Gå til hovedinnhold

Undervannssprenging ved utdyping av farled, bygging, sprenging av miner, og andre detonasjoner som gir trykkbølger under vann


Illustrasjonsfoto som viser registrering av lydbølger ved seismikkskyting

Illustrasjonsfoto - registrering av lydbølger ved seismikkskyting

Fotograf: Erlend A. Lorentzen

Sprenging vil gi permanente topografiske endringer av havbunnen som kan være ødeleggende for en naturtype. Tareskog vil være avhengig av hardbunn for å få feste.

Permanente effekter på marine arter

Fisk kan knytte gyteaktivitet til bestemte topografiske formasjoner på bunnen. Ved å sprenge bort disse kan gytefeltet gjøres mindre attraktivt for gytende fisk selv om saken bare vil være på en liten del av område som er registrert som gytefelt.

Det vil være viktig å vurdere omfanget av inngrepet i forhold til størrelsen på naturtypen. Det vil også være relevant å vurdere hvor vanlig naturtypen er i område, og om fisk eventuelt har tilgang på andre liknende naturtyper i nærheten.

Midlertidige effekter på marine arter

Sprenging under vann vil kunne skape trykkbølger som kan forårsake skremmeeffekter, skader og i verste tilfelle død hos fisk og marine pattedyr. Det vil være store forskjeller avhengig av type sprengladning og om det sprenges på bunnen eller nede i bunnen. Ved sprengning av fjell ved utdyping vil større del av energien absorberes av grunnen og gi mindre effekter ut i vannet enn sprenging på bunnen som for eksempel ved sprengning av gamle miner og ammunisjon fra krigen. Det er ikke kjent hvor lang tid etter sprengning at skremmeeffekter kan ha påvirkning på gyting. Sjokkbølger i vann vil også kunne føre til dødelighet hos larver og ikke bare voksen fisk, organismer med gassfylte organer som for eksempel en svømmeblære hos fisk, vil være mest utsatt. Fiskelarver hos mange arter har nettopp en slik svømmeblære. Boblegardin kan være et avbøtende tiltak som kan redusere effekten av trykkbølger, men både dette og gass fra detonasjon av eksplosiver vil løfte store mengder vann mot overflaten. Fiskelarver og yngel med svømmeblære som fanges i slike vannstrømmer, kan da bli utsatt for skader av på grunn av trykkendringen. Bruk av siltgardin kan også redusere trykk ved sprengninger under vann. Sprengningsmønster, der flere mindre salver fyres av i rekkefølge i stedet for en stor salve, vil i tillegg være et godt avbøtende tiltak. 

For sprengninger under vann vil også plast som ikke brennes opp under opp under detoneringen, representere et forurensningsproblem.  

Dersom tiltak skal gjøres i eller i umiddelbar nærhet til gyteområder, anbefaler Havforskningsinstituttet at anleggsperioden i størst mulig grad legges utenfor gyteperioden for fisken slik at de umiddelbare effektene blir minst mulig. Havforskningsinstituttet anbefaler også å verne viktige parrings- eller beiteområder for sjøpattedyr.

Konsekvenser av lydbølger fra seismikk på marine arter er behandlet i egne rapporter fra Havforskningsinstituttet. 

Referanser

Grimsbø E. & Kvadsheim P. (2018) Sprengningsarbeider i sjø -effekter på marint liv og mulige tiltak- Blasting operations at sea -effects on marine life and possible actions. Fjellssprengingsteknikk, bergmekanikk/geoteknikk 2018. ISBN: 978-82-8208-062-0

Doksæter L. S. m.fl (2019) Havforskningsinstituttets rådgivning for menneskeskapt støy i havet: seismikk, elektromagnetiske undersøkelser og undersjøiske sprengninger. Rapport fra Havforskningen nr. 2019-10. 75 s.

Faulkner S. G., Tonn W. M., Welz M. & Schmitt D. R. (2011) Effects of Explosives on Incubating Lake Trout Eggs in the Canadian Arctic. North American Journal of Fisheries Management, 26:4, 833-842