Gå til hovedinnhold

Lurer små kongekrabber ut av teina

Liten kongekrabbe rømmer

En kongebrabbe under minstemål rømmer gjennom en tilpasset fluktåpning i krabbeteina.

Fotograf: Havforskningsinstituttet

Enkle endringer på dagens kongekrabbeteiner kan redusere bifangst og bidra til økt dyrevelferd og et mer bærekraftig fiske.

En utfordring med dagens kongekrabbefiske er at det tas opp for mye krabbe under lovlig minstemål på 13 centimeters skallengde. Teinene som brukes i dag er utstyrt med påbudte fluktåpninger, likevel er fangsten av småkrabbe fortsatt høy. I enkelte områder får man ifølge fiskerne opptil 80 prosent småkrabber i fangsten. Undermålskrabber sorteres ut om bord og gjenutsettes.

– Når krabben utsettes for håndtering, gir det økt risiko for dårlig dyrevelferd i form av skader og økt dødelighet og dermed dårlig ressursforvaltning, forklarer HI-forsker Anne Christine Utne Palm.

Mer bærekraftig løsning

Forskere fra Havforskningsinstituttet har i samarbeid med Nofima gjennomført forsøk med to ulike modifikasjoner på teinene, med mål om å få ned bifangst av småkrabbe. Dersom kongekrabbe under minstemål ikke kommer inn i, eller klarer å komme seg ut av teinene, kan man i større grad unngå sortering og utkast.

– Derfor har vi utviklet og testet to ulike, mer avanserte krabbeteiner som gir bedre sortering mens de fortsatt står på havbunnen, sier Sten Siikavuopio, forsker ved Nofima.

Hindres i å komme inn

Den ene løsningen gjør det vanskeligere for mindre krabbe å komme inn i teinen. Da utstyres en vanlig kongekrabbeteine med et glatt panel øverst i inngangene.

– Det glatte seildukpanelet hindrer krabbene i å få fotfeste med klørne. Kun krabber som er store nok til å rekke over panelet med kropp og klør, vil klare å ta seg inn. Man kan justere bredden på panelet etter ønsket størrelse på krabben, da tilpasset til ønsket lengde på kongekrabbens klør og kropp, forklarer Utne Palm.

Kongekrabbe underminstemål forsøker å ta seg inn i teina, men forhindres av panelet som er satt inn.
Kongekrabbe under minstemål forsøker å ta seg inn i teina, men forhindres av panelet som er satt inn. Foto: HI

Bedre fluktmulighet

Den andre metoden som er testet ut er å utvide teinen med et ekstra kammer, som fungerer som en «underetasje» under bunnrammen i dagens teiner.

Bunnen på det øverste kammeret blir utstyrt med fluktåpninger som gjør at mindre kongekrabbe kommer ned en etasje til nederste kammer, mens krabber som er store nok, blir igjen i det øverste kammeret.

Krabbeteine med et ekstra kammer under hovedkammeret. Små kongekrabber skal lures ned tilpassede fluktåpninger, og bli igjen på havbunnen når teina dras opp.
Krabbeteine med et ekstra kammer under hovedkammeret. Små kongekrabber skal lures ned tilpassede fluktåpninger, og bli igjen på havbunnen når teina dras opp. Foto: HI

– Agnet plasseres i nederste kammer for å motivere mindre krabbe til å søke seg ned gjennom de tilpassede fluktåpninger. Det nederste kammeret er uten bunn, så når teina dras opp, blir de små krabbene igjen på havbunnen.

Gode resultater

Forskerne har testet de alternative teinene i tre ulike trinn. Først ble kongekrabbens adferd studert i kontrollerte tankforsøk, før fangst med de to ulike teinene ble sammenlignet i felt.

– Tankforsøkene viste at små krabber brukte flere forsøk og hadde mindre sjanse for å havne inn i teinene med panel, enn de uten. Samtidig så vi også at 85 prosent av krabbene under minstemål gikk ned i «underetasjen» på teinene som var utstyrt med et ekstra kammer, sier Anne Christine Utne Palm.

Begge teinene ble så testet gjennom et omfattende feltforsøk i Porsangerfjorden, hvor det også ble gjort sammenligninger med teinen som brukes. Resultater viser at dobbelt så mange kongekrabber under minstemål var igjen i vanlige teiner sammenlignet med de som ble testet ut.

– Begge løsningene gav gode resultater på å minske fangst av mindre krabbe, begge viste nedgang på 50 %. Det var imidlertid forskjeller på tap av kommersiell krabbe. Mens det var 15 % nedgang i fangst av stor krabbe på teinen med panel, var det 25 % nedgang i fangst på teinen med ekstra kammer nede, forteller Utne Palm.

Anne Christine Utne Palm viser frem en kongekrabbe av god størrelse.
Anne Christine Utne Palm viser frem en kongekrabbe av god størrelse. Foto: HI

Bør testes i kommersielt fiske

Forskerne konkluderer med at løsningen med glatt panel bør testes videre i kommersielt kongekrabbefiske. Denne gav best resultat, og er samtidig lettere å implementere i de teinene som allerede brukes av fiskerne.

– De er allerede prøvd ut i et begrenset fiskeforsøk utenfor Bugøynes i vinter, og resultatene er lovende med hensyn til fangst av kommersiell krabbe, men vi er enda ikke helt i mål på å få ut småkrabben, avslutter Siikavuopio.

Referanse

Anne Christine Utne Palm (HI), Sten Siikavuopio Nofima, Terje Jørgensen (HI), Anette Hustad Nofima, Svein Løkkeborg (HI), Tina Thesslund Nofima, Jostein Saltskår, Neil Anders og Odd-Børre Humborstad (HI). "Effektiv og miljøvennlig kongekrabbeteine: minske fangst av undermåls krabbe ved utsortering på fiskedypet". Rapport fra havforskningen (2021-38). Gå til nettrapport.