Gå til hovedinnhold

Lakseparasitt kan gje dødeleg sjukdom hos rognkjekse


Vi ser ein fisk som er åpna i buken, levra tyt ut som ein stor rød ballong der ein kan sjå mørke flekkar.

Rognkjekse som har utvikla sjukdomen spironukleose. Legg merke til dei mørke flekkane på levra. Foto: Egil Karlsbakk / HI

Difor kan ikkje rognkjeksa brukast som reinsefisk i oppdrettsanlegg med spirosmitte, meiner forskar.

Tidlegare trudde ein at den alvorlege sjukdommen spironukleose berre råka laksefisk.

– Overraskinga var stor for nokre år sidan, då rognkjekse i eit lakseanlegg med spirosmitte, vart sjuk. No stadfestar forsøka våre at rognkjeksa kan bli smitta av spiroparasitten og utvikle akutt og alvorleg sjukdom.

Det fortel havforskar Bjørn Olav Kvamme.

– Resultata betyr at ein ikkje kan bruke rognkjekse som reinsefisk for lakselus på anlegg der det er utbrot av spironukleose, seier han.

Smittar mellom ulike artar

Laks og rognkjekse er ikkje naturlege partnarar i det fri, og oppheld seg sjeldan på dei same plassane. 

– Difor er det nok sjeldan moglegheit for smitte mellom dei i naturen. Men når du plasserer dei saman i oppdrettsanlegg, kan du altså få denne typen smitte mellom svært ulike artar, seier Kvamme.

Han meiner det gir grunn til bekymring at fleire artar kan vere vertar for parasitten: 

– Eitt lite lystig scenario er til dømes at pukkellaks vert smitta og spreier parasitten langt av garde på sine vandringar.

Ei grønblå rognkjekse ligg på kvit bakgrunn. Augene på fisken bular kraftig.
Rognkjekse med kraftig utståande auge på grunn av bløding eller heving. Foto: Nina Sandlund / HI

Rognkjeksa vart akutt sjuk

Forskarane gjorde to ulike forsøk der dei tilsette parasittar i kar med rognkjekse.

Det første forsøket ga lite smitte, så vilkåra i karet vart endra litt i andre runde: Meir parasittar, lågare saltinnhald i vatnet og mildare forbehandling av parasittane for å sikre at dei var «alive and kicking». 

– Då vart det mykje smitte og mykje akutt sjuk rognkjekse i løpet av kort tid, fortel Kvamme.

Ein høg del av fiskane fekk systemisk spironukleose, der  sjukdomen er til stades i heile kroppen.

– Det kan òg sjå ut til at konsekvensane av infeksjon er meir alvorlege og kjem raskare hos rognkjekse enn hos laks, seier Kvamme.

Parasitten vil ikkje ha det for salt

At forskarane endra saltinnhaldet i forsøk nummer to, har samanheng med funn frå masteroppgåva til Maiken Helsø.

– Arbeidet hennar på UiB og HI viste at eit saltinnhald på 10 promille er best for parasitten Spironucleus salmonicida. I det første forsøket hadde vi brukt 25 promille, så denne endringa kan ha bidratt til at resultatet vart annleis, seier Kvamme.

Har laga omfattande kunnskapsbank

Rognkjekseforsøka var del av eit større, treårig forskingsprosjekt – SpiroFri – som nyleg er avslutta. 

Bakgrunnen for prosjektet var eit stort utbrot av spironukleose i Finnmark, som kosta oppdrettarane rundt ein milliard.

– I prosjektet har vi laga ei omfattande kunnskapssamanstilling som gir eit godt grunnlag for å førebyggje og handtere både parasitten og sjukdomen. Sluttrapporten vil vere et referanseverk av stor nytte for vidare forsking og for avgjerder i næring og forvalting, seier Kvamme.

Det er mellom anna dokumentert at parasitten Spironucleus salmonicida ikkje overlever lenge fritt i verken ferskvatn eller veldig salt vatn (fullt sjøvatn).

– Det er eit viktig funn for risikohandtering av smitte mellom anlegg i sjø, seier forskaren.

Verdifulle resultat frå varierte forsøk

Nofima har påvist at desinfeksjon med UV-stråling kan ta effektivt knekken på parasitten. Men dosen må vere betydeleg høgare enn det som er kravet til settefiskanlegg i dag.

Forskinga har òg vist korleis ulike laksefiskar taklar parasitten. Aure og røye kan bli smitta av parasitten og fungere som smitteberarar, men vert i motsetnad til oppdrettslaksen mindre eller ikkje sjuke.

Sjå også: Sjøaure kan overføre farleg parasitt til oppdrettslaks

– I sum gir forskinga grunnlag for målretta overvaking og risikoreduserande tiltak, og dermed også for betre fiskehelse og mindre risiko for tap i næringa, seier Kvamme.

Viktig med meir forsking

Sjølv om SpiroFri har gitt eit stort sprang i kunnskapen om spironukleose, meiner Kvamme det er viktig å forske meir på lakseparasitten: 

– Vi treng mellom anna enda betre oversikt over kor parasitten finst og korleis han smittar.

Desse står bak

SpiroFri er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).

Samarbeidspartnarar i prosjektet har vore Nofima, Veterinærinstituttet, PSK v/Erik Sterud, Grieg Seafood ASA, Universitetet i Uppsala og HI.

Referansar

Bjørn Olav Kvamme m.fl.: «Fagleg sluttrapport – Spironucleus salmonicida-infeksjoner og spironukleose i norsk akvakultur: smitteveier, vertsspekter og forebygging». Rapport fra havforskningen 2026-4

Bjørn Olav Kvamme m.fl.: «Smitteforsøk med Spironucleus salmonicida på rognkjeks og laks». Rapport fra havforskningen 2025-65

Egil Karlsbakk m.fl.: «Spironucleus-infeksjoner og Spironucleose hos laks – En kunnskapsoppsummering». Rapport fra havforskningen 2025-59