Gå til hovedinnhold

Dette satser HI på i 2021

Sjøsetter seildrone i Bergen

Seildroner er én av flere typer ubemannede farkoster HI har testet ut de siste årene. Satsningen på slike droner vil fortsette i 2021.

Fotograf: Erlend Astad Lorentzen / Havforskningsinstituttet

En seilskute proppfull av forskningsutstyr på jordomseiling, ubemannede droner og et helt spesielt trål-kamera er bare noe av det Havforskningsinstituttet satser på i det nye året.

– I tillegg til den løpende overvåkningsaktiviteten og rådgivningen vår, har vi veldig mye spennende på trappene i 2021, sier forskningsdirektør Geir Huse.

Her er noe av alt det nerdete, spennende og viktige som Havforskningsinstituttet satser på i år:

Jorden rundt med «Statsraaden»

I august legger «Statsraad Lehmkuhl» ut på jordomseiling. «One Ocean Expedition», som er navnet på ekspedisjonen, er en del av FNs tiår for havforskning.

Med om bord på seilasen, er HI. Skuten er nemlig proppfull av forskningsutstyr som skal gjøre målinger ute på de sju hav.

– Statsraaden er et forskningsskip in spe, sier Huse.

HI skal også lede etappen fra Havanna til New York, via Miami og Bahamas – midt i orkansesongen i desember.

Nye droner med stor rekkevidde

– Vi har spennende innkjøp av nye droner på gang, sier Huse.

I 2020 fikk HI muligheten til å omdisponere 75 millioner kroner til å kjøpe nye ubemannede droner, både AUV-er (under vann) og USV-er (på overflaten).

Instituttet holder nå på å anskaffe en 8 meter lang motordrevet drone med stor rekkevidde, som kan gå i opptil tre uker.

– Vi håper å kunne gjøre økt bruk av ubemannede farkoster fremover. Vi tenker også at de skal få en viktig rolle i overvåkningsarbeidet vårt, sier forskningsdirektøren.

Kajakdronen er utstyrt med ekkolodd for å lete etter fisk. (Foto: Geir Pedersen / Havforskningsinstituttet)

Skal telle krabber med undervannsdroner

I 2021 vil HI bruke noen undervannsdroner, AUV-er, til å telle krabber.

– Vi har to store bestander i nord: kongekrabbe langs kysten og snøkrabbe i Barentshavet. Disse bestandene er det utfordrende å overvåke, sier Huse.

Til nå har forskerne brukt trål og en slede som går på bunnen under tokt, men en AUV som ikke blir trukket av et fartøy vil kunne operere mye friere.

– Vi skal teste ut om det fungerer å la AUV-er sveve over bunnen og ta bilde av krabbene.

Droner og kunstig intelligens

Huse forteller at flere HI-forskere jobber med å koble sammen nye teknologier som maskinlæring og kunstig intelligens med ubemannede droner.

– Maskinlæring kan brukes på mange felt, ikke minst på automatisk tolking av ekkolodd-data som vi vil få fra overflatedroner. Der har vi veldig lovende resultater blant annet på tobis, og det jobbes mye med problemstillingen innen CRIMAC, sier forskningsdirektøren.

CRIMAC er et senter for forskningsdrevet innovasjon, som jobber med å forbedre og automatisere tolkningen av bilder fra moderne bredbåndsakustikk på forskningsfartøy og fiskebåter.

Tar bilder av fangsten i stedet for å fange den

HI-forskerne vil også fortsette å teste kameraboksen Deep Vision, som sitter i enden av trålen. Med den kan de ta bilde av fangsten, i stedet for å fange den.

– Hvis vi kan ta bilder i stedet for å ta fangsten opp på dekk, kan vi spare mye fisk og mye arbeid, sier Huse.

Under sommerens makrelltokt skal forskerne i Deep Vision-prosjektet teste ut om teknologien kan brukes til å gi riktig anslag på det som fanges i trålen, eller om den må utvikles mer.

Kameraboksene kan spare mye fisk og mye arbeid (Foto: Kjartan Mæstad / Havforskningsinstituttet)

Bygger toppmoderne kystfartøy

– Vi holder også på å anskaffe oss et nytt kystfartøy som skal operere i nord i samarbeid med Nord Universitet, sier Huse.

Det blir et 35 meter langt fartøy som skal kunne ha konteinere på bakdekket, og som kan utrustes for mange ulike typer oppdrag. Fartøyet blir også spesialbygget til å kunne håndtere ubemannede farkoster.

– Det blir et flott fartøy som kan operere langs hele kysten, ikke minst i nord, med sine åpne fjorder og utfordrende vær, sier forskningsdirektøren.

HI etablerer seg på Runde

Øyen Runde helt ytterst på Sunnmøre er kjent for å ha det eneste fuglefjellet i Sør-Norge og for å ligge ved et viktig havområde. Her finnes blant annet viktige gyteområder for sild og torsk. I tillegg er det et spennende sted å studere samspillet mellom tobis og sjøfugl, og tareskog-problemspillinger.

–  Derfor skal HI samarbeide enda tettere med Runde miljøsenter og vi skal engasjere flere av miljøsenterets forskere i pågående HI-prosjekter, sier Huse.

Når HI etablerer seg på Sunnmøre, blir dette den første forskningsstasjonen til instituttet mellom Tromsø og Matre utenfor Bergen.

HI skal engasjere flere av forskerne til miljøsenteret på Runde. (Foto: Runde miljøsenter)

Ønsker obligatorisk fangstprøvelotteri

–  Vi håper at fangstprøvelotteriet skal bli obligatorisk neste år, og at vi da får opp mot 100 prosent deltakelse fra fiskerne, sier Huse.

Fangstprøvelotteriet gir forskerne et representativt bilde av sammensetningen av norske fangster av pelagisk fisk, og kan brukes til mer enn bare bestandsrådgivning.

–  Vi sjekker nå makrellprøvene vi får inn gjennom fangstprøvelotteriet for kudoa-parasitten, som gjør at makrellen får en geléaktig konsistens. Det viser hvordan vi kan bruke systemet til mer enn bare alder- og lengde-målinger til bestandsrådgivningen, sier forskningsdirektøren.

Skal lete etter antibiotikaresistens i bergensbæsj

I 2021 skal HI-forskere i gang et nytt antibiotikaresistens-prosjekt i samarbeid med Bergen kommune og Universitetet i Bergen.

– Vi skal analysere kloakk fra flere anlegg i Bergen, sier forskningsdirektør Gro-Ingunn Hemre.

Forskerne vil bruke kloakkprøvene til å undersøke hvilke sykdomsfremkallende bakterier som finnes i kloakk, og om de er resistente mot antibiotika. Forskerne skal også lete etter gener som koder for resistens.

Et av målene med prosjektet er å utvikle et system for overvåkning av antibiotikaresistens i miljøet. Dette systemet vil være basert på indikatorgener, som forskerne vil lete etter under arbeidet med kloakkprøvene.

Kvernevik renseanlegg er et av renseanleggene i Bergen som forskerne vil få kloakkprøver fra. (Foto: Gunn Eklund Breisnes / Bergen kommune)

Mer data om næringsstoffer

HI skal også bygge ut Sjømatdatabasen med mye mer data om næringsstoffer.

– Vi har omfattende data på fremmedstoffer, men næringsstoffene har tidligere blitt nedprioritert, sier Hemre.

– For å kunne gi råd om samlet effekt av sjømat, er det viktig å ha det sammensatte bildet på tilstedeværelsen av både næringsstoffer og fremmedstoffer, legger hun til.

Fisk mot sult

På sjømatfronten skal HI-forskerne også ha større fokus på hvordan sjømat kan løse fremtidens mat- og helseutfordringer.

– Vi har blant annet flere prosjekter som undersøker næringsinnholdet i ulike fiskearter i Vest-Afrika. Mange av disse artene er fulle av viktige mineraler og vitaminer, spesielt når fisken spises hel, sier Hemre.

I dag er det rundt 800 millioner i verden som ikke har nok mat, og rundt 2 milliarder mennesker som har et kosthold med for lite mikronæringsstoffer, slik som for eksempel jod, vitamin A, sink og jern. En slik mangel på viktige vitaminer og mineraler kalles for skjult sult. Dette er ikke alltid like lett å se, men skjult sult kan gi varige og uopprettelige helseskader.