Gå til hovedinnhold

Bløggebåter «berger» fisk etter avlusing


Bilde av oppdrettslaks som ligger på et samlebord og skal avlives.

Laks på veg til avliving og bløgging.

Fotograf: Lars H. Stien / Havforskningsinstituttet

De siste årene har det kommet en ny type båter i laksenæringen, såkalte bløggebåter. Dette er ofte relativt små båter som har utstyr til å avlive, bløgge og kjøle ned oppdrettslaks for videre foredling.

– Bløggebåter kan brukes til å ta ut syk fisk som trolig ikke vil overleve avlusing, men de kan også fungere som beredskapsbåter dersom fisk blir skadet under avlusingsoperasjonen, sier havforsker Lars H. Stien.

Lakseoppdretterne bruker store ressurser på å bekjempe lakselus i anleggene sine.
– Lakselus er en av de største truslene mot villaks, og mesteparten av lus som villaks får på seg, kommer fra oppdrettsanleggene, sier Stien.

Selv om det er lovpålagte grenser for hvor mye lakselus en oppdrettslaks kan ha, gjør antallet oppdrettsfisk at det likevel blir sluppet ut mye lus og i mange områder er det mye lus på villfisk.

Hva med avlusing med varmt vann og spyling?

De siste årene har det blitt vanlig å avluse oppdrettslaks med varmt vann eller spyling. Disse metodene medfører mye håndtering og risiko for skade for fisken som blir behandlet.

– Selv om det kan se ut som disse metodene har blitt mer skånsomme, ettersom 2021-dataene fra næringen viser lavere dødelighet, så kan noe av nedgangen skyldes at fisk som blir skadet i disse prosessene nå blir nødslaktet i bløggebåtene, sier Stien.

Det er vanskelig å få nøyaktige tall på hvor mye bløggebåtene brukes til å ta opp fisk på forhånd og hvor mye de brukes som ren beredskap:

– Men det vi kan se er at omtrent 30 % av gangene de er til stede under avlusing, så blir det ikke rapportert inn slakt samme måned til Fiskeridirektoratets biomassedatabase. Dette tyder på at de har vært til stede, men at det ikke har vært nødvendig med nødslakt, forteller HI-forsker Luke Barrett.

Slaktefisken har krympet

Forskerne har også sett på hvordan kampen mot lakselus påvirker den generelle slaktestrategien i lakseoppdrettsnæringen. For å gjøre dette, har de sett på data fra de siste 10 årene (2012–2021).

– I denne perioden har slaktestørrelsen til laksen gått ned med 6,6 prosent, eller 310 gram, sier Barret.

– Mye av denne nedgangen skyldes trolig at oppdretter i mange tilfeller velger å sende laksen til slakt istedenfor å avluse laksen, selv om større fisk ofte vil gi bedre inntjening, sier Stien.

Dyrevelferdsdilemma

På den ene siden er det klart at det er bedre for fiskevelferden at skadet, døende fisk, blir tatt opp og avlivet etter en avlusing, og at det er bedre samfunnsøkonomisk at den skadde fisken kommer til nytte som menneskemat. På den andre siden så er oppblomstringen av bløggebåtindustrien en bekreftelse på at flere av dagens behandlinger mot lakselus er tøff for laksen.  

Bløggebåter brukes også som alternativ til vanlig slakt. Fisken blir da slaktet direkte, uten å måtte gå gjennom frakt til slakteri i brønnbåt, videre pumping til ventemerd, og deretter pumping inn i selve slakteriet på land for avliving.

– Dette gir mindre håndtering og dermed sannsynligvis bedre fiskevelferd, sier Barrett.

Referanse:

Barrett, L., Oldham, T., Kristiansen, T. S., Oppedal, F., & Stien, L. H. (2022). Declining size-at-harvest in Norwegian salmon aquaculture: Lice, disease, and the role of stunboats. Aquaculture, 738440.
Lenke: doi.org/10.1016/j.aquaculture.2022.738440