Gå til hovedinnhold

Ålegress «binder» fiskebestandene på kysten sammen


Zostera Grønngylt P8305571

Grønngylt i ålegresseng. Foto: Jonas Thormar/Havforskningsinstituttet

En ny studie viser betydningen av ålegressenger for å opprettholde robuste, lokale bestander.

Ålegressenger og andre sjøgressområder er svært produktive og regnes som viktige marine økosystemer på verdensbasis. I en ny studie publisert i Molecular Ecology vises også betydningen av nettopp ålegressenger for flere fiskearter langs kysten. 

Studien viser at flere arter opplever hindringer for spredning på akkurat samme sted. Slike hindringer er ofte der habitatet for fiskene mangler. Der ålegressenger mangler, blir det dermed som en barriere som hindrer utveksling av individer. 

Mister kontakten med hverandre  

Mange kystarter lever i for eksempel ålegress som finnes flekkvis langs kysten. Når flere enger forsvinner, øker avstanden mellom «flekkene». 

– Dette gjør at avstanden mellom habitatflekkene blir for store til å krysse for mange organismer. Dermed kan ikke lokale bestander utveksle individer og gener. Bestandene blir dermed mindre robuste for overfiske og for miljøforandringer, forteller forsker Halvor Knutsen.

Nakensnegl på ålegress
Nakensnegl på ålegress. Foto: Jonas Thormar/Havforskningsinstituttet 

Skal kartlegge hindringer 

Ideen med prosjektet er å kartlegge genetiske forskjeller av flere arter langs kysten. Om det er genetiske forskjeller mellom fisk fra ulike steder, tyder det på at de utgjør ulike bestander. 

– Derimot, om flere arter opplever genetiske forskjeller over akkurat det samme geografiske område, kan det være et naturlig sted å sette en "forvaltningsgrense" langs kysten, utdyper Knutsen. 

Tangstikling i ålegress
Tangstikling i ålegress. Foto: Jonas Thormar/Havforskningsinstituttet 

Mange interesser langs kysten 

Det er mange interesser langs kystene våre. Viktige habitat som ålegress må vike for brygger og andre inngrep. 

– Når flere enger forsvinner, kan dette på sikt svekke artene og deres mulighet til å tilpasse seg miljøforandringer, forteller Knutsen. 

Nå vil arbeidet fortsette med å sammenstille de andre artene, som sukkertare, strandkrabbe, stingsild, strandsnegl og fingertare.                                      

Referanse:

Halvor Knutsen m.fl: "Combining population genomics with demographic analyses highlights habitat patchiness and larval dispersal as determinants of connectivity in coastal fish species", Molecular Ecology, mars, 2022. 

Lenke: https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/mec.16415