Denne pollen kan gi forskerene svar som beskytter norske skjell

  • DSC_3694.jpg

    I dag eies og driftes Indrøypollen av (f.v) Arne Halhjem og Kåre Lunde. Her med forsker Stein Mortensen.

    Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet
  • DSC_3744.jpg

    Østerspollen ble startet av Harald Irgens i 1888, som sammen med sine venner i herreklubben «den gode hensigt», ønsket seg en stabil tilgang på østers. På et tidspunkt var denne pollen arbeidsplass for 25 menn, og produksjonen var så stor at østersyngel ble eksportert og dyrket videre i Nederland.

    Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet
  • DSC_3652.jpg

    I dag dyrkes yngel av flatøsters frem i pollen. Dette gjør de ved å ha skjellene i kasser, hvor de vokser seg såpass store at de kan flyttes.

    Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet
  • DSC_3664.jpg

    Den norske flatøstersen har mot alle odds klart å unngå parasittsykdommene som florerer i Europa. I dag kan norsk yngel være redningen for flere bestander.

    Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet
  • DSC_3774.jpg

    Flatøsters er en delikatesse. Kvaliteten er best fra høsten og ut over vinteren når skjellene har hatt god tilgang på føde og samlet opp mye opplagsnæring.

    Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet
  • DSC_3689.jpg

    Flatøstersen er en varmekjær art som trenger vanntemperaturer på over 16–18 grader for å kjønnsmodne. Den finnes derfor i områder hvor vannet blir varmt nok om sommeren, for eksempel i poller.

    Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet

Flatøsters har blitt smittet av flere alvorlige parasittsykdommer over nesten hele Europa. Innerøypollen og flere andre østerspoller er viktige når forskerne skal dokumentere at norske skjell er friske.

Innerøypollen i Os utenfor Bergen er den siste av landets østerspoller som fremdeles er i drift. Driften av pollen ble startet av Harald Irgens i 1888, som sammen med sine venner i herreklubben «den gode hensigt», ønsket seg en stabil tilgang på østers. 

Siden 1800-tallet har alt fra Bergens borgerskap til lokale fiskere dyrket frem flatøsters her. Nå kan den gamle østerspollen gi svar som er viktige for å beskytte norske skjell.

Vil hindre import av europeiske skjell

Sammenlignet med østersbestander i Europa har norske østers vært skånet for sykdommer. Men i en rekke europeiske land har østersbestandene fått sykdom og høy dødelighet. Det skyldes at flatøsters er blitt flyttet ukritisk rundt i Europa. Enn så lenge har ikke disse sykdommene nådd Norge.

Å hindre import til Norge er det viktigste tiltaket for å beskytte de norske bestandene.

– Målet vårt er å unngå disse sykdommene i Norge og Norden. Men for at vi skal kunne unngå import av de syke skjellene, må vi kunne dokumentere overfor EU at vi har friske skjellbestander, forteller forsker Stein Mortensen.

Forsker Stein Mortensen forteller at det viktigste tiltaket for å beskytte norske skjell, er å forhindre import av skjell fra utlandet. 
Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet

Startet på 90-tallet

HI-forskere overvåker skjell langs hele norskekysten. Både bestander som lever fritt langs kysten og østers som blir dyrket frem i østerspoller som Innerøypollen blir undersøkt. 

Helseovervåkingen av norske skjell startet på begynnelsen av 1990-tallet, og gjennomføres i dag på oppdrag fra Mattilsynet. 

– Skjell kan få alvorlige sykdommer som vi er forpliktet til å overvåke og nedkjempe. Den største trusselen er parasitten Bonamia ostreae, som angriper sirkulasjonssystemet og immuncellene til østersen. Når en bestand først er smittet av parasitten, kan den ikke behandles, sier Mortensen.

Havforskningsinstituttet er det nasjonale referanselaboratoriet og henter inn prøver til sykdomskontroll både om våren og høsten.

Sjekker om skjellene er friske

Forskerne har flere metoder for å sjekke om de norske østersene er friske, og kombinerer overvåking av bestandene, mikroskopering og DNA-analyser (PCR) fra hvert enkelt skjell som hentes inn.

– Om vi ikke følger opp med overvåkingen, kan vi potensielt havne i en veldig sårbar situasjon.