Tema: Brosme

HI 008584 — Brosmen sine leveområder strekker seg fra Irland til Island og Grønland, og omfatter også Skagerrak, Kattegat og det vestlige Barentshavet.
Fotograf: Havforskningsinstituttet

HI 017698 — Brosmen har en levetid på trolig over 20 år.
Fotograf: MAREANO / Havforskningsinstituttet

HI 036736 — Brosmen blir om lag 1,1 m og veier 15 kg.
Fotograf: Mareano / Havforskningsinstituttet

HI 017727 — Brosmen lever av fisk, men også sjøkreps, trollhummer og reker.
Fotograf: MAREANO / Havforskningsinstituttet

Brosme er en bunnlevende art som foretrekker steinbunn på kontinentalsokkelen og -skråningen fra 100 til 1000 meter. Den lever sitt voksne liv i relativt dype områder, men ungfisk kan påtreffes ganske grunt.

Publisert: 28.03.2019 Oppdatert: 26.10.2022

Brosme finnes også i Nordvest-Atlanteren, for eksempel på Georges Bank utenfor USA og Canada, ved Vest-Grønland og langs Den midtatlantiske rygg til om lag 52°N.

Brosmen blir kjønnsmoden i 8–10-årsalderen (varierer mellom områder). Kjente gyteområder finnes utenfor kysten av Sør- og Midt-Norge, og sør og sørvest av Færøyene og Island, men det finnes trolig også andre. Den gyter fra april til august, senest i de nordlige områdene.

Dietten består av fisk og større krepsdyr. Leveområdet strekker seg fra Irland til Island og Grønland, og omfatter også Skagerrak, Kattegat og det vestlige Barentshavet.

Fiskeri

I norske områder er det ingen regulering av fisket etter brosme for norske fartøyer, mens det for fartøyer fra andre land blir fastsatt kvoter årlig.

Norge er en svært sentral og til dels dominerende aktør i dette fisket. Norske fartøyer tar om lag 70 % av den totale fangsten av brosme, men også Færøyene og Island fisker vesentlige mengder.

Brosme fanges som bifangst i trål-, garn- og linefiskeriene.

Kontakt

Kristin Helle

Forsker

90959646

kristin.helle@hi.no

Latinsk navn: Brosme brosme
Familie: Torskefamilien (Gadidae)
Maks størrelse: Om lag 15 kg og 1,1 m
Levetid: Kan trolig bli over 20 år
Leveområde: Fra Irland til Island, i Skagerrak og Kattegat, det vestlige Barentshavet og Nordvest-Atlanteren. På kontinentalsokkelen/-skråningen og i fjordene
Hovedgyteområde: Kysten av Sør- og Midt-Norge, sør- og sørvest av Færøyene og Island
Gytetidspunkt: Gyter på 100–400 m dyp i april–juni
Føde: Fisk, men også sjøkreps, trollhummer og reker

Genetiske studier

Brosme finnes over et stort område. For å finne ut om det er én genetisk lik populasjon eller flere unike populasjoner, er det gjort undersøkelser med data fra en rekke kilder. Her er det blant annet brukt undersøkelse av polymorfisme i mikrosatellitt DNA, oseanisk modellering og dybdedata.

For brosme fant man at fordelingen av genetisk variasjon var uvanlig. Det ble ikke funnet noe konsekvent mønster med økende genetisk forskjell med økende geografisk avstand. I stedet ble det funnet genetisk forskjellige populasjoner ved Rockall og på Den midtatlantiske rygg. Den mest sannsynlige årsaken til dette er at strøm og dybde begrenser spredningen av voksne individer over dype barrierer, i kombinasjon med begrenset drift av larver. Dette begrenser flyten mellom populasjonene og kan skape den genetiske strukturen som er observert for disse artene.