Gå til hovedinnhold

Slik ble manetsommeren

Blå brennmanet foran brunlig tarebunn i blålig, klart vann

I sommer har manetobservasjonene rent inn, og i år ble også en rekord slått. 

–  I år har vi sett blå brennmanet bre seg som en bølge langs hele kysten vår, forteller forsker Tone Falkenhaug. 

Falkenhaug har hatt nok å henge fingrene i denne sommeren, for observasjonene på dugnadforhavet.no, har vært mange. Her melder folkeforskere inn det de ser av kjente og ukjente funn i havet, og får dem validert av en av våre forskere. 

Og i år begynte hun tidlig å se at blå brennmanet bredde om seg. 

Rekordlangt nord 

–  Først så vi at blå brennmanet kom til Oslofjorden, hvorfra den senere ble fraktet nordover med kyststrømmen. Men aldri har vi sett den så langt nord som i år, helt til kysten av Finnmark, forteller Falkenhaug. 

Blå brennmanet (Cyanea lamarckii) er en sørlig art som trives best i nettopp sørligere farvann. Derfor er det ikke normalt at man ser den helt opp til Finnmark. 

–  Den har økt langs kysten vår de siste ti årene. 

Færre røde brennmaneter 

Samtidig som det har blitt flere av de blå, har det vært færre observasjoner av den mer vanlige, røde brennmaneten (Cyanea capillata) i år. 

– Det er ikke første året man ser lite røde brennmaneter. 

Rød brennmanet fotografert underfra mot blålig vannoverflate
Rød brennmanet. Foto: Erling Svensen/Havforskningsinstituttet 

Fortsatt mangler forskerne kunnskap om hva som fører til særlig opp- og nedgang, men de vet mye om hvilke faktorer som kan påvirke. 

I episoden "Gledesdrepere på stranden: Hva er egentlig maneter?" av Havpodden kan du høre Tone Falkenhaug fortelle mer om temaet. 

–  Det kan for eksempel være faktorer på bunnen på vinteren og våren, men også forhold i de frie vannmassene utover sommeren. Dette er komplisert, sier hun. 

Amerikansk lobemanet 

Andre observasjoner som har kommet på sensommeren, er av amerikansk lobemanet (Mnemiopsis leidyi). Den er liten av størrelse, og absolutt vakker med sine skimrende partier. Men til tross for at den ikke brenner, er den ikke velkommen i våre farvann. 

–  Denne har vært her siden 2005, men er en fremmed art som er klassifisert som høy økologisk risiko

Tett i tett med lobemaneter fremstår som en stjernehimmel mot mørk bakgrunn
Amerikansk lobemanet er vakre i hopetall, men kommer med en risiko. Foto: Erling Svensen/Havforskningsinstituttet 

Amerikanske lobemanet har en såkalt enkel livssyklus, og i motsetning til for eksempel brennmaneten, lever den hele livet i de frie vannmassene der den formerer den seg fortløpende. I år kan det se ut til å ha vært et toppår for arten. 

–  Denne vil vi trolig se mer til ved flere varme somre. Den spiser mye dyreplankton, som for eksempel raudåte, og dermed konkurrerer den med fisk om den samme maten. 

Tone Falkenhaug forklarer at for eksempel i Sverige, har høy forekomst av amerikansk lobemanet hatt direkte innvirkning på planktonmengdene.

Smertefulle møter med klamremanet 

En annen art Falkenhaug har fått inn noen flere observasjoner av, er klamremanet (Gonionemus vertens). Som det ligger i navnet, er dette en art som absolutt er plagsom for mennesker.

Nærbilde av klamremanet, med rosa-oransj midtparti, transparent kropp og knudrete tentakkellignende tråder
Klamremaneten er også litt av et syn, men er ikke god å stifte nærmere bekjentskap med. Foto: Erling Svensen/Havforskningsinstituttet 

Denne brenner så pass kraftig at det er rapportert om mennesker som må oppsøke legevakten med skader. 

–  Den trives gjerne i tangbeltet og i ålegress. Dette er en art vi følger særlig med på, og ønsker observasjoner om. 

Her kan du melde fra om funn av maneter eller andre arter du finner i havet, og slik bidra til forskningen.