Hvor mye er det av dette stoffet i skalldyr?

Mer enn 300 prøver av blåskjell, reker, krabber, kamskjell, sjøkreps og hummer er analysert på næringsstofflaboratoriet på HI. 

Dette er den hittil mest omfattende undersøkelsen av K-vitamin i skalldyr.

Studien, som nylig ble publisert i British Journal of Nutrition, viste store forskjeller i mengden K-vitamin i de ulike skalldyrene.

Blåskjell kan være en kilde til K-vitamin

– Selv om det generelt sett var lave verdier av K-vitamin i reker, kamskjell og hummer, inneholdt noen skalldyr betydelig mer enn andre. Blåskjell kan faktisk være en kilde til K-vitamin – det gjelder både ferske blåskjell og blåskjell i lake. 

Det forteller ernæringsforsker Lisbeth Dahl.

– Vi undersøkte også hvordan K-vitamin i blåskjell varierte i løpet av året langs norskekysten. Vi fant ingen store forskjeller mellom vår og sensommer, men blåskjell skal vi forske mer på. Det trengs mer kunnskap både om ulike former av K-vitamin i blåskjell og om variasjoner knyttet til sted og årstid, sier Dahl.

Mest i brunmat fra krabbe

Forskerne fant mest K-vitamin i brunmat fra snøkrabbe og taskekrabbe.

– Men dette er ikke noe man anbefaler å spise så ofte, og for ordens skyld bør vi opplyse om at gravide, ammende og små barn frarådes å spise brunmat fra krabbe, sier Dahl.

Trenger mer kunnskap om K-vitamin

K-vitamin er viktig for kroppen blant annet fordi det styrker beinvevet og trengs for at blodet skal kunne koagulere. 

Dahl mener studien gir ny, viktig innsikt fordi vi i dag har for lite kunnskap om mengden K-vitamin i ulike matvaregrupper.

– Siden vi oppfordres til å spise mer mat fra havet, er det nødvendig å vite mer blant annet om hvor mye og hva slags K-vitamin skalldyr inneholder, sier Dahl.

Ulike typer K-vitamin

K-vitamin forekommer naturlig i to hovedformer: K1 og K2.

K1 finnes det mye av i planter, K2 i animalske og fermenterte (bakteriegjærede) produkter.

Så langt gjelder anbefalingene om inntak av K-vitamin bare K1.

– Det skyldes at vi foreløpig ikke har tilstrekkelig kunnskap om funksjon, inntak og behov for K2 til at det kan gis konkrete anbefalinger. Men så langt tyder forskning på at K2 bidrar mer effektivt til positive helseeffekter enn K1, sier Dahl.

– Derfor er det interessant at analysene viser mange ulike former av K2 i en del av skalldyrene, supplerer senioringeniør Kari Elin Rød.

Hun forteller at planter som grønnkål og spinat, som ellers fremheves som gode kilder til K-vitamin, ikke inneholder K2, men bare K1.

Avanserte måleverktøy

HI er en av få forskningsinstitusjoner i verden som er i stand til å måle så mange ulike former av K-vitamin i så mange ulike matvarer.

– Før kunne vi bare måle to typer K-vitamin, i dag kan vi måle ni ulike typer. Dette er viktig fordi ulike former av vitaminet kan bidra på ulike måter til viktige prosesser i kroppen. Mer kunnskap om ulike former for K-vitamin i mat kan bidra positivt til ny forskning på sammenhengen mellom K-vitamin og helse, sier Rød.

Referanse

Moxness Reksten A, Rød KE, Aakre I, Madsen L, Holvik K, Henjum S, Oveland E, Dahl L. (2025): “Quantification of vitamin K (phylloquinone and menaquinones 4-10) in various shellfish”. British Journal of Nutrition 1-12. doi: 10.1017/S0007114525000261 

Artikkelen var en del av doktorgradsarbeidet til førsteforfatter Amalie Moxness Reksten.