Gå til hovedinnhold

Fôr og ernæring

Illustrasjonsfoto: Laks i not

Vår gruppe undersøker effekter av fôr og fôring på vekst, utvikling, helse og velferd hos fisk fra egg til stamfisk og over generasjoner.

Ernæringsbehov kan være forskjellig for fisk i ulike stadier og kan forandre seg hvis fisken blir utsatt for stress, sykdom, utfordrende produksjonsmetoder og andre endringer i miljøet. Målet er å optimalisere fôret i forhold til slike utfordringer. Mange næringsstoffer har lav fordøyelighet, noe som kan føre til uønsket utslipp fra fiskeoppdrettsanlegg. Arbeidet vårt inkluderer også en kartlegging av hvordan fôr, fôringredienser og tilsettingsstoffer kan dekke ernæringsbehovene, samtidig som man minimerer utslipp og dermed fotavtrykket av akvakultur.
Havforskningsinstituttets laboratorier har et stort tilfang av næringsstoff-analyser (fett, fettsyrer, protein, aminosyrer, vitaminer og mineraler) for fôr og biologisk materiale som gir oss store muligheter innenfor ernæringsforskning. Vår gruppe bidrar til videreutvikling og utvidelse av disse metodene.

Ved Havforskningsinstituttets forskningsstasjoner kan vi studere fiskeernæring under kontrollerte betingelser når det gjelder vannkjemi, oksygenkonsentrasjon, temperatur osv. Vi bruker også ex vivo- og in vitro-metoder for å få bedre forståelse av underliggende mekanismer for de effektene vi kan se i fôringsforsøk, men også for å begrense bruken av forsøksdyr (3R).

Våre viktigste forskningsområder:

  • Ernæringsbehov
  • Fôringredienser
  • Sirkulær akvatisk matproduksjon

Arter: Atlantisk laks, kveite og torsk, berggylt, rognkjeks, sebrafisk, rødspette, tilapia og seabream (havkaruss)
Livsstadier: Egg, larver, yngel, påvekst, stamfisk, både i ferskvann og sjøvann

Nåværende forskning fokuserer på:

  • Å forstå effekter på stoffskiftet av samspill mellom produksjonsmetoder, bærekraftige fôringredienser, miljø og ernæringsbehov
  • Nye fôringredienser, som insekter, blåskjell, tare, osv. og deres potensial for dekning av fiskens ernæringsbehov, samt tilpasning av offentlige reguleringer for bruk av disse ingrediensene i fiskefôr
  • Reduksjon av antall forsøksdyr / bruk av 3R: Utvikling av ex vivo- og in vitro-modeller
  • Avanserte analysemetoder i næringsmiddelkjemi og biokjemi
  • Studere og ta i bruk «Nutritional programming»-strategier og epigenetiske mekanismer tidlig i fiskens utviklingsløp for å fremme utvikling, vekst og helse hos fisk senere i livssyklusen og over generasjoner
  • Marine arter som kveite, torsk, berggylt og rognkjeks