Tema: Rognkjeks/rognkall

  • HI-034608.jpg

    Rognkjeksen kan bli opptil 63 cm og 5,5 kg. Den lever hovedsakelig av plankton som finnes i åpne vannmasser. 

    Fotograf: Reidun Marie Bjelland / Havforskningsinstituttet
  • HI-036901.jpg

    Syv generasjoner rognkjeks.

    Fotograf: Leif Nøttestad / Havforskningsinstituttet

Rognkjeks (hunn) og rognkall (hann) har en rund, klumpete fasong, og forveksles dermed ikke med andre arter. Mellom brystfinnene har den en kraftig sugeskive.

Rognkjeksen og rognkallens liv er dårlig kartlagt. De fødes om sommeren fra en eggklump som kallen har voktet i to måneder. Eggklumpen er gytt av flere kjekser fra februar til mai. Rognkjeksene inviteres til en passende gyteplass av hannen som vokter den.

Hver kjekse gyter 1/7 av kroppsvekten sin. Når eggene befruktes blir de klebrige og festes til fjell eller steiner på bunnen. Eggene fra de forskjellige kjeksene festes til samme klump. De får farge ved befruktning, og det er ofte forskjellige farger fra hver hunn slik at eggklumpen kan være både grønn, gul og rød.

De små kjeksene og kallene vokser opp i tareskogen og søker skjul ved å feste seg med sugeskiven på tareblad, der vi kan se dem som små knopper. Når de er ett år gamle, og litt større enn en golfball, svømmer de ut i åpent hav. Her beiter de på plankton i 2–4 år før de vandrer tilbake til kysten for å gyte.

Arten finnes i hele det østlige Atlanterhavet, Nordsjøen, Østersjøen og Barentshavet. Den kan vandre store avstander ut i havet, og det er uvisst om det finnes flere adskilte bestander og hvor store disse er. I Norge regner vi at hovedbestanden er fisk som gyter i Nordland, Troms og Finnmark, men det gyter mye fisk også på resten av kysten.

Brukt som rensefisk

I den senere tid er rognkjeks blitt brukt som luseplukker i lakseoppdrett, og det er yngel av oppdrettede rognkjeks som blir brukt. Som alle nye arter i oppdrett, vil også denne arten ha sitt sett av utfordringer som må løses, men arten viser lovende takter som rensefisk. I motsetning til leppefisk kan rognkjeks brukes i hele landet siden den tolererer godt lave temperaturer.

Status, råd og fiskeri

Bestandsvurderingen er basert på rognkjeksmengde i Barentshavet, hvor det meste av fisket foregår.

Rognkjeksmengden var lav fram til 1997 og økte til en topp i 2006–2007. Økningen ser ut til å være en direkte effekt av redusert kvote i 1997 og var sterkt korrelert med økt temperatur og økt tilførsel av atlantisk vann. De senere årene har rognkjeks vist en stor utbredelse nord i Barentshavet.

Beregningen for 2017 viser at biomassen av gytemoden rognkjeks i Barentshavet ligger rundt 56 280 tonn, noe som tilsvarer 11 256 tonn rå rogn. Siden kvoten ble redusert fra 6,5 tonn rogn per fartøy til 3 tonn, nådde denne andelen sin høyeste verdi (71 %) i 2002, og har siden sunket betydelig. Under dette scenarioet, og med dagens kvote på 4 tonn, forblir andelen fangst 1 %.

Fiskeri

Rognkjeks har blitt fisket siden 1950-tallet. Fisket foregår med småbåter mellom Lofoten og Varangerhalvøya på 10–40 meters dyp og i områder ut mot åpent hav. Fiskeriet skjer hovedsakelig i april–juni, når fisken vandrer til kysten for å gyte. Bare kjønnsmodne rognkjeks høstes for rogn, og rogna foredles ofte om bord.

Rognkjeks ble MSC-godkjent (Marine Stewardship Council certification) 9. oktober 2017. Prosessen førte til økt etterspørsel og dermed flere deltakende fartøy i 2017 (fra 28 i 2016 til 55). MSCs fiskeristandard er bygget på tre hovedprinsipper: bærekraftige fiskebestander, minimering av miljøpåvirkningen, og en effektiv fiskeriforvaltning.

Beregning av rognkjeksbestanden

Data på rognkjeks er registrert på tokt på 0-gruppe fisk i Barentshavet siden 1965. Innsamlingen har vært standardisert siden 1980. Årlig samples mellom 196 og 425 stasjoner, og bifangstdata av rognkjeks registreres i løpet av denne undersøkelsen. Siden 2012 har dataene blitt brukt til antall- og biomasseberegning av rognkjeks. Det brukes en «stratified swept-area index» som er beregnet ved StoX, et program som er utviklet av Havforskningsinstituttet. Rognkjeks-biomassen i Barentshavet følger temperatursvingningene, og både biomasse og temperatur har økt siden 1980-tallet.

Nøkkeltall:

KVOTERÅD 2018: Havforskningsinstituttet gir råd om å begrense totaluttaket til 400 tonn rogn per år
KVOTE 2017: 4 tonn rå rogn per fartøy
NORSK FANGST 2017: 100 tonn rå rogn (637 tonn rognkjeks)
ANTALL DELTAKENDE BÅTER 2017: 55