Fraråder tarehøsting flere områder på Vestlandet

Havforskningsinstituttet gjennomførte i april-mai 2021 videoundersøkelser av felt for tarehøsting i Rogaland og Vestland, et knapt halvår før disse feltene er planlagt åpnet for tarehøsting 1.september. 

Områdene der tarehøsting frarådes vises i boksen til høyre.

Havforskningsinstituttet undersøkte 44 B-felt til sammen i Rogaland og Vestland, og anbefaler høsteutsettelse på 8 felt. Det betyr at høsteutsettelse anbefales på 18% av de undersøkte feltene, og at tilstanden vurderes som god nok for høsting på 82 % av de undersøkte feltene.

Dersom stortaren er lite utviklet i et område, vil det være mest hensiktsmessig å utsette høstingen – rett og slett fordi ressursgrunnlaget er dårlig og tarevegetasjonen trenger mer tid på å vokse.

–    Selv om stortare dominerte bunnfloraen på samtlige stasjoner, ble det observert til dels store geografiske variasjoner i vegetasjonshøyde og biomassetetthet, sier forsker Henning Steen. 

Råd til forvaltningen 

Tare er en av havets ressurser som blir brukt i alt fra mat til medisiner, og Norge har Europas største bestander av tang og tare. Fordi den blå skogen blant annet er viktig for tusenvis av arter, er overvåking av tilstanden viktig for rådene til forvaltningen. 
 
Det ble også gjennomført tilsvarende undersøkelser på referansestasjoner der tarehøsting ikke er tillatt. Ut fra tilstanden til tarevegetasjonen, gjøres en vurdering av hvert enkelt felts egnethet for tarehøsting kommende sesong. 

Sammenligner med urørt tarevegetasjon 

Undersøkelsene gjøres først og fremst ved hjelp av undervannsvideo, men i år har forskerne også samlet inn tareprøver på utvalgte stasjoner, både i høstefelt og områder som er stengt for tarehøsting. 

Da sammenligner de morfologi (form), alderssammensetning, epifyttstruktur og veksthistorikk. Epifytter er tilvekster på tarestilkene som er viktige for tareskogens funksjon som økosystem. Undersøkelsene viser at epifyttene bruker lengre tid på å reetablere seg etter høsting enn selve tarevegetasjonen. 
 

Forskerne følger også med på andelen kråkeboller, fordi kråkeboller beiter på tareskogen, og dermed også kan ha en innvirkning på total mengde tareskog. Under årets undersøkelser ble det ikke observert spesielt mange kråkeboller. 

Referanse 

Henning Steen (2021). "Tilstandsvurdering av Høstefelt for Stortare i Rogaland og Vestland i 2021". Rapport fra havforskningen 2021-34.

Lenke: https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2021-34