Prosjekt: SIS høsting: Bærekraftig høsting i Norskehavet og tilstøtende økosystemer

HI-000623.jpg

Illustrasjonsfoto som viser makrell fangst fra toktet med ”Brennholm” og ”G.O. Sars”. Foto: Leif Nøttestad

Periode 01. januar 2019 - 31. desember 2023
Finansiert av Norges Forskningsråd (22,7 mill NOK) og Norges handels- og fiskeridepartementet (4,1 mill NOK)
Prosjektet ledes av Erik Askov Mousing & Per Arneberg

Prosjektet er sentralt for utvikling av kunnskapsbasert rådgivning for bærekraftig høsting og økosystembasert forvaltning av levende marine ressurser. 

Prosjektoppsummering

Prosjektet er sentralt for utvikling av kunnskapsbasert rådgivning for bærekraftig høsting og økosystembasert forvaltning av levende marine ressurser. Utviklingen mot en økosystemtilnærming i overvåking, forskning og rådgivning, gir store utfordringer når det gjelder data, metoder og systemer. Samtidig må dette tilpasses økosystemer i rask endring på grunn av klimaendringer. Fiskeriforvaltningen fokuserer i dag på å oppnå bærekraftig høsting av enkeltbestander og tar som regel ikke i betraktning de betydelige interaksjonene som skjer mellom kommersielle fiskebestander og andre sentrale komponenter i økosystemet. Det er heller ikke noe klart fokus på hvordan endring og variasjon i klima dette . Et skritt mot mer eksplisitt håndtering av disse interaksjonene og implisitte avveininger, krever mer kunnskap om trofiske interaksjoner og utvikling av relevante metoder. Prosjektet vil bidra med grunnleggende prosessforståelse og utvikling av metoder for å produsere vitenskapelig forskning som direkte støtter rådgivningsprosessene og dermed akselererer den langsiktige utviklingen mot økosystembasert forvaltning.

Prosjektet vil sette sammen informasjon fra et stort utvalg av datakilder, inkludert observasjoner fra nasjonale og internasjonale undersøkelsesprogrammer, merking og fangst-gjenfangstdata, kommersielle fiskeridata, data fra publisert vitenskapelig litteratur og generell økologisk teori. En rekke analytiske metoder vil bli utviklet og anvendt, fra statistisk modellering til mekanistiske, individbaserte økosystemmodeller. Sammen vil den oppnådde kunnskapen bli brukt til å utvikle et rammeverk for strategivurdering, med fokus på relevante økosysteminteraksjoner. Målet er å levere forskning som direkte støtter opp omkring forvaltningsbeslutninger i Norge og innenfor ICES-systemet.

Prosjektmål

Det overordnede målet er å oppnå en oppdatering av den kunnskapen som kreves for å implementere flerbestands- og økosystembasert fiskeriforvaltning av levende marine ressurser i et klimaperspektiv. Prosjektet vil fokusere på Norskehavet og samspill med Nordsjøen og kystøkosystemene. Prosjektet er delt inn i tre arbeidspakker: 1) Planktondynamikk; 2) Fordeling av pelagiske fisk og; 3) Trofiske interaksjoner og forvaltning.

Beskrivelse av arbeidspakker

Arbeidspakke 1: Planktondynamikk

Leder: Cecilie Thorsen Broms

Biomasse av dyreplankton har endret seg betydelig i Norskehavet de siste tiårene. Økt temperatur og endringer i havstrømmer påvirker fordeling, mengde og artssammensetning av dyreplankton, men de underliggende mekanismene som forårsaker endringene i Norskehavet er dårlig forstått. Dyreplanktonproduksjon er et mål på systemets totale bærekapasitet, og konsistent lave biomassenivåer av dyreplankton kan dempe kapasiteten til å produsere høyere i næringskjeden og dermed redusere mengden høstbare ressurser. Bedre kunnskap om dette er derfor viktig for å forstå endringer i hvordan pelagisk fisk  (makrell, sild og kolmule) er fordelt i Norskehavet og for å forstå overlevelse av fiskerlarver, samt for å bedre forstå og vurdere hvor mye raudåte som kan høstes bærekraftig i Norskehavet.

Mål: I arbeidspakke 1 fokuserer de viktigste forskningsspørsmålene på å utvide kunnskapen om 1) å identifisere og kvantifisere prosesser som påvirker dyreplanktonproduksjonen i Norskehavet og tilstøtende hav; 2) bestemme endringer i populasjonsdynamikken i dyreplankton og potensielle implikasjoner for Norskehavet; 3) etablere en protokoll for årlig estimering av den totale mengden av på dyreplankton.

Arbeidspakke 2: Fordelingen av pelagisk fisk

Leder: Aril Slotte

Fordelingen av flere pelagiske fisk har endret seg betydelig de siste tiårene. Dette  inkluderer økonomiske viktige arter som Nordøstatlantisk makrell og Norsk vårgytende sild. Endringene i fordelingen av fisk i Norskehavet er typisk forårsaket variasjon og endringer i klima og endringer i mengder og typer av dyreplankton. I tillegg kan andre faktorer som fiskens evner (til å svømme og hvordan energi brukes) og tilpasninger til migrasjoner mellom gyte-, fôrings- og overvintringsområder også spille en rolle. Hvordan fisken vandrer og fordeler seg i Norskehavet kan påvirke hvordan den er tilgjengelig for nasjonalt og internasjonalt fiskeri (tetthet, sonebesetting). Det kan også påvirke kvaliteten på bestandsmålene og andre mål som brukes i bestandsvurdering. Videre kan det påvirke i hvilken grad rovdyr og byttedyr forekommer sammen, og dermed også hele næringskjeden.
Mål: I arbeidspakke 2 er de viktigste forskningsspørsmålene å utvide kunnskapen om 1) fordelingen av pelagisk fisk i forhold til miljøforhold og dyreplanktondynamikk; 2) fordelingen av pelagisk fisk i forhold til fiskens biologi og økologi inkludert tilpasninger til migrasjoner og 3) forutsi migrasjonsmønstre og fordeling av pelagisk fisk ved hjelp av mekanistiske individbasert økosystemmodeller.

Arbeidspakke 3: Trofiske interaksjoner og forvaltning

Leder: Per Arneberg

Målet med økosystembasert fiskeriforvaltning er å bruke økosysteminformasjon for å forbedre forvaltningsrådene for fiskebestander og andre levende marine ressurser. I arbeidspakke 3 vil vi bruke resultater fra arbeidspakke 1 og 2, samt informasjon fra andre pågående prosjekter, til å utvikle et rammeverk for økosystembasert rådgivning som er relevant for forvaltning av de viktige pelagiske fiskebestander i Norskehavet. Dette vil følge opp behov som er identifisert for utvikling av flerbestands fiskeriforvaltning i Norskehavet (Huse m.fl., 2018, se “Relaterte lenker”). Hvis viktige sammenhenger mellom økosystemkomponenter og en fiskebestand er kjent, kan økosystembaserte råd utvikles gjennom å bruke denne kunnskapen til å, for eksempel, vurdere informasjon om innflytelse fra rovdyr, konkurrenter, generell produktivitet eller aspekter av variasjon i klima. I tillegg vil et bredere perspektiv på økosystemet som helhet bli utforsket med for å se etter tegn i utviklingen av økosystemet som gir grunn til bekymring, og som derfor bør vurderes i rådgivningsprosessen.

Dermed vil to parallelle linjer følges: en som spør om det er generelle faresignaler i økosystemet som kan være viktig å vurdere med henblikk på bæredyktig forvaltning, og en som stiller spørsmål om spesifikke forhold mellom økosystemkomponenter og pelagiske fiskebestander som er relevante for forvaltning av fiskebestandene.

Mål: I arbeidspakke 3 er de viktigste forskningsspørsmålene å utvide kunnskapen om 1) generelle faresignaler (miljømessige og/eller biologiske) som er relevante for forvaltningen; 2) kortsiktige klimaprognoser og; 3) utvikling av metoder for økosystemvurderinger. I tillegg vil spesifikke forhold undersøkes, inkludert 4a) makrellpredasjon på sildelarver; 4b) prosesser som påvirker produksjonen på lavere trofiske nivåer; 4c) konkurranse mellom viktige pelagiske bestander og 4d) potensielle implikasjoner av mesopelagisk høsting.