Gå til hovedinnhold

Har brukt E39-arbeid på Sunnmøre til å kvalitetssikre viktige strømmodeller

Kartanimasjon som viser strømforholdene i Sulafjorden-området i Møre og Romsdal.

Modellert overflatestrøm i Sulafjorden-området i Møre og Romsdal.

Fotograf: Jon Albretsen / Havforskningsinstituttet

Veivesenet har samlet inn store mengder data fra Sulafjorden på Sunnmøre. Dataene viser at en ny og mer detaljert strømmodell gir et godt bilde av strømforholdene langs kysten.

Sør for Ålesund holder Vegvesenet på å utrede en ferjefri E39 over Sulafjorden. For å finne ut hvor de beste krysningspunktene er, har de samlet inn store mengder data fra fjorden.

– De har et enormt nettverk av målebøyer som samler inn informasjon om strømforhold, bølger og vind. I tillegg bruker de avanserte modeller for å modellere vær, bølger og strøm, sier HI-forsker Jon Albretsen.

– Alt dette skal brukes for å kunne dimensjonere de ulike fjordkrysningene riktig, legger han til.

25 ganger mer detaljert

HI har ansvar for strømmodellen som har vært brukt, og HI-forskerne har også brukt de unike dataene fra Sulafjorden til å validere to strømmodeller: «arbeidshesten» NorKyst800, som er den nasjonale kystmodellen, og en bedre oppløst modell som kalles for NorFjords160.

– Vi ser at begge strømmodellene simulerer forholdene veldig realistisk. De er rett og slett veldig gode, sier Albretsen.

Forskjellen mellom modellene er detaljnivået. NorKyst800 har en gitteroppløsning på 800 meter, mens NorFjords160 har en oppløsning på 160 meter. Den er med andre ord 25 ganger mer detaljert.

Kart som viser to strømmodeller over Byfjorden ved Bergen i forskjellig oppløsning.
Med en gitteroppløsning på 160 meter er NorFjords160 25 ganger mer detaljert enn NorKyst800, som har en gitteroppløsning på 800 meter. Her viser modellene Byfjorden utenfor Bergen.

Nå har havforskerne publisert en rapport som sammenligner de to modellene.

– I de store fjordene kan vi klare oss med 800-modellen for å få frem hovedtrekkene i dynamikken, men i mindre sund og fjorder bør vi øke oppløsningen for å få frem detaljene på en mer realistisk måte, sier forskeren.

Målinger fra skip

Rapporten er også et resultat av et annet prosjekt: InnoCurrent – et innovasjonsprosjekt som er finansiert av Norges forskningsråd.

I samarbeid med Kongsberg Maritime i Ulsteinvik og blant annet forskere fra Runde Miljøsenter – nå en del av HI – har man prøvd å hente ut strømmålinger fra kystgående skip samt å undersøke om strømmodellene kan brukes til å finne best mulig seilingsled.

Sagt på en annen måte: Hvis et skip nærmer seg to sund på den samme ruten, er målet at disse modellene kan fortelle skipet hvilket sund som har de gunstigste strømforholdene.

– Resultatene i InnoCurrent-prosjektet viser at det kan være en gevinst i å bruke strømvarslene fra NorKyst800 for å finne en optimal seilingsled. Samtidig viser denne rapporten at gevinsten kan bli enda bedre dersom strømmodellen har bedre oppløsning i trangere fjorder, som Sulafjorden og Vartdalsfjorden, sier Albretsen.

Trenger Norges kraftigste kalkulatorer

Tilbake til de to strømmodellene. Hvis NorFjords160 er mer presis enn «arbeidshesten» NorKyst800, hvorfor ikke bare gå over til å bruke den nyeste modellen overalt?

– Utfordringen er regnekapasitet. Hadde vi hatt raske nok datamaskiner og god nok regnekapasitet, kunne vi byttet dem. Men nå er ikke det praktisk mulig, sier Albretsen.

Regnemaskinene der er snakk om, er det ypperste Norge har av datamaskiner, nemlig det nasjonale tungregneanlegget UNINETT Sigma2.

Kan dekke større område

Albretsen og forskerkollegaene har også brukt de to modellene til å se på det de kaller representativitet. Ved å se på dynamikken gjennom modellert havstrøm, har de prøvd å beregne hvor stort område ett eller flere målepunkt vil være representativt for.

– Det vil være nyttig informasjon når vi skal sette ut strømmålere. Da kan vi bruke modellene til å finne ut hvor vi kan gjøre målinger, slik at de beskriver dynamikken på et så stort område som mulig, sier Albretsen.

– Før har dette blitt bestemt basert på erfaring og gjetning, men nå har vi mulighet til å kvantifisere det ved å bruke strømmodellene, legger han til.

To menn bøyer ser over ripa på grå lettbåt for å plasser en strømmåler i sjøen.
Hvor vil strømmålere dekke det største området? Det kan havforskerne nå bruke strømmodeller til å beregne. (Foto: Monika Sæle / Havforskningsinstituttet)