Enda mer lakseluskunnskap – Ja takk!

Havbruksmeldingen er nå behandlet i næringskomiteen og sendt over til Stortinget. Kunnskap er heldigvis et helt sentralt punkt i meldingen.

Forskning har vist at lakselus har negativ effekt på ville bestander av laks, sjøørret og røye i Norge. Resultatene fra forskning på lakselus brukes til å redusere miljøpåvirkningen fra oppdrettsnæringen – målet er at næringen skal drive miljømessig bærekraftig, det gjør den ikke i dag.

Mer kunnskap

I perioden der næringskomiteen har jobbet med havbruksmeldingen, har det blitt fremsatt påstander om at det er stor kunnskapsmangel og at sentrale norske forskningsinstitutter heller ikke vil bruke ny kunnskap, til og med at vi ikke ønsker slik kunnskap. Begge deler er feil. Selvsagt ønsker også vi oss mer kunnskap – men det må ikke være et hinder for å bruke den kunnskapen vi alt har.

De som har lest ekspertgrupperapportene med vedlegg vil se at ny kunnskap er inkludert og vurdert fortløpende. Det er likevel ingen automatikk i at ny kunnskap blir vektlagt, det er blant annet avhengig av hvor sterkt annen kunnskap står sammenlignet med den nye.

De spesielt interesserte kan selv søke opp denne kunnskapen. Det finnes databaser hvor alle publikasjoner blir listet, vanligvis bruker vi «Web of science» for å finne disse. Som et eksempel har vi søkt på hvor mange artikler HI-forskere har vært med på (Institute of Marine Research, Norway) og brukt søkeordene «salmon louse», «sea lice» og det latinske navnet til lakselus. Da får vi en liste på 128 vitenskapelige artikler siden 2017 til i dag og 209 totalt. I tillegg til HI-forskere bidrar også forskere fra andre institusjoner både i Norge og andre land på mange av disse publikasjonene.

Frikjenner ikke Norge

Havforskningsinstituttet hadde for noen år tilbake et nettverksprosjekt finansiert av Forskningsrådet sammen med Canada (vestkyst), Irland, Skottland og Norge. Det vil si de fire største produsentene av atlantisk laks. Vi besøkte hverandre, og lærte ganske fort at alle landene hadde unike kystlinjer og forhold – og dermed ulike problemstillinger.

Jones et al. sin publikasjon handler om lus på to arter stillehavslaks, ketalaks (chum) og pukkellaks (pink) på vestkysten av Canada. Undersøkelsen har blitt gjort 4 år før og 4 år etter at området ble brakklagt for oppdrett av atlantisk laks. I undersøkelsene sine finner Jones et al. at det generelt er lite lus på stillehavslaksen de har undersøkt, men de to årene med mest lakselus var før brakkleggingen, men det var også mer lus i 2024 (etter brakkleggingen) enn to av årene før brakkleggingen.

Vi kan ikke se at de har konkludert med at det ikke er noen sammenheng mellom oppdrett og lus, de skriver i sammendraget: «In BC, although cultured salmon are sources of sea lice infestations (Jeong et al. 2025), the relative magnitude of these sources is uncertain because of a paucity of information on the natural infestations on reservoir species.»

Her har det altså oppstått en misforståelse – nemlig at resultatene i den nye publikasjonen til Simon Jones et al. betyr at lakselus ikke har effekt på vill laksefisk globalt.

De frikjenner ikke oppdrett som kilde til lus på villfisken, men etterspør mer informasjon om hva som er bidraget fra oppdrett vs. andre kilder (villfisk), og mer informasjon om årsaker til naturlig variasjon.

Området de har undersøkt ligger blant øyene mellom Vancouver Island og fastlandet, ett område med stor vannutskifting og mange store elver som renner ut i sjøen, i tillegg til sterk tidevannsstrøm og relativt kort vei til åpent hav.

Det er også verdt å merke seg at oppdrettsproduksjonen av laks i British Columbia (BC) er cirka 50.000 tonn, ifølge tall fra 2023 fra Department of Fisheries and Oceans. I Norge er den 1,5 millioner tonn, ifølge Fiskeridirektoratet.

Det gir lakselusa i Norge mange flere verter som er til stede hele året. Det høye antallet norske oppdrettslaks gjør at det produseres vesentlig flere «oppdrettslus» i Norge enn i Canada.

Canada har minst åtte forskjellige laks og ørretarter, og antall villfisk er betydelig høyere enn de norske bestandene. I Norge har vi atlantisk laks, sjøørret og sjørøye – alle i relativt lavt antall. Antall villfisk som kan være verter for lakselus forhold til oppdrettsfisk er derfor dramatisk høyere i Canada enn i Norge.

Skadelig for villfisk

Forskningen viser klart at lakselus har en stor effekt på vill laksefisk i Norge. Samtidig har vi løsningen – antall lus som slippes ut fra oppdrettsanlegg må ned. Akkurat hvordan dette bør løses er det opp til forvaltningen og næringen å finne ut av.

Vårt bidrag er å fortsette å øke kunnskapen om lakselus, villaks og oppdrettslaks.