Gå til hovedinnhold

Sporing avslører «hotspots» for sjøpattedyr i Arktis

Liten, kvit selunge ligg på snøen og ser mot oss, blå himmel bak.

Kvitunge kalles den nyfødte, pelskledde grønlandsselen.

Fotograf: Michael Poltermann / Havforskningsinstituttet

I alt 585 seler, hvaler og isbjørner har sendt data hjem og fortalt forskere hvilke områder de trives aller best i. Det kan hjelpe oss til å ta bedre vare på disse områdene.

Forskerne kaller dem hotspots: områdene hvor pattedyrene oftest finner mat, eller hvor de parer seg, vokser opp og hviler.

For å kunne overleve er dyrene helt avhengige av slike områder. De er samtidig ofte hotspots også for sjøfugler og dyr lavere i næringskjeden.

Dataene er samlet inn i ulike sporingsstudier mellom 2005 og 2018. Til nå har disse vært fragmentert i ulike publikasjoner, men i en ny studie har forskerne sett dem i sammenheng og trukket lærdommer for forvaltning og framtidig forskning.

Viser overlapp mellom arter

Artene som er studert er ringsel, storkobbe, steinkobbe, grønlandssel, hvalross, klappmyss, isbjørn, narhval, grønlandshval, knølhval, hvithval, finnhval og blåhval.

I alt 585 individer har vært merket med satelittsendere.

– Dette er et svært omfattende datamateriale som er satt sammen og viser på en utmerket måte hvordan de ulike dyrene fordeler seg, både i overlappende og ulike områder gjennom et år. Ved å sette sammen mange dataserier gir det oss helt unike data om viktige og sårbare områder for disse pattedyrene, sier professor Audun Rikardsen ved UiT.

Gir grunnlag for riktig forvaltning i Arktis

Avansert teknologi- og analyseverktøy gir forskerne grunnlag for å kunne gi klare råd til de som forvalter disse havområdene.

Forsker Martin Biuw ved Havforskningsinstituttet (HI) mener denne typen informasjon blant annet er svært verdifull med tanke på forvaltning av marine ressurser som fiskerier.

– Det kan brukes til å kartlegge overlapp mellom fiskerier og predatorer som sjøpattedyr i tid og rom, noe som kan gi viktig informasjon for økosystem-basert fiskeriforvaltning, sier havforskeren.

Biuw og HI-kollegaene Tore Haug og Nils Øien har deltatt i studien sammen med forskere fra Norsk polarinstitutt, UiT – Norsk arktisk universitet, og institutter i Danmark, Grønland, Canada og USA. 

En sel og en selunge ligger på isen like ved sjøen.
Klappmyss med unge på Vestisen. Fotograf: Michael Poltermann / Havforskningsinstituttet

Hviler på isen og beiter på land

– Den marginale issonen av Grønlandshavet og det nordlige Barentshavet, farvannet rundt Svalbard og noen få kystnære områder på Nordøst-Grønland ble identifisert som sentrale hotspots for marine pattedyr og områder med høy artsrikdom, sier forsker Christian Lydersen ved Norsk Polarinstitutt.

Grønlandssel og klappmyss, to arter som HI har forvaltningsansvar for, har hvile- og kasteplasser i issonen i Grønlandshavet under korte og intense perioder i mars-april og mai-juni. Det forteller havforsker Martin Biuw.

– Ellers er disse dyrene ute til havs for å spise. Grønlandsselen vandrer ofte til beiteområder i det norvestlige Barenshavet, mens klappmyss har beiteplasser i tilknytning til sokkelskråninger rundt hele Nordøstatlanteren, spesielt utenfor Norskekysten, sier han.

Presset av et klima i endring

Studien beskriver en rekke trusler mot livet i arktiske havområder.

Klimaendringene er mest merkbare i Arktis. Målinger viser at det ikke er noen andre områder på jorda der økninga i temperatur er større. Varmere hav og vinder gjør at det blir stadig mindre havis. For en rekke av artene som omtales i studien kan dette få alvorlige konsekvenser.

Grønlandssel og klappmyss helt avhengig av havis, det er der den føder og aler opp sitt avkom.

– Isen har trukket seg nærmere og nærmere kysten på Østgrønland, og dette kan innebære et problem fordi kaste- og hvileplassene blir mer tilgjengelig for isbjørn på Grønland, sier forsker Tore Haug.

Les mer: Når isen flyttar seg, må selen følge etter – rett i gapet på isbjørnen | Havforskningsinstituttet

Mange trusler må ses i sammenheng

Menneskelig industriell virksomhet, som skipsfart, olje- og gassutvinning, leting og utvinning av mineraler på havbunnen, turisme og fiskeri er de andre store truslene for marine pattedyr i Arktis.

– Denne artikkelen bør gi et godt grunnlag til de som bestemmer hvilke områder som er viktige og dermed hjelpe forvaltningen til å kunne ta riktige beslutninger, sier Christian Lydersen, seniorforsker ved Norsk Polarinstitutt.

Les også saken i Forskning.no: – Større havområder i Arktis må bevares

Referanse

Charmain D. Hamilton, Christian Lydersen, Jon Aars, Martin Biuw et al. (2020). «Marine mammal hotspots in the Greenland and Barents Seas». Marine Ecology Progress Series, 659:3–28. Lenke: https://doi.org/10.3354/meps13584