Krystallmanet

I Norge forekommer to arter: A. vitrina og A. forskalea som skilles fra hverandre på antall tentakler: A. vitrina har mange tentakler mens A. forskalea har færre tentakler. Krystallmanet observeres oftest utover høsten og vinteren i våre farvann, da den transporteres inn mot kysten med havstrømmer fra Nordsjøen. 

Føde

Krystallmanet er rovdyr og lever av dyreplankton, for eksempel små krepsdyr, men også andre maneter som glassmaneter og ribbemaneter. Krystallmanet kan derfor ha en viktig økologisk rolle ved å redusere populasjonene til andre maneter.

Livssyklus

Krystallmanet veksler mellom et frittsvømmende meduse-stadium gjennom sommeren (det vi ser som maneter), og et bunnlevende polypp-stadium gjennom vinteren. 

Maneten som fikk Nobelpris

Krystallmanet har den spesielle egenskapen at den avgir grønt lys. Det grønne lyset produseres ved hjelp av såkalt grønt fluorescerende protein (GFP) som lyser grønt når det belyses med blått lys. Dette proteinet ble først isolert i krystallmaneten Aequorea victoria, som er en Stillehavsart.

Proteinet har blitt mye brukt for å studere biokjemiske prosesser i celler, for eksempel ved hjerneforskning og kreftforskning. Ved å koble GFP til ulike proteiner, viser det fluorescerende lyset om proteinene er aktive og hvordan de beveger seg i levende celler. I 2008 gikk Nobelprisen i kjemi til de forskerne som oppdaget GFP i krystallmanet, og deretter utviklet GFP-teknologien. I senere år er manetproteinet også brukt for å få frem genmodifisert selvlysende akvariefisk.