Tema: Brosme

  • HI-008584.jpg

    Brosmen sine leveområder strekker seg fra Irland til Island og Grønland, og omfatter også Skagerrak, Kattegat og det vestlige Barentshavet.

    Fotograf: Havforskningsinstituttet
  • HI-017698.jpg

    Brosmen har en levetid på trolig over 20 år.

    Fotograf: MAREANO / Havforskningsinstituttet
  • HI-036736.jpg

    Brosmen blir om lag 1,1 m og veier 15 kg. 

    Fotograf: Mareano / Havforskningsinstituttet
  • HI-017727.jpg

    Brosmen lever av fisk, men også sjøkreps, trollhummer og reker.

    Fotograf: MAREANO / Havforskningsinstituttet

Brosme er en bunnlevende art som foretrekker steinbunn på kontinentalsokkelen og -skråningen fra 100 til 1000 meter. Den lever sitt voksne liv i relativt dype områder, men ungfisk kan påtreffes ganske grunt.

Brosme finnes også i Nordvest-Atlanteren, for eksempel på Georges Bank utenfor USA og Canada, ved Vest-Grønland og langs Den midtatlantiske rygg til om lag 52°N.

Brosmen blir kjønnsmoden i 8–10-årsalderen (varierer mellom områder). Kjente gyteområder finnes utenfor kysten av Sør- og Midt-Norge, og sør og sørvest av Færøyene og Island, men det finnes trolig også andre. Den gyter fra april til august, senest i de nordlige områdene.

Dietten består av fisk og større krepsdyr. Leveområdet strekker seg fra Irland til Island og Grønland, og omfatter også Skagerrak, Kattegat og det vestlige Barentshavet.

Status, råd og fiskeri

Norge hadde i 2018 kvoter i EU-sonen, i færøysk sone og i islandsk sone. I norske områder er det ingen regulering av fisket etter brosme for norske fartøyer, mens det for fartøyer fra andre land blir fastsatt kvoter årlig.

Kvoteforhandlingene med EU for 2018 ga Norge 2 923 tonn brosme. I færøysk sone kunne Norge fiske 1 801 tonn brosme og i islandsk sone 500 tonn lange og brosme.

Rapporterte norske fangster i 2016 var totalt 14 800 tonn brosme. Foreløpige tall for 2017 er 18 500 tonn brosme.

Norge er en svært sentral og til dels dominerende aktør i dette fisket. Norske fartøyer tar om lag 70 % av den totale fangsten av brosme, men også Færøyene og Island fisker vesentlige mengder. I 1998 ble det totalt fisket 29 000 tonn brosme. Deretter sank fangstene fram til 2004 da det ble tatt 19 000 tonn. Siden har fangstene lagt på rundt 25 000 tonn, men sank til 20 000 tonn i 2013, og har lagt på det nivået til nå.

Brosme fanges som bifangst i trål-, garn- og linefiskeriene.

Nøkkeltall:

KVOTERÅD 2018 OG 2019: ICES anbefaler at det kan fiskes inntil 10 451 tonn i ICES-område 1 og 2 (Storegga, Norskehavet og Barentshavet) og ved Rockall (område 6b, 350 tonn), ved Island (område 5a) 4370 tonn, og at det kan fiskes inntil 8 8984 tonn i de resterende områdene.
KVOTE 2018: Ingen kvoteregulering for norske fiskere i norsk sone. EU-kvote i norsk sone: 170 tonn, norsk kvote i EU: 2 923 tonn, Færøyene: 1 801 tonn, Island: 500 tonn lange og brosme.
FANGST 2016: Totalt 21 800 tonn, norsk: 13 800 tonn
NORSK FANGSTVERDI 2017: 92 mill. kroner