Gå til hovedinnhold

Supergener ruster torsken for miljøendringer


Closeup of cod towards rocky bottom

Researchers have found that cod possess a set of “supergenes”. 

Fotograf: Erling Svensen/IMR

Forskere har funnet et sett med «supergener» i torsk i Nordsjøen og Skagerrak som gjør at den raskt kan tilpasse seg endringer i miljøet. 

I en ny publikasjon i det anerkjente PNAS, viser forskerne hvordan tre såkalte supergener kan være godt nytt for torsken: 

– I praksis betyr dette at torsk ganske raskt kan tilpasse seg endringer i miljøet. Dette kan være kortvarige forandringer, som årlige forskjeller i temperatur, nedbør eller strømningsforhold, eller mer langvarige endringer som klimaendringene vi nå opplever. Som art blir den veldig fleksibel, forteller forsker og førsteforfatter Marte Sodeland. 

Supergenene har mye variasjon

Grunnen til at forskerne kaller det supergener, er at de dekker opp til flere hundre gener, og sørger for at disse kan nedarves som en enhet. Disse enhetene inneholder dermed veldig mye genetisk variasjon satt sammen i evolusjonært tilpassede «pakker». 

–  Ett individ har de genene det er født med, men supergenene gjør at torsken som gruppe får et ganske bredt spekter av variasjon å spille på, fortsetter seniorforfatter Halvor Knutsen. 

Langvarig press på bestandene 

I arbeidet har forskerne vist at torsken i Nordsjøen og Skagerrak har vært under press veldig lenge. Estimatene deres tyder på at den kan ha vært i nedgang helt siden vikingtiden. 

Kort sagt kan disse supergenene forklare mer om hvorfor torsken har klart seg til tross for et millennium med stort fiskepress.

– Vi hadde en veldig ekspansjon av fiskeriet i etterkant av vikingtiden. Vikingene var ikke bare ivrige fiskere og eksportører av fisk, de eksporterte også selve fiskeriet. Arkeologiske og historiske kilder viser en industrialisering og kommersialisering av fiskeriene i Nord-Europa etter vikingenes tid.

Nærbilde torsk i vann
I arbeidet har forskerne sett på hvordan torsken har vært utsatt for et mangehundreårig press. Foto: Erling Svensen/Havforskningsinstituttet

Ekspansjonen av fiskeriene fortsatte gjennom middelalderen. Spesielt ble torsk og sild ettertraktet føde for europeerne i denne tida.  

– Vår studie viser at etter om lag ett årtusen med omfattende fiske er den genetiske variasjonen i torsk utenfor disse supergenene blitt ganske tynn, forklarer Sodeland. 

Kan torsken klare seg i et varmere hav?

Supergenene påvirker blant annet torskens mulighet til å tåle endringer i temperatur. 

–  Selv om havet blir varmere, kan disse supergenene gi torskebestandene mulighet til å klare seg. Fra arkeologiske funn i Danmark vet vi at det var mye torsk i disse farvannene, også i perioder hvor klimaet generelt var flere grader varmere enn i dag.

Det er mye som tyder på at den høye dødeligheten som observeres i dag i stor grad skyldes fiske. 

–  Dersom vi gir torsken litt mer spillerom så kan den kanskje klare seg til tross for store endringer i dens miljø, nettopp på grunn av variasjonen som sitter i disse supergenene, utdyper Sodeland. 

Referanse

Sodeland, Marte et al. «Stabilizing selection on Atlantic cod supergenes through a millennium of extensive exploitation», Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (2022). Lenke: https://www.pnas.org/content/119/8/e2114904119