Tema: Rognkjeks/rognkall

  • HI-034608.jpg

    Rognkjeksen kan bli opptil 63 cm og 5,5 kg. Den lever hovedsakelig av plankton som finnes i åpne vannmasser. 

    Fotograf: Reidun Marie Bjelland / Havforskningsinstituttet
  • HI-036901.jpg

    Syv generasjoner rognkjeks.

    Fotograf: Leif Nøttestad / Havforskningsinstituttet

Rognkjeks (hunn) og rognkall (hann) har en rund, klumpete fasong, og forveksles dermed ikke med andre arter. Mellom brystfinnene har den en kraftig sugeskive.

Rognkjeksen og rognkallens liv er dårlig kartlagt. De fødes om sommeren fra en eggklump som kallen har voktet i to måneder. Eggklumpen er gytt av flere kjekser fra februar til mai. Rognkjeksene inviteres til en passende gyteplass av hannen som vokter den.

Hver kjekse gyter 1/7 av kroppsvekten sin. Når eggene befruktes blir de klebrige og festes til fjell eller steiner på bunnen. Eggene fra de forskjellige kjeksene festes til samme klump. De får farge ved befruktning, og det er ofte forskjellige farger fra hver hunn slik at eggklumpen kan være både grønn, gul og rød.

De små kjeksene og kallene vokser opp i tareskogen og søker skjul ved å feste seg med sugeskiven på tareblad, der vi kan se dem som små knopper. Når de er ett år gamle, og litt større enn en golfball, svømmer de ut i åpent hav. Her beiter de på plankton i 2–4 år før de vandrer tilbake til kysten for å gyte.

Arten finnes i hele det østlige Atlanterhavet, Nordsjøen, Østersjøen og Barentshavet. Den kan vandre store avstander ut i havet, og det er uvisst om det finnes flere adskilte bestander og hvor store disse er. I Norge regner vi at hovedbestanden er fisk som gyter i Nordland, Troms og Finnmark, men det gyter mye fisk også på resten av kysten.

Brukt som rensefisk

I den senere tid er rognkjeks blitt brukt som luseplukker i lakseoppdrett, og det er yngel av oppdrettede rognkjeks som blir brukt. Som alle nye arter i oppdrett, vil også denne arten ha sitt sett av utfordringer som må løses, men arten viser lovende takter som rensefisk. I motsetning til leppefisk kan rognkjeks brukes i hele landet siden den tolererer godt lave temperaturer.

Status, råd og fiskeri

Rekrutteringen har vært stabil siden 2012 med rundt 50 millioner yngel og en topp i 2018 (70 millioner). Totalt antall rognkjeks har økt jevnlig siden 2016 i Norskehavet og nådde 150 millioner fisk i 2019.

I Barentshavet er statusen annerledes. Der har nivåene vært ganske lave siden 2013 (141 millioner fisk) og sammenlignet med resten av perioden fra 2004. Dette lave nivået ses i antall av både unge og voksne, som har fulgt lignende trender siden 2009. Estimater mangler for 2018 og er ennå ikke tilgjengelige for 2019, men i 2017 var det totalt 52 millioner fisk. Landingene var på det laveste i 2014 (14 tonn rogn), med kun ti fartøy som deltok i fisket. I 2019 nådde deltakelsen omtrent halvparten av sitt høyeste nivå på slutten av 2000-tallet. Fiskedødelighet og gytepotensialforholdet (SPR) har holdt seg under 3 % siden 2004.

Rådene fra Havforskningsinstituttet har vært å holde den totale mengden rogn under 400 tonn, noe som tilsvarer 1320 tonn fisk. På grunn av de relativt lave nivåene i Barentshavet og usikkerheten rundt bestandsstrukturen, var rådene de samme i 2019, til tross for en stor mengde rognkjeks i Norskehavet.

Fiskeri

Rognkjeks har blitt fisket siden 1950-tallet. Fisket foregår med småbåter mellom Lofoten og Varangerhalvøya på 10–40 meters dyp og i områder ut mot åpent hav. Fiskeriet skjer hovedsakelig i april–juni, når fisken vandrer til kysten for å gyte. Bare kjønnsmodne rognkjeks høstes for rogn, og rogna foredles ofte om bord.

Landingene var på topp med 1300 tonn rogn i 1987, og har sunket jevnt siden tidlig på 2000-tallet på grunn av lav etterspørsel for rogn. Rognkjeks ble MSC-godkjent (Marine Stewardship Council certification) 9. oktober 2017. Prosessen førte til økt etterspørsel og dermed flere deltakende fartøy i 2019 (fra 28 i 2016 til 190 i 2019). MSCs fiskeristandard er bygget på tre hovedprinsipper: bærekraftige fiskebestander, minimering av miljøpåvirkningen og en effektiv fiskeriforvaltning.

Beregning av rognkjeksbestanden

Strukturen til den norske rognkjeksbestanden er usikker. Genetiske studier har vist distinkte populasjoner i stor geografisk skala (for eksempel mellom Grønland og Norge), men ikke i liten skala (langs norskekysten). Merkeforsøk på Island viser at rognkjeks kan vandre store avstander mellom fôringsområder i havet og gyteområder ved kysten, men også langs kysten i gytesesongen. Det er uklart hvor mye blanding det er mellom rognkjeksbestandene på Island og Norge. For å bestemme status for rognkjeksbestanden langs norskekysten bruker vi data fra to undersøkelser utført av Havforskningsinstituttet, én i Norskehavet (IESSNS) og én i Barentshavet (BESS). Antall rognkjeks- og biomasse-estimater beregnes ved bruk av StoX (et program som er utviklet ved Havforskningsinstituttet).

Nøkkeltall:

KVOTERÅD 2020: Havforskningsinstituttet gir råd om å begrense totaluttaket til 400 tonn rogn per år
KVOTE 2019: 5 tonn rå rogn per fartøy
NORSK FANGST 2019: 276 tonn rå rogn 
ANTALL DELTAKENDE BÅTER 2019: 190