Tema: Brosme

  • HI-008584.jpg

    Brosmen sine leveområder strekker seg fra Irland til Island og Grønland, og omfatter også Skagerrak, Kattegat og det vestlige Barentshavet.

    Fotograf: Havforskningsinstituttet
  • HI-017698.jpg

    Brosmen har en levetid på trolig over 20 år.

    Fotograf: MAREANO / Havforskningsinstituttet
  • HI-036736.jpg

    Brosmen blir om lag 1,1 m og veier 15 kg. 

    Fotograf: Mareano / Havforskningsinstituttet
  • HI-017727.jpg

    Brosmen lever av fisk, men også sjøkreps, trollhummer og reker.

    Fotograf: MAREANO / Havforskningsinstituttet

Brosme er en bunnlevende art som foretrekker steinbunn på kontinentalsokkelen og -skråningen fra 100 til 1000 meter. Den lever sitt voksne liv i relativt dype områder, men ungfisk kan påtreffes ganske grunt.

Brosme finnes også i Nordvest-Atlanteren, for eksempel på Georges Bank utenfor USA og Canada, ved Vest-Grønland og langs Den midtatlantiske rygg til om lag 52°N.

Brosmen blir kjønnsmoden i 8–10-årsalderen (varierer mellom områder). Kjente gyteområder finnes utenfor kysten av Sør- og Midt-Norge, og sør og sørvest av Færøyene og Island, men det finnes trolig også andre. Den gyter fra april til august, senest i de nordlige områdene.

Dietten består av fisk og større krepsdyr. Leveområdet strekker seg fra Irland til Island og Grønland, og omfatter også Skagerrak, Kattegat og det vestlige Barentshavet.

Fiskeri

I norske områder er det ingen regulering av fisket etter brosme for norske fartøyer, mens det for fartøyer fra andre land blir fastsatt kvoter årlig.

Norge er en svært sentral og til dels dominerende aktør i dette fisket. Norske fartøyer tar om lag 70 % av den totale fangsten av brosme, men også Færøyene og Island fisker vesentlige mengder. 

Brosme fanges som bifangst i trål-, garn- og linefiskeriene.