Gå til hovedinnhold

Vellykket første reis for elever på pigghåtokt

Pigghå måles på bordet

Pigghå er en av de mest tallrike haiartene vi kjenner, og den har en verdensomspennende utbredelse. 

Fotograf: Foto: Tone Vollen/HI

For en knapp måned siden dro 12 elever fra Måløy videregående skole ut sammen med havforskere fra HI for å kartlegge pigghåbestanden.

Elever ved Fiske- og fangst på Måløy videregående skole reiste i oktober ut med forskere fra HI, for å samle inn data som kan gi innsikt i pigghåbestandens utvikling.

Les mer: HI starter årlig tokt med Måløy VGS

Men hvordan går det når man sender 12 elever og to lærere om bord som mannskap på en autolinebåt sammen med erfarne toktfolk fra HI?

– Da vi startet var det ingen som visste helt hva vi gikk til, så vi var veldig spente. Men alt har gått veldig fint. Elevene er veldig dyktige og hjelpsomme, og vi har kommet inn i fine rutiner med linesetting, draging og prøvetaking, forteller toktleder Tone Vollen.

Ungdommer venter på å få dra lina.
Linestubben står ute i 20 minutter før den dras igjen, så det blir litt tid å slå i hjel. Og Henrik og Malin bruker fritiden som ungdommer flest… Foto: Tone Vollen/HI

Vellykket tokt

I tillegg til at samarbeidet mellom forskere og elever har gått over all forventning, har også datainnsamlingen vært vellykket.

– Vi har rundet 280 linesettinger og har samlet inn masse data og prøvemateriale. Dette skal analyseres videre når vi kommer på land, sier Vollen.

Ungdom arbeider i 'splitta'.
I «splitta» må alle ødelagte kroker skiftes og lina gjøres klar til en ny setting. Ved setting hiver vi ut et lodd som drar lina ut av båten krok for krok mens båten er i fart. Hver krok passerer gjennom egnemaskinen og får agn på seg. Når hele lina er ute, hiver vi ut en dregg med et langt tau opp til overflaten med ei bøye i. Lina synker ned og ligger på bunnen og fisker. Lina som ble brukt hadde 180 kroker og var egna med makrell.  Foto: Tone Vollen/HI

I tillegg til data på lengde, vekt, kjønn, modningsstadium og antall unger, er det samlet pigger som brukes til å lese alder fra, og vevsprøver til genetiske analyser. Elevene Sondre Blom Landøy og Kristoffer Vines Kjæmpenes er enige om at det har vært interessant å lære om hvordan forskinga fungerer.

– Vi lærte litt om pigghåen, hva som er inni og hvordan man ser hvilket kjønnsstadium den er i. Med alle stasjonene har vi fått god trening på å kaste ile og hale line. Det har vært kjekt å prøve døgndrift, for da har vi fått prøvd oss på hvordan det er på en skikkelig linebåt, forteller guttene.

Kristoffer og Sondre slår i hjel litt tid i «kaffebaren».
Kristoffer og Sondre slår i hjel litt tid i «kaffebaren». Foto: Tone Vollen/HI

Økende bifangst

Pigghåtoktet er et samarbeid mellom Måløy videregående skole og Havforskningsinstituttet, om bord på opplæringsfartøyet «MS Skulebas», og går i kjerneområdet mellom Egersund i sør og Rørvik i nord.

Pigghå er en liten hai som ble fredet på 2000-tallet, etter at bestanden kollapset som følge av lang tids overfiske. De siste årene er det imidlertid mye som tyder på at bestanden har tatt seg opp.

– Fiskere opplever økende bifangst av pigghå, noe som er problematisk fordi de ødelegger garn og det går på bekostning av annen fangst. Både rapporter fra kystfiskere og våre egne analyser tyder på at bestanden er i vekst, men vi har lite nyere data på bestandsutviklingen, forteller forskningssjef Ole Thomas Albert.

Forskning versus fiskeri

På forskningstokt drar man lina på ulike stasjoner på forhåndsbestemte steder. Da får man et bilde av hvor mye pigghå det er i et større område, men fangsten blir ikke like stor overalt. Akkurat det var en liten tålmodighetsprøve for elevene.

– Det er litt kjedelig og føltes litt bortkasta å hale så mange liner uten pigghåfangst. Da hadde vært bedre å sette på plasser hvor vi kunne få noen skikkelig store fangster om bord, mener Kristoffer.

Pigghåunger
Pigghåunger henta ut fra moras livmor med «keisersnitt». Disse ungene har ingen plommesekk igjen, og er klare for å bli født. Vi satte de raskt ut i sjøen, og håper at de klarer seg. Foto: Tone Vollen/HI

Hensikten med forskningen er å få et mest mulig riktig bilde av hvordan mengden pigghå varierer i hele utbredelsesområdet. Derfor er det viktig at stasjonene er spredt, og at man ikke bare undersøker steder hvor man allerede vet det er mye pigghå.

– Forskning skiller seg fra et vanlig fiskeri, hvor målet gjerne er å maksimere selve fangsten. For oss er det viktig å kartlegge et helt område, dersom vi skal kunne si noe om bestanden som helhet, sier Albert.

Pigghå undersøkes
Vi skjærer ut og fryser den bakerste av pigghåens to pigger. Når vi kommer hjem på laboratoriet fjernes alt vev og vi kan lese årringene i emaljen utenpå piggen. Foto: Tone Vollen/HI