Gå til hovedinnhold

Se bildene: Fiskeri- og havminister besøker HI


kvinne kutter laks

Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth fikk skjære oppdrettslaks på prøvemottaket vårt.

Fotograf: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet

Hvordan står det til med fisken i havet, i merden og på middagsbordet?

Fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth fikk en smakebit på hva forskningen vår viser, da hun besøkte HI i Bergen tirsdag.

– Havet dekker 70 prosent av jordens overflate, og gir oss både mat og arbeidsplasser. Havet er uvurderlig for livet på land. Vi må ha en bærekraftig forvaltning av havet basert på kunnskap. Havforskningsinstituttet leverer forskning av høy kvalitet og gir viktige råd til havforvaltningen, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth.

Sjekker titusenvis av sjømatprøver hvert år

Første stopp: prøvemottaket. Her sjekker forskerne våre at sjømaten vi spiser er trygg.

Hvert eneste år blir over 14.000 prøver av oppdrettsfisk undersøkt for uønskede stoffer, på oppdrag fra Mattilsynet.

Overvåkningen er et krav fra EU, og en forutsetning for at norsk fisk kan selges i Europa. I tillegg kartlegger vi kommersielt viktige arter som torsk, sild, makrell og sei.

Prøve etter prøve blir nøye undersøkt.

Og ministeren brettet opp ermene, da hun fikk tilbudet om å ta kniven fatt selv.

– Det er stor stas å få Cecilie Myrseth på besøk, og å kunne vise frem den viktige forskningen som foregår på HI hver eneste dag, forteller havforskningsdirektør Nils Gunnar Kvamstø

kvinner i labfrakk prater sammen
Forskningsdirektør Gro-Ingunn Hemre og overingeniør Siren Hatland forteller og viser ministeren hvordan undersøkelser av oppdrettslaks foregår på prøvemottaket. Foto: Christine Fagerbakke/HI

Hvordan står det til med oppdrettsfisken?

Når gummihanskene var tatt av igjen, gikk turen videre til neste post på programmet: siste forskningsnytt om miljøpåvirkning fra fiskeoppdrett, fiskevelferd og status for våre viktigste fiskebestander.

I fjor døde 65 millioner oppdrettsfisk i norske oppdrettsanlegg. Det er flere årsaker bak dødeligheten – en av dem er angrep fra perlesnormanet.

Kolonimaneten har neslegift som kan skade fisk, noe oppdrettsanlegg langs hele kysten har fått erfare – og også vår forskningsstasjon i Austevoll.

Det er fortsatt store kunnskapshull om den ubudne gjesten, men da uhellet først var ute og perlesnormaneten trengte inn i våre merder, brukte vi anledningen til å skaffe mer kunnskap.

–  I en tid der klimaendringer endrer spillereglene i havet, er det stadig større etterspørsel etter dataen, kunnskapen og forskningen vår. Da er det også veldig godt å vite at når noe akutt skjer langs kysten vår, reagerer forskerne og teknikerne på gulvet raskt for å innhente kunnskap, sier Kvamstø.

Status for fiskebestandene våre – med torsk i fokus

Ministeren fikk også høre status på nybygg-prosjektet på Dokken, der HI tar sikte på å flytte inn fra 2031. Og til slutt en oppsummering for hvordan det står til med våre viktigste bestander.

Skreien, eller nordøstarktisk torsk, er den største torskebestanden i verden. Nylig har HI-forskere kartlagt hvordan det står til med rekrutteringen til torsk og 22 andre norske fiskebestander.

Mann og kvinne foran sjøen
Havforskningsdirektør Nils Gunnar Kvamstø og fiskeri- og havministeren på kaien utenfor Nordnesbodene i Bergen. Foto: Christine Fagerbakke/HI

– Vi har nå hatt mange gode samtaler om viktige tema. Men dette var bare en smakebit, vi har mye mer spennende aktivitet vi gjerne vil vise frem og fortelle om, sier Nils Gunnar Kvamstø og legger til:

– Så jeg benytter gjerne anledningen til å invitere ministeren tilbake – enten det er til en av våre forskningsstasjoner fra nord til sør, eller om bord på et av fartøyene.