Gå til hovedinnhold

Villaksen i Namsen er genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks


elva Namsen

Namsen er ett av de nasjonale laksevassdragene hvor det er påvist genetiske endringer.

Fotograf: Eva Thorstad, NINA

Rømt oppdrettslaks har ført til store genetiske endringer i en fjerdedel av våre nasjonale laksevassdrag, viser ny rapport.

I Norge er det 53 laksevassdrag som er gitt spesiell beskyttelse mot menneskelige inngrep, såkalte nasjonale laksevassdrag. Alle disse er nå klassifisert med hensyn til genetisk påvirkning fra rømt oppdrettslaks.

Store genetiske endringer som følge av innblanding med rømt oppdrettslaks er påvist i en fjerdedel av de nasjonale laksevassdragene, og moderate genetiske endringer er påvist i ytterligere en femtedel – blant disse er ett av våre største laksevassdrag, Namsen.

Dette kommer fram i en ny rapport der NINA har samarbeidet med Havforskningsinstituttet om å kategorisere 239 ville laksebestander med hensyn til genetisk innkrysning av rømt oppdrettslaks i villaks.

Kartet viser hvor mye ulike elver er genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks.

Les rapporten: Genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander – oppdatert status 2020.

Genetisk analyse av mer enn 50 000 laks

Rapporten er basert på genetisk analyse av mer enn 50 000 laks fanget i elvene, etter at rømt oppdrettslaks er luket ut ved skjellanalyser.

Oppdraget fra Klima- og miljødepartementet er å gi en felles vurdering av kvalitetselementet «Genetisk integritet» til klassifisering av villaksbestander etter «Kvalitetsnorm for ville bestander av laks (Salmo salar)».

Genetiske endringer påvist i nasjonale laksevassdrag

Alle 53 vassdrag som er definert som nasjonale laksevassdrag er nå kategorisert. Disse fordeler seg slik på de ulike tilstandskategoriene:

  • Grønn (tilstand svært god til god): Ingen genetiske endringer observert – 15 bestander (28,3 %)
  • Gul (tilstand moderat): Svake genetiske endringer indikert – 15 bestander (28,3 %)
  • Oransje (tilstand dårlig): Moderate genetiske endringer er påvist – 10 bestander (19 %)
  • Rød (tilstand svært dårlig): Store genetiske endringer er påvist – 13 bestander (24,5 %).

(se kapittel 3.2 i rapporten for detaljer)

Grønn tilstand: Ingen genetiske endringer observert.
Gul tilstand: Svake genetiske endringer indikert, men ikke statistisk signifikant.
Oransje tilstand: Moderate genetiske endringer er påvist; signifikant innkrysning mellom 4-10 %.
Rød tilstand: Store genetiske endringer er påvist. Signifikant innkrysning over 10 %.

Dersom vi sammenlikner med den første klassifiseringen for 5 år siden, er andelen av nasjonale laksevassdrag i grønn kategori uendret. Ellers er det lavere prosentandel gul og høyere prosentandel oransje og rød i 2020 enn i 2015. I ett av våre største laksevassdrag, Namsen, er genetiske endringer nå påvist, mens det tidligere kun har vært indikasjoner på dette.

Status i alle kategoriserte laksebestander

I de 239 kategoriserte laksebestandene er status:

  • Grønn: 80 bestander (33,5 %)
  • Gul: 69 bestander (29 %)
  • Oransje:– 22 bestander (9 %)
  • Rød:– 68 bestander (28,5 %)

Genetisk påvirkning – hva betyr det for villaksen?

Ville laksebestander som er genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks er mindre produktive enn en upåvirket bestand – de produserer færre utvandrende smolt og har høyere dødelighet i havet. Genetisk påvirket villaks viser endringer i viktige egenskaper som veksthastighet, alder ved utvandring og kjønnsmodning, og vandringsmønster. Dette er endringer som antas å svekke laksens tilpasninger til naturmiljøet.

Bruk av rapporten

NINA og Havforskningsinstituttet leverer sine kategoriseringer av ville laksebestander til Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL), som bruker dette til å gi en samlet vurdering av norske laksebestander etter kvalitetsnormen, der også kvalitetselementet gytebestandsmål og høstingspotensial blir vurdert.

Referanse:

Diserud, O. H., Hindar, K., Karlsson, S., Glover, K. A. & Skaala, Ø. 2020. Genetisk påvirkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander – oppdatert status 2020. NINA Rapport 1926. Norsk institutt for naturforskning.