Disse artene kan du bli bedre kjent med i sommer

Dette er en sak fra 2022, som er løftet frem igjen til glede for nye, nysgjerrige lesere.

Havet er et vakkert, forunderlig økosystem med knøttsmå arter du ikke ser med det blotte øye, til brennmaneter du i aller høyeste grad merker. 

La oss begynne i det små. 

Hoppekrepsen

Hoppekrepsen er faktisk verdens sterkeste dyr, hvis du sammenligner med kroppsstørrelsen. Så sterk er den, at den kan beskrives gjennom følgende bilde: 

Se for deg at du står ved enden av en fotballbane som er ca. 100 meter lang. Brann Stadion, for eksempel.

Foran deg ligger ikke bare én, men tre stadioner etter hverandre. Forestill deg så den farten du må ha for å hoppe forbi alle tre i løpet av ett eneste sekund. Det er den relative farten en copepode har når den hopper for å slippe unna fisk og andre som jakter på den i havet.

Men alle slipper heldigvis ikke unna, for de er viktig mat for andre arter. Så viktige er de, at all fisk som lever i havet spiser hoppekreps i løpet av livet. Likevel er den totale mengden av hoppekreps i havet 150 ganger vekten av alle mennesker på jorda. 

Så om du ikke får øyekontakt med en hoppekreps i sommer, har du kanskje svelgt unna nok sjøvann på et mageplask til at du har stiftet litt nærmere bekjentskap med en likevel. 

Grisetang 

Videre til noe du kanskje setter føttene på ved svaberget. Her kan du virkelig briljere med kunnskap om hvor gammel en spesifikk grisetang-klase er. 

Den første blæren dannes når planten er to til tre år gammel, og deretter danner hvert skudd en ny blære i året. Plantene kan derfor enkelt aldersbestemmes ved å telle antall blærer på det lengste skuddet og legge til et til to år.  

Enkeltindividene kan bli opptil 50 år. Årlig høstes det i underkant av 20 000 tonn grisetang i Norge. 

Maneter, maneter, maneter 

Hvis vi gjentar oss selv i overskriften, så er det fordi det er nettopp det manetene gjør. De kloner seg nemlig når forholdene er ideelle. Manetene er også eldre enn dinosaurene, mangler både hjerte og hjerne, men kan likevel spise store fisk. 

Og visste du at maneter brukes i behandling av kreft? Krystallmaneten har et grønt, fluorescerende protein som brukes i kreftmedisin. 

De siste årene har glassmanetene gjort et comeback i sør. Mens brennmaneten er verdens største polyppdyr med opptil tretti meter lange tråder, er det også andre manetrekorder som slås. I 2021 ble blå brennmanet oppdaget rekordlangt nord. 

Fjesing

Den beryktede skumlingen skal etter sigende ha ført til at en av forskerne ved forskningsstasjonen Flødevigen ble nedringt av folk med fjesing-observasjoner i beste Haisommer-stil etter denne brosjyren om Havets skumleste kom ut for noen år siden. 

Kanskje er det ikke så rart at man kan bli litt redd når den kalles helvetesfisk på folkemunne.

Når fjesingen ligger helt inne på grunna kan den være en skjult fare for intetanende badende. De fleste som stikker seg gjør det likevel når de er ute og fisker. Fjesingen har også giftkjertler ved piggene i gjellelokket, så man bør ikke holde den bak gjellene.

Men om du likevel skulle bli stukket, så anbefaler Giftmiddelsentralen å skylle med varmt vann, da virkestoffet i giften brytes ned ved 45-50 grader. 

Leppefisk 

Nei, du trenger ikke dra til Maldivene for å snorkle med fargesprakende fisk på grunna. Leppefisk-artene er såkalt stedbundne arter. De er kanskje aller best kjent for sine fyldige og helt naturlige lepper. De kalles også gjerne rensefisk, siden de spiser parasitter som lakselus av andre fisk. 

Over her ser du en blåstål. Yngelen utvikler seg til å bli hunner, som kalles rødnebb. De er rødoransje med tre svarte flekker i overgangen mellom bakre del av ryggfinnen og kroppssidene. Noen få utvikler seg til såkalte primære hanner, som også er røde. Når hunnene er minst sju år gamle skifter de kjønn og blir til sekundære hanner, som kalles blåstål. Den er blå med mørk marmorering.

Rødnebb blir sjelden over 30 cm, mens blåstål kan bli 35 cm lang.

Som de andre leppefiskene, er blåstål og rødnebb vanlige på grunt vann, gjerne med hard bunn og tang og tare. Hannen bygger reir av alger mellom steiner eller i sprekker, og en hann kan ha et harem av hunner. Kanskje kan du få øye på et forrrykende gyteshow hvis du er heldig og finner et godt sted å snorkle. 

Det finnes et vell av vakre, forunderlige og interessante arter. Sjekk gjerne våre temasider for mer informasjon om noe du vil lære mer om.