellert avvik i transporten inn i Nordsjøen gjennom snittet Orknøyene-Utsira mellom 1985 og 2020. Transporten er gitt i Sverdrup (1Sv = 1 million m3/s). Kvartalsvise verdier (blå linje) og 12 måneders (rød linje) glidende middel er vist.

Av det modellerte varmeinnholdet for hele Nordsjøen for perioden 1985-2020 vises både sesongvariasjoner (økt varmeinnhold om sommeren samt tap av varme og derfor varmeinnholdsminimum om vinteren) samt de langperiodiske svingningene (Figur 5). Som i 2019, så var vinteren 2020 også relativt varm slik at varmetapet var mye lavere enn f.eks. vinteren 2018. Grunnet de relativt kalde somrene i 2019 og 2020, har varmeøkningen vært moderat begge de årene slik at varmeoverskuddet holdt seg likt i 2020 som i 2019.

Figur 5. a) Modellert varmeinnhold i Nordsjøen for perioden 1985-2020. Måneds- og årlige verdier er vist hhv. med tynn og tykk linje. b) Varme-økning (heltrukken) og –tap (stiplet linje). Varmeøkning er definert som forskjellen mellom maksimum i varmeinnhold (i august eller september) og minimum (i februar eller mars) for hvert år. Varmetap er definert som forskjellen mellom minimum varmeinnhold og maksimumet foregående år. c) Varmeoverskudd (søyler) og akkumulert varmeoverskudd (linje). Positive verdier indikerer en netto varme-økning, dvs. at oppvarmingen om sommeren er større enn varmetapet vinteren før.