Havforskningsdirektør Nils Gunnar Kvamstø og forskningssjef Mette Skern-Mauritzen. Foto: Øystein Rygg Haanæs / HI
Publisert: 27.08.2025 Oppdatert: 28.08.2025
8771 klimaeksperter var nominert av nasjonale regjeringer og internasjonale organisasjoner. 664 personer fra 111 land kom gjennom nåløyet.
Blant disse finner vi altså økologen Mette Skern-Mauritzen, som er forskningssjef ved HI. Hun var også hovedforfatter i klimapanelets forrige rapport, som kom i 2022.
Skern-Mauritzen mener det er en viktig del av HIs samfunnsoppdrag å delta i denne typen internasjonalt samarbeid.
– Og denne gangen tror jeg arbeidet blir ekstra viktig. På grunn av Trumps angrep på klimaforskningen, vet vi ikke hvor mange amerikanske forskere som får delta. Da er det desto viktigere at vi andre stepper opp, sier forskningssjefen.
Arbeidet med klimarapporten er delt i grupper. Skern-Mauritzen skal være med i gruppen som jobber med klimaeffekter, klimatilpasning og klimasårbarhet.
– Forrige gang var jeg hovedforfatter i havkapitlet, denne gangen skal jeg jobbe med Europa-kapitlet. Vi skal se på konsekvenser av klimaendringene på tvers av økosystemene, både på land og i havet. Det gleder jeg meg til. Det kommer til å bli mye arbeid, men også viktig arbeid, og da er det lett å motivere seg, sier hun.
Havforskningsdirektør Nils Gunnar Kvamstø mener utnevnelsen er både en ære og en anerkjennelse:
– Først og fremst for Skern-Mauritzen, men dette er også en stor tillitserklæring til HI som institusjon. Det viser verdien av at vi har forskere som ikke bare er gode på ett felt, men som befinner seg i forskningsfronten i stor bredde, slik Skern-Mauritzen gjør.
Kvamstø omtaler rapporten som nå er i startgropen som en ny generasjon klimarapporter:
– Tidligere rapporter har lagt større vekt på og viet mer oppmerksomhet til å forstå klimasystemer og lage pålitelige klimascenarier. Det har på en måte handlet om å kjempe frem en forståelse av at menneskeskapte klimaendringer er en realitet. Nå tas forskningen et skritt videre, og handler om konsekvensene av klimaendringene. Det er spennende – og viktig.
Kvamstø fremhever helhetlig økosystemforståelse som en av styrkene til HI som forskningsinstitusjon.
– Her tør jeg påstå at vi ligger helt i forskningsfronten internasjonalt. Denne kompetansen og kunnskapen kommer Skern-Mauritzen nå til å lose trygt inn i kapitlet om hvordan klimaendringene påvirker Europa som helhet, sier han.
FNs klimapanel omtaler oppgaven som venter for Skern-Mauritzens arbeidsgruppe slik:
«IPCC Arbeidsgruppe II vurderer konsekvensene av klimaendringer, fra et globalt til et regionalt perspektiv, på økosystemer og biologisk mangfold, samt på mennesker og deres ulike samfunn, kulturer og bosetninger.
Den ser på sårbarhetene deres og kapasitetene til og grensene for hvordan disse naturlige og menneskeskapte systemene kan tilpasse seg klimaendringer, og dermed redusere klimaassosierte risikoer, sammen med alternativer for å skape en bærekraftig fremtid for alle gjennom en rettferdig og integrert tilnærming til tiltak for både reduksjon av klimagasser og tilpasning på alle nivåer.»
Publisering av den nye rapporten – som kommer i deler – starter etter planen i 2028.
Se også disse sakene:
HI-trio i klimarapporten | Havforskningsinstituttet
– Klimaendringene skjer, vi må handle nå | Havforskningsinstituttet