Her undersøker de stress hos makrellstørje tatt på stang

I WelTuna-prosjektet sjekker forskerne hvordan det står til med makrellstørja fra den biter på kroken, til den havner på bordet.

Målet er best mulig fiskevelferd og kjøttkvalitet.

Stangfisket er et blankt ark

– Stangfiske har stort potensial for å skaffe bærekraftig høstet makrellstørje av høy kvalitet til et godt betalende restaurantmarked. Hvis det blir gjort riktig da, sier prosjektleder for WelTuna, Michael Breen.

I stangfisket har forskerne en unik mulighet til å komme tidlig inn i et helt nytt fiskeri.

Forskerne dokumenterer alt fra selve fisket, størjas adferd under innhaling, kjemien i kjøttet før og etter avliving og selve avlivingsmetoden. Målet er å komme fram til beste praksis.

– Kjempefiskene er nettopp store, men også delikate i den forstand at kjøttet lett kan bli ødelagt. Riktig og rask behandling er viktig – både under og etter fangst, sier Breen.

Dykker på direkten etter hugg

Stangfisket foregår fra raske småbåter eller sjarker. Typisk leter fiskerne etter jagende makrellstørje, før de dorger over stimen med gummiblekkspruter.

Er man heldig, skyter en fisk på 300 kilo brått opp av vannskorpa og velter seg over kroken.

Så er spetakkelet løst.

– Da dykker størja raskt rett ned – ofte over hundre meter, sier Breen.

 Bruker lite tid på innhaling av fisken

– Dette kan være en ren reaksjon på krokingen. En annen teori vi har, er at størja dykker for å lokalisere stimen som silhuett mot himmelen. For etter kort tid har over halvparten av fiskene vi har observert så langt svømt tilbake i stimen.

I stimen har disse fiskene hatt samme atferd og hastighet som de andre fiskene. Tilsynelatende lite affisert av at de er kroket.

Observasjonene er gjort med kamera og akselerometer på kroken.

– Det er ikke tydelig at fiskene har forhøyet stressnivå i denne delen av innhalingen. Vi trenger mer data for å si noe om stressnivå, men det er uansett en veldig interessant tendens at de svømmer normalt med stimen, sier Breen.

Stangfiskerne med kortest innhalingstid henter så inn fisken ved å kjøre etter den med båten. De setter hardt mot hardt først når de er direkte over stimen og fisken. 

– Da er det kort vei opp. Noen lander fisken på under 30 minutter totalt, sier Michael Breen.

Undersøker japansk avliving

Et problem med makrellstørje er nemlig at den kan "overopphete "når den blir stresset eller dårlig håndtert.

Fenomenet, der kjøttet blir ødelagt, er kjent som yake og mure på japansk, eller "brent tunfisk-syndrom". Mekanismene bak er ikke godt forstått, men temperatur, melkesyre og stresshormoner kan alle være faktorer.

Her spiller rask avliving også inn, og forskerne undersøker metoder tilpasset småbåt. For eksempel den japanske ikejime-teknikken.

Ikejime: Ødelegger nervesystemet for å få "avslappet filet"

Ikejime er å først stikke en skarp gjenstand i hjernen for så å føre en stålwire inn i ryggraden til størja for å ødelegge sentralnervesystemet. 

Dette hindrer krampetrekninger, som kunne gitt enda mer melkesyre og temperatur.

– Metoden blir brukt blant kommersielle fiskere i dag, men effekten i forhold til andre avlivingsmetoder er ikke godt dokumentert, sier Breen.

Rydder i ryktene med Michelin-kokker

– Mange antar at brent-tunfisk-syndrom vil være fremtredende hos stangfisket makrellstørje, men tvert imot tyder de første resultatene på det motsatte. Stangfisking skulle å ha gode forutsetninger for å oppnå restaurantkvalitet på fisken, sier Breen.

Årets første makrellstørje fanget gjennom WelTuna-prosjektet, endte sine dager på Michelin-restauranten Lysverket i Bergen.

– Dette er kanskje den beste makrellstørja vi har smakt, sier stjernekokk Christopher Haatuft.

– Jeg regner med det har sammenheng med innhalingstiden som jeg forstod var rundt 20 minutter, rask avliving og behandling, sier han.

Fiskesesongen 2025 har vært veldig treg for stangfiskerne, også forskerteamet. De satser på flere prøver og mer data til neste år.