Gå til hovedinnhold

Prosjekt: Kunnskapsinnhenting for sameksistens mellom fiskeri- og havvindnæring

Credit -    - Copyright - Equinor - Hywind Tampen floating wind farm - illustration - 1869953.jpg

Hywind Tampen flytende vindkraftanlegg. Foto: Equinor (alle rettigheter)

Periode 01. april 2022 - 30. april 2023
Finansiert av FHF – Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering
Partnere Runde Miljøsenter, Fiskeridirektoratet, SINTEF og UiB (Bergen Offshore Wind Centre)
Prosjektet ledes av Havforskningsinstituttet

Prosjektets hovedmål er å kartlegge eksisterende kunnskap og erfaringer om effekter og konsekvenser av etablering av havvind for norsk fiskerinæring.

Dette gjør vi ved å: 

  1. Sammenstille eksisterende kunnskap fra vitenskapelige arbeid og rapporter på mulige effekter og konsekvenser av havvind for fiskerinæringen. Sammenstillingen baseres på kunnskap fra Norge og andre land, og vi vil avdekke kunnskapsbehov. 
  2. Innhente kunnskap fra fiskerinæringen relatert til potensielle effekter av havvind for næringen for de spesifikke aktuelle områdene. Viktige fiskeområder, arealbegrensning, tilgang til alternative områder i nærheten og merkostnader. Vi vil hente inn kunnskap ved hjelp av intervju av fiskere og øvrig fiskerinæring.
  3. Etableringen av havvind i nært samarbeid med fiskerinæringen. Her kartlegger vi hvordan eksisterende kunnskap og erfaringer om effekter på fiskeriindustrien utnyttes og blir inkludert i beslutningene for hvor en etablerer havvind i Norge. Hvordan fiskerinæringens interesse blir inkludert i etableringsprosessen av havvind i Norge. Hvordan andre land har inkludert fiskerinæringen i sin beslutningsprosess. Se på mulighetene for fremtidig sameksistens. 

Sammendrag

Menneskeskapte klimaendringer påvirker havmiljøet, og det er behov for teknologier for ren, fornybar energi som kan redusere dagens skadelige CO2-utslipp. Miljøvennlig produksjon av energi er blitt langt viktigere, og vindturbiner er en av de kraftproduserende metoder som etter hvert har fått stor, internasjonal utbredelse. 

Foreløpig bygges de fleste vindturbiner på land, men i løpet av de senere år har det blitt mer vanlig å plassere vindturbiner også i havområder. Havbaserte vindkraftanlegg er allerede i drift langs kysten av flere europeiske land (Danmark, Sverige, Nederland, Storbritannia, Tyskland). I Norge skal oljesektoren elektrifiseres med havvind, og Hywind Tampen, som etter planene skal være operativ høsten 2022, skal forsyne plattformene Gullfaks og Snorre. I juni 2020 ble det åpnet opp for at det kan søkes om konsesjon for bygging av havvind i Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.

Kunnskap om hvordan havvind påvirker økosystemene til havs er avgjørende for forvaltningen av havressursene. Ansvarlig utvikling av havvind bør forankres gjennom transparent kommunikasjon med og for samfunnet. Havforskningsinstituttet støtter fiskernes bekymring og fraråder vindkraftutbygging i områder som utgjør viktige migrasjonsruter og gyteområder for aktuelle fiskebestander. De fraråder også vindkraftutbygging i spesielt sårbare eller verdifulle områder (Rapport og råd fra HI: Potensielle effekter av havvindanlegg på havmiljøet - HI-rapport 2020-42). 

Vindkraft til havs kan påvirke fisken på flere måter, i form av endring av bunnhabitat, støy, skygger og endring av strømforhold og overflatevind, samtidig som den tilfører strukturer i havet som kan utvikles til kunstige rev. Det er ikke klart om flytende eller bunnmonterte havvindparker vil ha en positiv eller negativ effekt på de aktuelle økosystemene i norsk farvann, eller hvilke effekter det vil ha på viktige fiskebestander. For å dokumentere effektene av et vindkraftanlegg på marine organismer, er det behov for kontrollerte eksperimenter og feltstudier før og etter bygging (Rapport og råd fra HI: Potensielle effekter av havvindanlegg på havmiljøet / Rapport fra havforskningen 2020-42). 

Den enkleste løsningen for utbygging av vindkraftanlegg til havs er å plassere både bunnfaste og flytende vindkraftverk på forholdsvis grunt vann. Grunne havområder er ofte ensbetydende med gode naturgitte fiskefelt og viktige gyteområder, og mange av de planlagte områdene for vindkraftutbyggingen sammenfaller med viktige fiskebanker (Rapport og råd fra Fiskeridirektoratet 2019). Dette åpner for konflikt om en ikke klarer å finne gode løsninger for sameksistens. I stortingsmeldingen «Energi og arbeid» står det skrevet at etablering av havvind bør skje i nært samspill med blant andre fiskerinæringen (Meld. St. 36 (2020–2021). Videre pekes det på at det er viktig med en god dialog mellom de ulike næringsinteressene i en tidlig fase. Dette er noe fiskerinæringen føler ikke er blitt hensyntatt i prosessen.

I dette prosjektet vil vi sammenstille den kunnskapen som eksisterer om effekter og konsekvenser av havvind for norsk fiskerinæring samt peke på kunnskapshull. I tillegg til forskningsresultater vil vi få frem fiskernes erfaringer fra prosessene rundt konsesjonsutlysninger og etablering av vindkraftanlegg i de aktuelle områdene (Hywind Tampen, Utsira Nord, Sørlige Nordsjø II). 

Det er viktig i vårt demokrati å belyse alle interesser for en bærekraftig sameksistens av havarealer, særlig sjømatnæringens innflytelse og roller i prosessen for konsesjon og valg av område for offshore vindparker. Dette vil vi blant annet gjøre ved hjelp av intervjuer og møter med berørte fiskeriorganisasjoner, samt et utvalg representanter fra fiskerinæringen.  

Kraftfull satsing på havvind: Pressemelding, dato: 11.05.2022: Regjeringen legger opp til en trinnvis tildeling av areal. Målet er å åpne et samlet areal på om lag 5–6 ganger Sørlige Nordsjø II, eller ca. 1 prosent av norske havområder.  

Hywind Tampen, Equinor åpnes i 2022 og vil produsere 0.088 GW fordelt på 11 vindturbiner. 140 km vest-sørvest for Florø. Flytende turbiner forankret betongstruktur. 80 m blader. Forsyne Snorre og Gullfaks. Vanndybde 250–300 m. Konsekvensutredninger Hywind–Tampen og Oppsummering av KU høringsuttalelser og tilsvar.

Energimeldingen 2021: langsiktig verdiskapning fra Norges energiressurser (Energi til arbeid: Meld. St. 36 (2020-2021)). En direktoratsgruppe vil vurdere ytterligere områder for havvind. Pekes på behov for sameksistens med eksisterende næring som petroleum og fiskeri. Alle nye foreslåtte områder skal også konsekvensutredes.

Høring Stortinget 2021: Høring – Veileder for arealtildeling, konsesjonsprosess og søknader for vindkraft til havs, og forslag til endringer i havenergilova og havenergilovforskrifta. Høringssvar.

Høringsuttalelse fra Norges Fiskerlag til Høring av veiledning for arealdeling 2021

Høringsuttalelse fra Fiskebåt til Høring av veiledning for arealdeling 2021

Høringsuttalelse fra Fiskeridirektoratet til Høring av veiledning for arealdeling 2021

Meld. St. 36 (2020–2021): Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser 

Høringssvar fra Havforskningsinstituttet til Olje- og energidepartementet 2019

Høringssvar fra Fiskeridirektoratet til Olje- og energidepartementet 2019

Høringssvar fra Norges Fiskerlag til Olje- og energidepartementet 2019 - I.

Høringssvar fra Norges Fiskerlag til Olje- og energidepartementet 2019 - II.

Regjeringen (2020) åpner Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord for havvind. Den første er egnet for bunnfast havvind og den andre for flytende havvind. Utsira nord sikter på 1,5 GW. Utsira nord er 7 km fra land – dekker 1000 km2 – 220–280 m dyp. Opner områder for havvind i Noreg (regjeringa.no). Se også Regjeringa: vindkraft til havs.

EU (2020) sin strategi for havvind er 60 GW i 2030 og 300 GW i 2050. Storbritannia har mål om 40 GW havvind innen 2030, hvorav 1 GW er flytende. Samlet norsk energiprod. er 38 GW. Norsk målsetning er 4,5 GW innen 2030 fra bunnfast og flytende havvind. Se EU-strategi for vindkraft til havs (26. nov. 2020).

OED (2019) foreslår åpning av Utsira nord, Sandskallen–Sørøya nord og Sørlige Nordsjø II. Se høyringsnotat havengergi - opning og forskrift.  

Høringssvar fra Fiskebåt til Olje- og energidepartementet 2019.

NVE (2018) vurderte områdene på nytt med samme resultat som i 2012, og dersom to områder skulle utbygges, peker de på Utsira nord og enten Sørlig Nordsjø I eller II. Anbefaler områder for energiproduksjon til havs

NVE (2012) leverte en strategisk konsekvensutredning for havvind. Etter en helhetlig vurdering av både natur og andre interesser, anbefaltes åpning av Sørlig Nordsjø I og II samt Utsira nord, Frøyabanken og Sandskallen. NVE-rapport 47-12 Havvind - Strategisk konsekvensutredning

NVE (2010) kom med rapporten «Havvind – forslag til utredningsområder» som identifiserte 15 egnede lokaler (se Bilde 1).

Havenergiloven (2010): etablering av fornybar energiproduksjon til havs kun etter at staten har åpnet geografiske områder for søknad om konsesjon. I tillegg skal det gjennomføres konsekvensutredning i områdene før søknad om konsesjon. Lov om fornybar energiproduksjon til havs (havenergilova) LOV-2010-06-04-21  

NVE - forslag til utredningsområder
Bilde 1: Hentet fra NVE (2010) rapport «Havvind – forslag til utredningsområder» som identifiserte 15 egnede lokaliteter.