Tema: Hummer – europeisk

  • HI-001087.jpg

    Den europeiske hummeren kan maksimalt bli 40 (hanner) og 70 år (hunner).

    Fotograf: Havforskningsinstituttet
  • HI-027899.jpg
  • HI-012136.jpg

I norske farvann lever hummeren langs kysten fra svenskegrensen til Trøndelag, og sporadisk i Nordland. Man finner den vanligvis fra 5 til 40 meters dyp.

Hummeren lever hovedsakelig på hardbunn med skjulesteder i steinrøyser, kløfter eller i huler under store steiner. Ved mangel på steinbunn graver den huler i fastpakket sand og leirbunn. Om dagen ligger den rolig i skjul, om natten jakter den aktivt på byttedyr. Om vinteren når sjøtemperaturene er lave, er hummeren generelt lite aktiv.

Hummerens diett består i hovedsak av andre krepsdyr, snegler, flerbørstemark og skjell. Den spiser også det som måtte være tilgjengelig av åtsel.

Hummeryngel under 7 cm er aldri påvist i utbredelsesområdet. Denne bunnslår seg ved ca. 3−4 cm totallengde. Larven har fire pelagiske stadier (juli−august). Larvene i de to siste stadiene er dyktige svømmere. Bare de to første stadiene er funnet i planktonundersøkelser.

Tross iherdig innsats har man ennå ikke funnet yngel på ”fyrstikkeskestørrelse” verken i Norge, Storbritannia, Irland eller Italia. En rekke fisk og krepsdyr, særlig leppefisk, ulke, torsk og strandkrabbe, jakter på nylig utsatt hummeryngel. Det er derfor nærliggende å tro at når hummeren begynner å leve på havbunnen er det viktig å leve de første årene fullstendig skjult.

Undersøkelser fra Kvitsøy i Rogaland viser at noen hunner begynner å legge ut egg ved 22 cm totallengde. Ved 25 cm er alle hunnene kjønnsmodne, men kjønnsmodningen kan variere fra område til område. I Tysfjord i Nordland er det ikke uvanlig å finne rognhummer på 18 cm. Ved hvilke størrelser man finner rognhummer ser ut til å være likt for Vestlandet og Sørlandet.

Forplantning skjer hos hummeren om sommeren, i tilknytning til skallskifte. Når hunnen skifter skall har hannen anledning til å pare seg og overføre pakker med sperm (spermatoforer). Oppbygging av innrogn (eller hoderogn) tar ca. ett år, hvorpå eggene legges ut og festes på svømmeføttene under bakkroppen. Videre tar det om lag ett år før eggene klekkes, og de frittsvømmende larvene slippes. Det skjer i løpet av de tre sommermånedene. Fargen på larvene kan variere. Både rødlige, grønnlige og blålige larver er observert.

Etter klekking lever hummerlarvene fritt i vannmassene, og i denne perioden skifter den skall tre ganger. I det siste stadium er hummeren 15–20 mm lang og ligner en minihummer. På dette stadiet endrer larven svømmeatferd og søker mot bunnen for bunnslåing.

Forsøk har vist at hummer kan bunnslå seg på grus, skjellsand og mudderbunn. Hva slags bunn den ville hummeryngelen egentlig fortrekker, vet vi ikke.

I hele etterkrigstiden fram til 1960-tallet var Norge blant de land i Nord-Europa med de største fangstene av hummer.

Inntektene fra hummerfisket var store og viktige for mange yrkesfiskere på kysten, og fangstene lå årlig mellom 600 og 1000 tonn. De siste 25 årene har de offisielle fangstene vært under 100 tonn, og siden ca. 1987 har de variert mellom 30 og 60 tonn hvert år.

Status, råd og fangst

Overvåkning av hummerbestanden baserer seg på innsamling av fangstdata fra 50–80 hummerfiskere fra Hvaler til Møre. Deler av dataserien er unik ved at den kan føres tilbake til 1928. Fiskerne oppgir hvor mange hummer de får per teinedøgn i forbindelse med det årlige hummerfisket. I tillegg er det en egen rapporteringsordning for fritidsfiskere og et fiskeriuavhengig forskningsfiske knyttet til spesielle bevaringsområder for arten. Videre foretar Havforskningsinstituttet detaljerte individmålinger av fangstene fra enkeltfiskere i utvalgte kystavsnitt. 

Langs norskekysten er hummerbestanden kraftig redusert sammenlignet med perioden 1928–1960. I 2008 ble det innført nye bestemmelser for hummerfiske med et forvaltningsmål på 0,1 hummer per teinedøgn. I årene etter dette var det en positiv utvikling i bestanden. De senere år har fangstraten igjen hatt en negativ utvikling. Fangstraten i Skagerrak var i 2016 den laveste som er målt siden forvaltningsmålet ble satt i 2008. Statistikk for 2017 er ikke klart enda. Nye reguleringer ble innført i 2017, med blant annet krav om påmelding både i yrkes- og fritidsfisket og maksimalmål på 32 centimeter i Skagerrak. Påmelding vil legge grunnlaget for en mer presis datainnsamling på deltakelse og fangst i årene som kommer. 

Fiskeri

Fra 2017 må alle som skal fiske hummer registrere seg. Havforskningsinstituttet planlegger å gjennomføre utvalgsundersøkelser de kommende sesonger og det vil da bli mer presise estimater på deltakelse, fangst og teinetap. Årlig tapes mellom 5–10 % av alle teiner under hummerfisket. Dette kan medføre en skjult dødelighet (spøkelsesfiske) på både skalldyr og fisk. Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet kartlegger nå omfanget av spøkelsesfisket i samarbeid med blant annet Norges Dykkeforbund. 

Nøkkeltall:

OFFISIELT LANDET FANGST AV HUMMER I 2017: 47 tonn (i 2016: 54 tonn)
VERDI AV LOVLIG OMSATT HUMMER I 2017: 11,1 millioner kroner
ANTALL PÅMELDTE YRKESFISKERE: 2078
ANTALL PÅMELDTE FRITIDSFISKERE: 34 314 (Kilde: Fiskeridirektoratet)
TOTAL FANGST: Ukjent